Huff, har litt vondt av en gutt på 9/10 mnd

[Gjest Mammamoms]

Det virker som om foreldrene bare tar foreldrerollen 14 timer i døgnet nå, i stede for 24.

 

Gutten har sovet på foreldrenes soverom, og har blitt ammet opp til flere ganger på natta. Og så, plutselig en natt ble han lagt på eget rom, får ikke pupp, og det som opprører meg; de går ikke inn til ham i det hele tatt i løpet av natta. Selv om han gråter eller skriker går de ikke inn!!

 

Stakkars gutt, for en overgang!!

Jeg får så vondt av ham.....

[Brillefint - Jadda!]

Stakkars:(

[stinen ♀ ♂ ♂]

Uff da:(

 

Hvis man ikke går inn til gråtende barn i det hele tatt kan de bli utrygge. Ville prøvd å ta det opp med foreldrene hvis jeg var deg:) Men pass på å ikke virke som en "bedreviter". Det er viktig at de får inntrykk av at du forstår deres valg, hvis du skjønner, men kanskje du likevel kan komme med noen forslag.

 

Men altså... Nå vet jeg jo ikke om han gråter hele natten heller da:) Kanskje han bare sutrer litt og så legger seg ned igjen..? I så fall er det greit å ikke gå inn=)

[Hønseføtter og gulerøtter]

Vet ikke hvor brå overgang dette er for ham, og eventuelt hvor lang periode dette har foregått over da.

 

MEN; Her har vi slitt med søvn i det uendelige. Og siden jeg ikke liker skrikekurer har jeg sittet der inne for at han skulle sovne. Det gikk ikke i hele tatt. Han sovnet ikke, ble overtrøtt og hylte som besatt fordi jeg var der inne, men ikke ga ham oppmerksomhet. Og dagene ble heller ikke trivelige siden han var trøtt fordi han ikke hadde sovet nok. Vi har prøvd mange andre varianter også.

 

(Jeg er alene med barna i en lang periode)

 

Så etter å ha sittet der inne i et par timer en kveld (han var da 11mnd)var det noe som gjorde at jeg måtte gå ut derifra. Og hva skjedde, jo gutten gråt pittelitt og så roet han seg og sovnet. Den natten sov han bedre enn noen annen natt frem til det.

Jeg har fortsatt med dette, og gutten sovner nå endelig av seg selv og sover natta gjennom.

Når han våkner om natten kan jeg faktisk ikke gå inn der, da roer han seg ikke. Han trenger å finne søvnen selv, selv om han gråter litt før han sovner igjen. Og ja, jeg har prøvd å gå inn og roe i mange varianter. Men felles for dem alle er at gutten ikke får sove eller bare tuller.

 

Så kanskje det er en grunn til at de løser det på den måten, selv om du synes det virker forferdelig?

 

 

[Hønseføtter og gulerøtter]

Får vel føye til at jeg har en meget trygg gutt, smiler fra endre til annen resten av døgnet :-)

[Gjest Mammamoms]

Hei igjen.

 

Jeg tror det er 3 uker siden de la ham på eget rom og dette begynnte.

Og fra første natt da har de ikke gått inn til ham i det hele tatt!

På dagtid hvis han sliter med å få sove, vet jeg at hun tar ham opp og sier at "han har kanskje luft i magen så det gjør vondt".

Enten folk bruker skrikekur eller ikke, så har jeg aldre hørt om noen som ikke går inn til barnet i det hele tatt.

 

Jeg har ikke vært der og hørt hvor mye han gråter på natta, men faren sa etter de første nettene at han hadde grått/skreket en del...

 

Det er ei annen som har prøvd å nevne det litt for dem, men da svarte de ikke så mye.

[2smågull]

man må bruke litt slik feel,felt,found metode for å ta opp ting med foreldrene. "jeg skjønner hvordan det er,og jeg tenkte også. og jeg tror kanskje at... bla bla bla! Da hører du ikke ut som en bedreviter, heller en som kanskje har opplevd det samme..

[Gjest Mammamoms]

Titten pæ hjørnet:

Jeg har selv også hatt en periode hvor vi overhode ikke kunne være i soverommet når vår datter skal sove på kvelden. Når jeg hadde lagt henne måtte jeg bare gå ut for at hun skal roe seg, så jeg skjønner hva du mener med at han finner roen best selv:)