dere som fikk ris

[Anonym bruker]

Måtte dere ta av buksa og trusa selv?

Hvordan var stemningen mellom deg og mor eller far som hadde gitt ris etterpå, snakket dere helt vanlig sammen ettrpå?

[Anonym bruker]

Ja og nei.

Ydmyket, skamfull og lei meg så gikk jeg inn på soverommet frivillig og var der resten av dagen/kvelden.

 

Har vel ikke tatt noe skade av det, men det er ikke noe fint barndomsminne og aldri, aldri, aldri!!!!! om barna mine får ris.

 

Men nå er det uansett ulovlig, heldigvis.

[Anonym bruker]

Tror jeg bare har fått ris 1 gang, som jeg husker, og det var av pappa. Var ganske liten, og tror nok det var tre slag utenpå klærne. Pappa gjorde det heldigvis aldri igjen. Har en mistanke at han fikk noe inni helvete med kjeft av mamma, og det var nok grunnen til at det aldri gjentok seg:) Kjenner jeg meg selv rett, snakket jeg nok ikke med han på noen dager etterpå-

[Anonym bruker]

Husker jeg fikk ris noen ganger og at det gjorde vondt ;-) Noen av gangene husker jeg veldig godt at jeg fortjente det, for jeg var til tider skikkelig rampete. Det var pappa som gjorde det. Han tok av meg bukse/truse for det ville ikke jeg gjøre. Han truet også med bjørkeris hvis jeg gjorde den samme ugjerningen en gang til, men det turde jeg ikke. Fungerte med andre ord fint på meg, og jeg hadde ris på blanke messingen i bakhodet når jeg vurderte noe faenskap husker jeg ;-) Skulle gjerne gitt mine barn ris på rompa under gitte omstendigheter, men det er dessverre ikke lov lenger.... De har ikke vært så uskikkelige enda heller da. Jeg har verdens beste forhold til min far og har alltid hatt det.

[Anonym bruker]

Jeg og min bror fikk ris og vi måtte aldri kle av oss. Snakket vel vanlig etterpå... Hater tanken på at foreldrene mine gjorde slo oss, og skal ALDRI gjøre det mot mitt barn.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ris på bare messingen en eneste gang i barndommen. Tok ikke skade av den ene gangen.

[Anonym bruker]

Jeg fikk ikke ris, men ble "fiket til" i ansiktet. Jeg lar det gå for det samme, siden det ikke akkurat er alvorlig mishandling det er snakk om, men fysisk straff som ikke er meningen skal gjøre så vondt.

 

Det var pappa som ga meg det, mamma var helt i mot. Vi hadde et utrolig dårlig forhold (første gangen han fiket til meg var jeg tretten, siste gangen var jeg 16 og foreldrene mine skilt). I disse tre årene snakket jeg nesten ikke med pappaen min. Bare når jeg absolutt måtte. Selv om det ikke gjorde så vondt med disse "fikene" så hatet jeg han for at han ikke klarte å snakke med meg i stedet. Vi hadde et utrolig dårlig forhold helt til mamma og pappa skilte seg, jeg ble større og fikk utvidet grensene mine og han sluttet å røre meg når han var sint.

 

Nå har meg og pappa et kjempe godt forhold og jeg er uendelig glad i han. Men etter mine egne erfaringer på hvordan det oppleves og hvor nedverdigende det er når en som er større enn deg slår, vil jeg aldri i det hele tatt røre mitt eget barn, uansett hvor sint jeg blir.

Man kan jo snu på det og spørre seg om det er akseptabelt at mannen din fiker til deg eller riser deg når han er sint på deg for noe.. Det går på det samme.

[Anonym bruker]

Jeg er litt sjokka over at det er folk her inne som har fått ris av sine foreldre, trodde det hørte urtiden til.

 

Ser flere skriver at nå er det jo forbudt, men det har da vitterlig vært forbudt med fysisk avstraffelse av barn siden 1972 her i landet. Hvor gamle er dere egentlig?

 

Jeg er over 40 år, men vet ikke om noen av mine barndomsvenner som fikk ris eller juling - trodde virkelig ikke det var vanlig. Husker godt at det var mye skriverier om pastor Bratterud som slo barna sine, men det var jo oppsiktsvekkende (var vel på 80-tallet en gang).

 

Så naiv kan man altså være.

[Anonym bruker]

Nei, ble det forbudt så tidlig? Jeg mener å huske at det ble forbudt rundt 80-åra en gang. Et lite stykke inn i 80-åra, faktisk.

 

For jeg fikk ris på rumpa. Satt som en sinnatagg på badekarkanten, og pønsket ut hevnen hver eneste gang. Jeg var sååååå sint for det der. alltid var det pappa, men mamma jattet med. ville bare ikke gjøre det selv. Alltid; "vent til pappa kommer hjem".

 

Da min lillebror ble behandlet på samme måte, så husker jeg at loven var kommet. Og da var vi godt inn i 80-årene. Da ga jeg beskjed til min far, og han hadde egentlig ikke noe valg. For da var ikke jeg liten lenger, og kunne faktisk ta igjen, også for å forsvare min bror.

 

Det gikk ellers mange år før vi fikk et normalt forhold, selv om mine barndomsminner om pappa er meget gode:)

[Anonym bruker]

Nei.

Grusom. Var det jævligste jeg visste. Snakket ikke vanlig sammen etterpå, nei.

Husker han truet med belte. Mener han slo med det EN gang eller noe. Men det var uansett fælt. Var så redd.

[Gjest ✿biss med twins✿]

Nei.

Stemningen mellom meg og pappa var dårlig uansett, så det gjorde ingen forskjell. Jeg ble slått med belte fire-fem ganger..Det gjorde ikke så vondt, jeg ble mest veldig sint.

[FlightlessBird]

Han tok vel av buksa og trusa, jeg prøvde det jeg kunne å beholde de på! "Glemte" vel ganske fort etterpå... Var vel ganske vandt til å måtte gjøre det! Husker det svei når han slo, men ikke sånn at det ble blåmerker! Kommer ALDRI til å gjøre dette med mine barn! Jeg er født i 84, men aner ikke om det var lov eller ikke da... Var ikke noe jeg snakka med noen om hvertfall. Var vel flaut synes jeg!

[Anonym bruker]

jeg og mine søsken la oss nesten frivlillig med bena opp, tror ikke vi kledde av oss, husker faktisk åssen "det skjedde". Men vi fikk ris på rompa alle sammen om vi gjorde noen ugang, vi hadde merker etterpå noen timer, men ingen av oss har tatt skade av det. Gav seg vel da jeg var 8 år.

Alle vi har hatt en veldig fin barndom, og ingen skade er tatt pga det.

 

Det var jo aldri så hardt at det ble alvorlig, selv om vi "kjente" det.