Dødssynd å ikke være sosial

[Anonym bruker]

Har lagt merke til at det er veldig tubu å ikke ha spesielt mye venner eller et stort nettverk. Synes det er litt sårende, for mennesker blir bedømt utfra hvor mange venner de har.

Selv har jeg alltid hatt få og gode venner, men har alltid savnet et større nettverk - men klarer ikke å slippe folk innpå.

HVorfor er det blitt slik?

[Anonym bruker]

har ingen jeg.. bare lett bekjente..

[Anonym bruker]

Jeg har mamma og pappa, og så bekjente/naboer.

 

Sørgelig;) Jeg nærmer meg 40..... hehe...

 

Det er ikke så galt, for jeg har valgt det slik selv. Og trives med dette. Ikke alle har det store behovet for mange venner. En tror alle har dette behovet for stor vennekrets, fordi det er det "reklamen" sier en bør.

[duracellmamma]

Jeg har ikke stor vennekrets men mange bekjente, og trives med det:-)

[Sjefsmegga]

Har had et stort nettverk, som ble tynna ut pga hverdagens utfordringer, det var da jeg oppdaga hvem de virkelige vennene var. Grei lærdom, og helt ærlig så savner jeg ikke det store nettverket jeg hadde.

 

Siste tida så har ting tatt seg opp, fått konktakt igjen med gamle kjente. Det hjelper å komme seg ut, men alt til sin tid også. Ikke alle faser i livet man har anledning og krefter til å peie kontaktnettverket like godt.

[Anonym bruker]

Jeg hadde et passe stort nettverk men så reiste jeg bort for å studere og bodde vekke i 7 år. Dro hjem 3-4 ganger i året men det var bare for en langhelg for eksempel, og en rakk ikke å presse inn mer enn familie og de nærmeste vennene på den korte tiden.

 

Det samme med jula, masse familiebesøk og lite tid til venner. Og i sommerferien var alle andre vekke når vi var hjemme, he he.

 

Så det er kun de nærmeste vennene våre vi har kontakt med. Jeg har èn svært nær venninne, èn nesten like nær og èn god venninne men som ikke er like nær som de andre. Vi er alle gode venner og kan like gjerne samles vi fire som to og to.

 

Jeg føler ikke at jeg trenger flere venner enn disse, for flere vennskap har jeg ikke tid til å pleie! Jeg har flere bekjente, sånne som jeg stopper og prater med om jeg treffer de. Men det er kun de nære venninnene mine jeg har kontakt med på ukentlig basis og treffer med jevne mellomrom.

[Anonym bruker]

har 1 vennine. det dumme er jo at hun bor ein anna plass og studere så jeg ser henne ikke så ofte + jeg kunne tenkt meg venner med barn nå som jeg har barn selv.. syns ikke man trenger mange venner, det er dei få gode som teller.

[Anonym bruker]

Få og gode (virkelig GODE) venner er i mine øyne en mye større rikdom enn enn haugevis med "bekjente" og et stort "nettverk". Tror du finner mer ensomhet hos mange slike enn hos dem som har få, men gode venner.

 

Selv følger vi begge prinsippene: Kresenhet i valg av venner, slett ikke alle er verdt å bruke tid på. 100 % lojalitet mot gode venner. Og flittig pleie av disse vennskapene, vennskap kan lett dø om de ikke pleies. Men å pleie vennskap krever tid. Du kan ikke pleie 500 vennskap, i alle fall ikke om du også skal ha gjort noe annet. Så bekjentskaper bruker vi ikke tid på å pleie, de tar vi som det kommer. Bland betjentskaper er det imidlertid alltid en mulighet for at det utperer seg en potensiell venn. Viser det seg å være tilfelle er det på tide å pleie et vennskap.

 

Men betingelsen for at et godt vennskap skal modnes er at du slipper folk innpå. Ikke fra dag 1, men veien fra "flyktig bekjent" til "god venn" går faktisk gjennom å lære hverandre å kjenne. Det gjør man ikke uten at man slipper innpå hverandre. Så det at du har gode venner (om dette er GODE venner) tyder da på at du kan slippe folk innpå. Men du behøver ikke gjøre det første kvelden du møter en potensiell ny venn. Vennskap skal modnes. Og sakte modning gir oftest best frukt.

 

Hvordan ANDRE bedømmer har jeg aldri hatt fokus på. Det er JEG, ikke DE som skal leve mitt liv.

[Anonym bruker]

Hvis man blir boende på hjemstedet sitt og har masse familie i nærheten, trenger man kanskje ikke så mange venner/stort nettverk. Jeg er en av de mange som flyttet til en by langt borte for å studere, og har blitt boende her. I løpet av studietiden fikk jeg flere nære venner og mange gode bekjentskapet. Disse vennene er en berikelse i mitt liv, og mange av dem er gudforeldre til mine barn. På den måten har vi og ungene et godt nettverk her vi bor. I tillegg er jeg engasjert i mange ting i mitt nærmiljø, noe som betyr at jeg har fått flere bekjentskaper/venner i voksen alder. Er verldig glad for det.

[Anonym bruker]

Det er jo viktig for barna at de sosialiseres med andre voksne og barn, og det er vel først og fremst derfor jeg synes det er dumt at jeg ikke er mer sosial. En skaper jo litt usosiale barn på den måten. Jeg jobber med å være mer åpen. Få og nære venner har jeg, men jeg trenger en mer overfladisk nettverk som også er viktig.