Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #1 Skrevet 15. august 2009 babyen min kommer snart. har termin om 18 dager!! min første baby, jeg skal bli mor for første gang, jeg og samboeren min skal bli en familie. jeg har ansvaret for et menneskeliv. en liten baby, min baby, vår baby. det er så rart å tenke på. endelig er det vår tur til å bli foreldre. gleder meg sånn, men er livredd for fødselen, er livredd for at det skal være noe galt med den lille. er det noen her som kan fortelle hvordan det var å se sin lille baby for første gang? hvordan det var å bli en familie og hvordan du og partneren din forandret dere?
Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #2 Skrevet 15. august 2009 Orker ikke ta hele historien, men nøyer meg med si at det var fantastisk på alle måter!
fjellgeita♀09 ♂10baby14 Skrevet 15. august 2009 #3 Skrevet 15. august 2009 Det er enda 56 dager til min termin, men jeg tenker akkurat det samme som deg. Jeg blir helt overveldet og forfjamset (om det går an å bruke et slikt ord) på samme tid. Jeg bare rister på hodet og tenker at det er helt absurd, samtidig som jeg smiler og adrenalinet bruser i blodet. Deilig følelse. Men fødselen er jeg også livredd for, men har klart å la være å tenke på den, så langt...
Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #4 Skrevet 15. august 2009 En venninne av meg fødte i går kveld, og jeg lå i sengen i natt og var misunnelig på dette første døgnet hun har med babyen. Jeg har fire barn og elsker babytiden, det å få dette varme, dunete barnet inntil seg. Et helt nytt lite menneske.. Det er til å få tårer i øynene av bare å tenke på det. Utslitt etter fødselen ligger en der i sykehussengen, gjerne på siden med denne lille kroppen inntil seg under dyna. Et av livets aller beste øyeblikk! Nå er yngte min 6 mnd gammel og i ferd med å avvikle nattammingen, jeg kommer til å savne det også. Er så hærlig å ligge der i mørket, i et helt stille hus, men denne lille kroppen liggende under dynen sin og amme. Men klart det er slitsomme dager også, det er skriking, dårlig søvn, kort lunte og irritasjon. Men i det store og det hele er det helt fantastisk
Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #5 Skrevet 15. august 2009 Hun som fødte i går har vel ikke et navn som begynner på A? Kjenner nemlig ei som fødte i går kveld!
Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #6 Skrevet 15. august 2009 Det var fantastisk å bli mamma og en liten familie, men ting ble forverra seg etterhvert. Alt er ikke bare enkelt, ble til slutt brudd mellom oss. Ville anbefale dere å gå på kurset Godt samliv, noe vi ikke gjorde. Kanskje det hadde hjulpet. Er litt tabu å ikke ha det bra etter å få barn, men sånn var det hos oss selv om vi elsket vår lille over alt på jord! http://www.godtsamliv.no/
Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #7 Skrevet 15. august 2009 Nei, hun har ikke et navn som begynner på A, er nok flere små babyer som fikk fødselsdagen sin i går
Anonym bruker Skrevet 15. august 2009 #8 Skrevet 15. august 2009 uff, var det pga barnet forholdet sprakk eller har det ligget i lufta lenge? er det ofte at man sliter i forholdet etter barnet har kommet?.. da tenker jeg på alt stresset og korte lunter osv? er jeg naiv når jeg tror at forholdet blir sterkere? dette er jo individuelt vil jeg tro.. er det noen flere som kan komme med historiene sine? HI
Nullstress;) Skrevet 15. august 2009 #9 Skrevet 15. august 2009 det var selvfølgelig fantastisk å få den lille gutten min opp til meg, men jeg kjente oxo at jeg ble litt "skuffet" over de følelsene jeg fikk... ikke missforstå, jeg hadde gledet meg masse, masse. det var kanskj det som gjorde at jeg gikk på en bitte liten smell. jeg gledet meg til å se barnet MITT, VÅRT, MIN sønn. jeg trodde jeg kjente han, viste hvem han var og hvordan har var. men da han kon, var det faktisk en person jeg aldri hadde møtt før... høres kanskje litt rart ut slik som jeg forklarer det, men det var det jeg følte. jeg syntes han var verdens vakreste lille gutt, og gleder var virkelig stor, men jeg kjente han jo ikke...... hadde ikke tenkt på det før jeg var i situasjonen. har termin om 5 dager nå, og forventningene mine er litt annerledes. nå tenker jeg ikke at jeg skal møte datteren min, som jeg kjenner og veit hvem er. jeg tenker at jeg endelig skal få bli kjent med den lille datteren min, lære meg å kjenne henne. og DET, det gleder jeg meg utrolig masse til!!! lykke til, gleden er større enn du aner uansett, og dere kommer til å kose dere masse. (selv om man til tider oxo føler at batteriet er heeelt tomt, men det lader seg fort igjen;) hehe)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå