Jeg sliter med svigers... :(

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk ikke trodd det, men etter jeg ble mamma for første gang for noen måneder siden sliter jeg skikkelig med svigers, som jeg egentlig alltid har hatt et godt forhold til.

 

Barna deres er adopterte, og av ulike grunner er det, i hvert fall på en god stund, bare vi som kommer til å få barn. De har jo ikke opplevd spebarnsperioden selv, så jeg lot dem få ta del i mye i starten, men de kjente ikke sin begrensning og var her altfor mye, og nå føler jeg at jeg aldri fikk tid til å finne ut av den nye tilværelsen, bare jeg, mannen og barnet vårt. De styrer fortsatt altfor mye med den lille, og diskuterer hvem som skal få holde mest og sånt. Svigermor skal også gi meg råd hele tiden, men jeg er voksen og oppegående og klarer å spørre om råd om jeg trenger (dessverre er det ikke svigermor jeg ville spurt først, siden hun aldri har hatt en nyfødt).. Jeg vet at de bare mener det vel, men de irriterer meg bare mer og mer.

 

I tillegg respekterer de ikke hvilket besteforeldrebegrep (bestemor/bestefar) jeg ønsker å bruke, men siden det er flere barn i min slekt ønsker jeg å bruke det samme begrepene på mine foreldre for alle barnebarna der. Jeg sa det allerede på sykehuset, men de bruker konsekvent det de vil ha, og mannen melder seg bare ut av hele greia, og har ikke orket å ta opp saken med dem (enda jeg har spurt ham om det... får vel bare mase på ham).

 

Er det bare jeg som er urimelig, eller er dette vanlig "svigers"-problematikk som jeg ikke har grunn til å reagere på? Og hva burde jeg gjøre, for dette ødelegger gleden min med å ha et lite barn, og er slett ikke sånn jeg ønsket at ting skulle bli.

[Anonym bruker]

huff det er ikke så lett med svigers.

 

Jeg syns du skal bruke navna som du vil, det er DU som bestemmer over ditt barn. Gi dem kort, osv med "bestemor" & "bestefar", brik dine grep DU vil bruke.

 

Og hvis de ikke gor seg etter en stund, så si fra, at når barnet blir større blir det forvirring hvis hjemme i huset sitt blir "bestemor" kalt "bestemor" og i dems hus er det "farmor".

 

Ikke lett for deg. Behold gleden din

 

Gratulerer med barn forresten.

[Anonym bruker]

Når det gjelder hva besteforeldren skal hete til barnet, syns jeg faktisk at det må besteforledrene få bestemme selv. Er selv bestemor for sønnene til dattera mi, foreldrene der likte best at jeg skule hete mormor-men jeg fikk selv bestemme,-og valgte da bestemor. For meg var det unaturlig å hete mormor, men kjempekoselig å hete bestemor. Dette ble med en gang respektert fra foreldrene, og jeg ble dermed bestemor. BEsteforeldrene på fars side fikk også bestemme selv- og de er derfor farmor og bestefar. enkelt og greit.

[Anonym bruker]

Hvorfor skal besteforeldrene få bestemme hva de skal hete? Det er vel ikke de det handler om, men barnet og hva som er mest praktisk.

 

HI burde flexe litt muskler her, og sørge for at mannen blir involvert og er på parti med henne. Det er viktig!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke du skal flexe muskler her, dette er tross alt en "liten" sak (om enn irriterende) i det store og hele. Nei, velg dine kamper med omhu sier jeg, svelg en kamel eller to og behold familiefreden....det tjener nok både du, mannen, barnet og ikke minst svigerforeldrene dine på.

[Anonym bruker]

16:21: De må si fra om dette, ellers fortsetter det bare.

[Anonym bruker]

De har jo sagt fra, men de velger å overhøre...greit det er irriterende, men er det noe å krangle om? Er det virkelig så viktig hva barnet kaller besteforeldrene sine?

 

Hun sier jo også at hun vet de mener det vel....jeg vil tippe at de roer seg ned etter hvert..

[Anonym bruker]

Ang. navnet på besteforeldrene så syns jeg det er noe de kan få bestemme selv.

 

Hva som er enklest for barnet? Barnet vil jo bare si det som blir brukt uansett.

