Min fødsel 3 uker før tiden.

[Kortslutning]

Jenta ville vist ut litt før tiden hun.

Torsdag 6.aug gikk vannet kl 23.45. Det var bare å hoppe ut av senga og inn på badet. Ringte til føden og siden hodet var festet, pakket vi ferdig bagen og reise til sykehuset selv. Vi var inne 00.15 og ei jordmor kom og undersøkte meg. Hun satte på slik maskin man hører fosterlyden på, og alt så greit ut.

Kl 0030 kom den første rien, og det gikk jevnt og trutt. Vi fikk legge oss litt og prøve å få litt søvn. Dessverre var det umulig for meg å sove mellom riene, så jeg lå der å hørte på samboeren snorket:)

Kl 0500 var smertene så intense at jeg fikk lystgass. Det hjalp litt, men tror det hjalp mest psykisk. Jeg hadde da 2 cm åpning.

Kl 0700 ble riene enda verre og jeg hadde et helvete. Vi ble enige om at jeg skulle få epidural. Jeg hadde bare 4 cm åpning, og var kjempeskuffet.

Etter å ha ventet 3(!!!)lange timer på epiduralen kom de endelig å satt den. Dessverre funket den bare på de første 4 riene, så ble riene så vonde at jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre. Jordmor skjekket jevnt åpningen og klokka 12 var det endelig 9 cm åpning. Jeg fikk lov til å presse litt, og gjett om jeg gjorde. Kl 12.15 var det full åpning og nå begynte pressriene for fult. Det var en smerte som ikke kan beskrives!! Barnepleieren og samboeren min strevde med å holde beina mine.

I det fjerne hørte jeg at jordmor begynte å snakke om at fosteret hadde veldig lav hjertefrekvens. Jeg presset, men fikk ikke presset henne ut. Jeg fikk med meg at jordmor sa at nå SKAL hun ut. Samboeren min hvisket meg i øret at nå er hun snart ute, press en gang til. Akkurat da klipte jordmor meg(uten bedøvelse) og jeg skrek og presset som en helt.

Lille Hanna kom ut blå og slapp kl 1308. Jeg fikk henne på brystkassen en liten stund, så tok de henne for å gi henne litt oksygen.

Hun kom raskt tilbake, og jeg ble sydd.

Hanna veide 3270 og var 50 cm. Hun hadde hatt navlestrengen rundt halsen.

Jordmor fortalte meg i ettertid at grunnen til at jeg hadde så intense rier var at åpningen skjedde så fort. Derfor virket ikke epiduralen som den skulle heller. Jeg gikk fra 4 cm åpning til full åpning på 4 og en halv time.

 

Jeg har fått høre før jeg fødte at man glemmer smertene når man får ungen på brystkasse. Det er bare tull, man glemmer aldri smertene.. Men det er verdt det!!

[Lilli med småtrolla]

Wow! Jeg presste nesten med deg når jeg leste om fødselen din. Hehe.

Lykke til videre på ferden. Og gratulerer så mye med jenta di!

[h.hippo]

hehe.. Junior her er nå 3 år, og smertene er et veldig blekt minne..Husker jo at det gjorde vondt, men er like usikker på hva jeg møter denne gangen! Men en drøy uke etter fødsel husker du godt ja!

Gratulerer så masse, kos deg med den lille!