En lang historie om en liten jente

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Iris ble født torsdag 13. august kl 20.38, uke 28+3.

Vekt 1120 gram og lengde 36 cm. 25 cm hodeomkrets.

 

For en opplevelse, og alt gikk for fort. Jeg kjente små rier i 16-tiden og ga beskjed til mannen at noe kanskje skjedde, men at det kunne godt være falsk alarm som det jo har vært 2 ganger hittil. Han hentet heldigvis svigermor på vei fra barnehagen og kjørte de hjem til oss, og kom opp til meg. Vi skjønte fort at dette var ingenting å stoppe, men fikk likevel følelsen av at legene og jordmødrene mente vi hadde god tid og jeg var ikke enig. Jeg sa flere ganger at jeg har fått beskjed at jeg kommer til å føde fort, og riene var mye vondere enn sist. I 18-tida var ihvertfall jeg klar over at det ikke var noen vei tilbake. Jeg tenkte for meg selv at jeg aldri kom til å holde ut 12 timer med dette, de gikk i ett og jeg hang såvidt med i svingen. Såklart var det fullt på barneavdelingen (på tross av fagre løfter om at det aaaaaldri ville skje) så en ambulanse ble bestilt. Mannen min kjørte i forveien. Alt tok tid, de måtte hente papirer og vente på jordmor som skulle bli med etc. Riene kom så tett og heftig at jeg nesten ikke var ved bevissthet engang, prøve bare å puste mellom slagene og holdt meg fast. At de ikke skjønte hvor landet lå når jeg ikke klarte å svare kan man jo lure på, men de ble også overrasket over hvor fort det skjedde. Endelig kjørte vi avgårde og jeg kjente at det ikke var lenge igjen. Fikk en pressrie og prøvde alt jeg hadde å holde igjen. Jeg sa til jordmor at nå følder jeg, og hun sa at det så hun på meg, og hun skjønte hvor redd jeg var, ba meg å puste og holdt hånda mi. Så kom en pressrie til og jeg kjente at babyen bare kom ut, jeg kunne aldri holdt igjen den lille saken om jeg så hadde prøvd. Vi var midt mellom Riksen og Ullevål, helt surrealistisk.

 

Jordmor handlet raskt, hun hadde dratt av meg buksa og fisket frem den bitte lille babyen, la henne fort på magen min under genseren og beordret ambulansegutta til å finne varmetepper. De var utrolig treige, jeg tror ikke de skjønte hvor kritisk det var, så hun skrek til de at det var en veldig prematur baby og ting måtte skje nå, ba de om oksygen, men det kom aldri. Jeg så på den lille blå klumpen på magen min og trodde ikke hun levde, jeg så ingen bevegelse og kjente ingen pust. Alt raste, jeg trodde det var over og at det hadde endt på den verst tenkelige måten. Jeg holdt henne så tett jeg kunne men hun var så liten. Endelig var vi fremme, men det var ingen der til å ta imot oss. Jordmor ble mer og mer forbannet, hun så hvor redd jeg var og forsikret meg om at babyen pustet flere ganger. Jeg knakk sammen helt og ble nok litt hysterisk, skalv og gråt om hverandre. Det var vanskelig å tro at det faktisk skjedde sånn, og hvorfor kom det ingen?? Endelig trillet de oss inn hvor et team av mennesker kom løpende, de tok tak i babyen, kuttet fort navlestrengen og løp av gårde. De ropte til meg at hun pustet og da knakk jeg helt igjen. Hun levde! Endelig var hun i hendene på de som kunne redde henne. Så kom mannen min etter et par minutter og spurte hesblesende hvordan det gikk, jeg sa mellom hikst og tårer at jeg hadde født og han så ut som om vi hadde landa på månen. Gått glipp av det igjen! Vi ble trillet inn på et rom, jeg ble sjekket og fikk tatt en dusj etterhvert. Vi pratet masse om et som skjedde og kunne ikke helt tro at det hadde skjedd. Etter et par timer fikk vi gå opp og se babyen, og hun så mye bedre ut enn fryktet. På meg hadde hun vært blå og livløs, men nå var hun rød og livlig. Veldig veldig liten, og trenger en del hjelp, men absolutt full av gnist.

 

Nå er det halvannet døgn siden, og Iris er på nyfødt intensiven mens jeg er på observasjonspost. Det er veldig rart å være nybakt mor uten baby, jeg tusler rundt for meg selv og lurer litt på hva jeg skal gjøre. Pumper litt innimellom, og løper opp med det hver gang det er noen dråper å levere. Sover og spiser, men hver gang jeg lukker øynene så ser jeg det som skjedde i ambulansen, det tar nok litt tid å komme over den der. I morgen skal jeg over på hotellet, og da må jeg klare meg mer selv sier de, det er jo helt greit det. Jeg kan få dra hjem og slappe av litt av og til, kanskje legge Mia og spise middag med de enkelte kvelder, men hovedsakelig skal jeg nok være her så lenge Iris er innlagt, og det blir nok noen måneder.

