min fødselhistorie

[baby ønskes]

Jeg skulle settes igang 12 dager etter terminen. Vi dro på sykehuset den morgenen. Tok ctgregistrering og fikk modningspille. Dro hjem og skulle komme tilbake kl 15 for kontroll, ctg og ny modningspille. Kl 3 hadde det begynt å skje litt med modningen, og skulle komme tilbake litt før 21. Da dro vi bare hjem igjen. Kl 20 begynte jeg å bli ganske urolig og sterke menssmerter. Dro da nedvover til sykehuset. tok en ny kontroll og fikk ny pille. Det var enda ingen åpning, men like etterpå(nærmere 22) begynte riene. De var ganske kraftige og vonde. Ble da flyttet på fødestua. Hadde plustselig kraftige og vonde rier, men det var desverre ingen åpning med en gang. JOrdmora forklarte at det var stromrier og at de fikk man ofte hvis man ble satt i gang. Ble litt skuffa men ikke lenge etterpå hadde jeg åpning og hadde "fin" fremdrift mot full åpning. Jeg sverga til lystgass og det fungerte bra for meg. Ellers prøvde jeg akupunktur som også fungerte og rispose i korsryggen. Mannen min var flink til å massere også da:)

 

Etterhvert var det klart for å begynne å presse og jeg pressa i vei. Etter en time hadde babyen enda ikke kommet ut og lege ble tilkalt. Han vurderte å prøve med sugekopp men heller ikke da fikk de ikk babyen min ut. En annen lege(overlegen) ble også tilkalt og han prøvde men det gikk ikke. Det ble da bestemt at det ble keisersnitt. Årsaken til at babyen ikke kom ut "den "rette" veien var at hun hadde snudd seg med hodet opp eller noe sånt slik at det ble for trangt slik hodet stod. Babyen viste ingen tegn på stress og derfor var det ikke noe krisestemning. Legene og de andre som var der virket rolig og så ut til å ha kontroll på situajsjonen. Det verste var da tiden frem til de fikk satt spinalbedøvelsen. Jeg hadde fortsatt pressrier og jeg pressa max for å komme meg igjennom dem. Jeg følte at personalet aldri ble ferdig med å ordne seg klar til operasjonen og jeg følte at jeg holdt på å presse ut babyen der på operasjonsbordet eller hvor jeg enn var. Til slutt fikk jeg spinalbedøvelse og alt ble så mye mye bedre.

 

Bedøvelsen virka med en gang og de fikk henta ut jenta mi. Mannen min var selvsagt der kledd i grønn klær og han fikk klippet av navlestrengen. Selve operasjonen var en FIN opplevelse der personalet så ut til å prøve å gjøre det til noe fint. Alle sa gratulere og smilte. Legen sa i ettertid at babyen sikkert hadde kommet ut på "rett måte"hvis man hadde holdt på lenger, men at det er begrensa hvor lenge man skal holde på, og at jeg jo var ganske sliten.

 

Jeg har hatt litt vondt i etterkant av keisersnittet men det er virkelig verdt det!

Dette er ikke ment som en skremselhistorie, ettersom jeg ikke opplevde situasjonen som noe skremmende. De stormriene jeg fikk varte i svært kort tid og og det var den "eneste" bivirkningen" jeg hadde av å bli satt i gang.

[trøndermamman87]

Gratulerer så mye med gullet

[ღella09ღHarfødtღ]

Gratulerer så masse med jenta di=) Lykke til videre=)

[Heidi <3]

gratulere så masse!! bra at alt gikk bra!!

[ormeynglet]

Gratulerer så mye med jenta di:)

[h.hippo]

Gratulerer så masse, nyt livet med jentungen!