 

Mamman min vil bli kalt mormor, og ikke bestemor. Det kunne aldri falt meg inn og si at hun SKAL være bestemor!

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg syns du skal ta en prat med svigerforeldrene om det som plager deg. Men vær ydmyk når fremlegger problemet. Start samtalen med "jeg føler..." og for all del ikke med "dere gjør...".

 

Men når det gjelder hvilket begrep de vil bruke på seg selv synes jeg virkelig at de skal få bestemme. Hva så om svigerforeldrene heter bestemor/-far og dine foreldre også heter det?

Det er ikke deg det handler om her, så denne kampen syns jeg at du skal la ligge..

[Anonym bruker]

Jeg og mannen ville at mine foreldre skulle være bestemor og bestefal og hans foreldre farmor og farfor. Det var dette vi begge var vant med fra vi var små.

Men hans foreldre ville ikke høre på det og kalte seg selv bestemor og bestefar. Dette irriterte med voldsomt i starten, men så tenkte jeg at de får bare holde på. Så nå har vi to sett som kaller seg det samme men med stedsnavnet bak.

[Anonym bruker]

Mange som av en eller annen grunn ikke liker "farmor" og "farfar", de synes visst det høres strengere ut.. jeg synes nå selv det er helt greit. Men mine svigerforeldre forkastet også farmor og farfar, og ville hete bestemor og bestefar.

[Anonym bruker]

Hva besteforeldrene skal kalles er vel strengt talt besteforeldrenes sak. Det er jo DE som blir nødt til å leve med det, og dersom de ikke er fortrolige med det du hadde tenkt, så må de få lov til å velge seg noe annet. Mine barn må forholde seg til farmor og farfar på den ene siden, og bestemor og bestefar på den andre siden. Mine foreldre var rett og slett ikke fortrolige med å være mormor og morfar, for de betgnelsene ble ikke brukt der de vokste opp. Og den avgjørelsen var det ikke opp til meg og mannen min å legge oss opp i. Så ja, jeg synes du er litt urimelig på det området.

 

Når det gjelder svigerforeldrense innblanding ellers, så prøv å vær litt overbærende med de. Selv om de ikke har hatt helt små barn selv, så betyr ikke det at de ikke kan ha noe fornuftig å komme med. Det er altfor lett å avfeie de på det grunnlaget. Men du skal ha lov til å sette begrensninger når du føler at de prøver å undergrave deg. Bare ikke gjør den feilen at du blir uvenn med dine svigerforeldre pga bagateller. Selv om det er ditt barn det er snakk om, så er det rom for flere omsorgspersoner i et barns liv. Mange mødre blir litt "løvinner" når det er snakk om barna, og blir nærmest sjalu på andre som ønsker/prøver å skape seg en rolle i barnets liv. Og det fører dessverre ofte til "svigerforeldreproblemer" fordi mammaen ikke vil slippe andre til dersom hun selv ikke får legge alle premissene! Nå skal ikke jeg overanalysere ditt "problem", men jeg vil bare si at det er fort gjort å lage problemer der hvor det egentlig ikke trenger å være noe problem.

[Anonym bruker]

Besteforeldrene kan kalle seg hva de vil, så kan hi og mannen kalle dem hva de vil. Dermed blir forvirringen total!

[Anonym bruker]

Ser at det er besteforeldrebegrepene som folk har hengt seg opp i her, ja... og saken hadde vært grei den, om ikke det hadde betydd at vi ender opp med 2 bestefar, og at svigers selv spurte om det på sykehuset, men ikke respekterer det som ble sagt.

 

Og når det gjelder å få råd, så hadde jeg ikke likt at noen andre skulle gi meg råd hele tiden heller, men den eneste som gjør det er svigermor. I starten fikk jeg inntrykket av at jeg liksom ikke fikset å være mor siden jeg hele tiden måtte få beskjed om ting (om det kommer opp naturlig i en samtale er det selvfølgelig helt greit, men det er ofte ikke sånn det har vært), og da blir det litt sårt.

 

Men greit å lese hva andre mener, så får jeg håpe at jeg klarer å irritere meg litt mindre over væremåten deres etterhvert.

 

HI