 

I dag fikk jeg være med å skifte bleie. Tenk at noe så naturlig kan være så skummelt! Hun er den minste lille babyen jeg noen gang har vært borti, og å holde henne, sørge for at ingen av slangene i navelen eller ansiktet detter ut mens vi tar bort den lille bleia, det er helt sprøtt. Holdt den lille rumpa og da slappet hun faktisk av i hånda mi. Syklepleieren sa at hun roet seg mer hos mamma, og da ble jo jeg så glad. De har laget en liten rosa minnebok til henne, et par bilder og noen ord om hvordan hun kom til verden, og jeg har nok masse hormoner for jeg tutet i et kvarter da jeg fikk se den. De er utrolig flinke her, og jeg har full tillit til at de vil gjøre det beste for henne og jeg føler også at de tar godt vare på meg.

 

I natt og i dag får hun lysbehandling for høye bilirubinverdier, det er jo egentlig forventet. Ellers sier de at hun er en hissig liten frøken som fort sier ifra når hun er misfornøyd, og jeg sa at da var hun helt klart en av oss så det er bra! ;-) Hun er veldig ivrig på smokken, de har en bitteliten smokk som hun sutter på som bare det, også et godt tegn. I går holdt hun rundt tommelen min, så hardt at de små knokene ble hvite, og det var utrolig godt å kjenne litt kraft i den lille kroppen. Hun fekter litt mye med armer og bein, noe som er litt dumt for da bruker hun så mye energi, men de pakker henne godt inn og håper hun roer seg mer. Så det var litt om hvordan Iris kom til verden. Det blir sikkert både fine og tunge dager foran oss, men vi er jo optimister så vi tror det går bra. Tusen takk for alle meldinger og tanker i løpet av de siste ukene, de har holdt meg oppe mange ganger når jeg har følt meg langt nede og jeg er så glad for at jeg har så mange herlige mennesker rundt meg! :-)

 

Klem fra stolt mamma til 2 herlige jenter :-)

 

[Tussi og Maja]

Hei, så godt å høre fra deg! Sitter her og leser mens årene triller. Så utrolig tøfft dere har hatt det, og for et mareritt av en fødsel!! Men veldig fint å høre at hun er en sterk og bestemt dame (det hadde vi vel også trodd ut fra hvem hun slekter på ;-). Og ikke minst flott å høre at dere nå får god oppfølging og støtte på sykehuset.

 

Skjønner at det kan være vanskelig å slappe av og lukke øynene uten at bildene av ambulanse-turen og fødselen kommer. Det er vel helt naturlig. Og den beste måten å komme seg etter en slik episode er vel å gå gjennom det gang på gang og å snakke om det. Sikkert lurt å be om å snakke med de som jobber på sykehuset, og kanskje også med jordmora som var med. Jeg hadde en samtale med jordmora noen dager etter Majas fødsel, og jeg synes det var veldig godt.

 

Håper dere nå får en rolig tid med god oppfølging og god fremgang for lille Iris. Flott navn til den lille, skjønne og sterke jenta!

 

Stor gratulasjonsklem og masse lykke-ønskninger!

[Millapril]

For en opplevelse dere har vært igjennom! Tårene triller og jeg føler virkelig med deg! Er så utrolig glad for at det gikk så bra som det tross alt gikk og at vesla virker som en skikkelig tøffing!

 

Som jeg har sagt før; man kan si hva man vil om Ullevål, men akkurat denne barneintensiven er virkelig super! Vi fikk god hjelp til alt fra amming til tilbud om samtale når ting var tungt. De er svært omsorgsfulle for både mor og barn og viser forståelse.

 

Skjønner godt at det er mye for dere å bearbeide og sikkert en helt merkelig opplevelse å ha en så liten baby å skifte på! Tenk disse store 12 kilos ++ som vi herjer med til vanlig!

 

Synes dere er utrolig tøffe og det er imponerende hvordan dere holder humøret oppe! Det vil nok lette en veldig annerledes hverdag fremover.

 

Vi gleder oss til å se den lille. Har jo sett bildene og hun er jo virkelig nydelig! Flott navn dere har valgt også!

 

Vi ønsker dere alt godt fremover og vi sender over varme tanker til alle 4! Gratulerer så mye igjen og igjen!

 

Klemmer fra oss

 

[Lykkebarn og Mathilde]

Kjære Sanasol.

 

Dette var en tøff historie å lese og jeg kjenner også at tårene triller. Helt utrolig tøff fødsel og jeg forstår veldig godt at det vil ta tid å bearbeide. opplevelsen. Helt utrolig at mannen din ikke har fått vært med på noen av dem.

Godt at du føler deg trygg for oppfølgingen og at dere får god hjelp.

Når du får muligheten til litt fri etter hvert vil jeg anbefale at du gjør det. I tida dere er på sykehuset er jo avlastningen der. Jeg husker at et par timer utenfor sykehuset var skikkelig frihet.

Iris er et fantastisk navn oh hun er jo en skikkelig fighter. Vi gleder oss til oppdateringer og flere bilder.

Gratulerer til dere alle og ikke minst til Mia som allerede nå har blitt storesøster. Mange varme klemmer fra oss.

[Samsyn, Camilla og Therese]

Å herreminhatt for en histore og fødsel....tårene triller :-)

Kan ikke i min villeste fantasi forestille meg hvordan det må ha vært for deg! Håper du har noen som du kan prate med og bearbeide inntrykkene dine, for de må være mange!

 

Utrolig å høre om hvor sterk Iris er og ikke minst du er! Hun er nok en liten fighter som mamma og storesøster tenker jeg :-)

Og så bra at hun sier ifra når det er noe hun ikke liker, det er jo et supert tegn :-)

 

Og så utrolig nydelig hun er på bildene! Titter stadig på dem og er like fasinert hver gang :-)

 

Gratulerer nok en gang som 2 barns mamma :-)

 

Stor Klem fra oss!!!

[Två små trollungar]

Tårene triller her også...

 

Så flott at alt gikk bra til slutt, selv om det må ha vært helt grusomt der i ambulansen...

 

Veldig godt å høre at lille Iris er en sterk liten jente med masse egne meninger midt opp i alt.

 

Masse gratulasjoner til dere allesammen!

[Två små trollungar]

Glemte å si at jeg har fått nytt nick...

 

Hilsen

Linda, Amanda og Emelie

[smurfen :o)]

Dette var en sterk historie og lese, tårene triller.. Så godt og høre at alt går bra med lille Iris, hun virker som en skikkelig Fighter, så dette går nok bra. Det er fint og høre at hun får den beste behandlingen på sykehuset og at de tar godt vare på deg også. Jeg syns du skal dra hjem litt når du har mulighet, det kan være godt for deg og komme litt bort fra sykehuset og være sammen med Din kjære og Mia, for det kan være veldig tøft og være hele tiden på sykehuset.

Gratulerer så mye med den lille jenta di!

 

Klem fra Hilde og Adrian

[måken og vesla]

Gratulerer så mye med lille Iris!

 

Det var utrolig sterkt å lese om hvordan det skjedde. Jeg ble ganske satt ut. Men det virker lovende at hun er en skikkelig fighter!!

 

Veldig bra å høre at både Iris og du nå endelig får god oppfølging på sykehuset :-)

 

Lykke til videre. Pass på å ta noen turer ut fra sykehuset når du kan, det kan bli tøft å være der i månedsvis.

[Gjest]

Jeg skulle jo aldri gått inn på disse sidene mens jeg var på jobben. Jeg visste jo at jeg kom til å tute! - det har jeg gjort 3 ganger denne helgen. Først når jeg ble fortalt at Iris var født, og begge meldingene som ble lagt ut her med oppdatert informasjon... Herlighet - snakk om å være hormonbombe - og det UTEN å være gravid... Lurer på hvordan dere som har babyen i magen tar det da...

 

Men, nok om meg. Gratulerer Sanasol med det lille vidunderet ditt. Og vi har lyset tent hver kveld for lille Iris nå. LilleM tente dåpslyset sitt igjen på torsdag, for babyen i magen, uten å vite at hun faktisk var i ferd med å komme til verden..

 

Veldig godt å høre at du er sterk og har troen på at legene og sykepleierne tar godt vare på henne.. En god venninde av meg er barnelege på Ullevåll, og jeg snakket med henne på lørdag og sa at de måtte stelle veldig pent med deg og den lille! Hun lovte å videresende budskapet til alle sine kollegaer ;o)

 

Husk at vi tenker på deg masse! Og satser på at lille Iris blir en stor og sterk ung dame, som blir skrevet ut av sykehuset i rekordfart!

[Rødtopp75 og to små]

Tusen takk for at du vil dele din historie med oss. Sitter og leser og stortuter om hverandre.

 

Så bra at det ser ut til å gå OK med dere nå og at du fikk en super jordmor. De andre omstendighetene rundt fødselen hørtes helt forferdelige ut. Det er rart de ikke forsto alvoret bedre og hørte mer på deg når du sa klart fra at ting skjedde.

 

Lykke til videre og stor klem fra oss .

[Bellen^2]

Uff, jeg tuter like mye hver gang jeg leser historien din jeg. Først av alt det vanskelige dere måtte gjennom og så av glede for at det gikk så bra. Tusen takk for at du deler med oss:) Iris er et herlig navn, jeg husker jeg bet meg merke i det da du nevnte det på et av treffene. Dessuten heter favorittsangen min det samme (av Goo Goo Dolls)

 

Nå håper jeg dere får litt ro og fred og bare får tid til å nyte hverandre.

 

Store gratulasjonsklemmer fra hele Bell familien!

 

[Solstråle72]

En rørende historie...tårene triller her også!

Det var i allefall godt det gikk bra til slutt, men unner deg ikke opplevelsen du hadde i ambulansen. Det tar nok litt tid å bearbeide.

 

Nå gleder vi oss bare over at Iris er en sterk og god jente som har klart seg fint gjennom den første uken. Så håper vi sykepleierne tar godt vare på henne og at hun snart blir sterk nok til å komme hjem.

 

Og jeg syns også Iris var et nydelig navn :-)

 

Mange gratulasjonsklemmer fra oss