Trenger deres anonyme mening...

[Anonym bruker]

Er jeg heeelt på jordet ift denne situasjonen?:

 

- Barnefar og jeg gikk fra hverandre for rundt 6 mnd siden.

- Barnet har fortsatt ikke vent seg til sin nye livssituasjon og syns det er sårt og trist

- Bf fikk seg ny kjæreste for 6-7 uker siden.

- Jeg godtok at barnet (4,5 år) fikk møte den nye kjæresten etter 3 uker for å se om de gikk overens (da hun har 0 erfaring/ kjennskap til barn, ble introdusert som en venn mens flere andre venner var tilstede)

- Bf spør meg før ferien om det er ok at han tar med barnet på hytta til den nye kjæresten sammen med hennes foreldre et par dager (skulle oppføre seg som venner)

- Jeg sa at det IKKE var greit.

- Han tok med barnet på hyttetur likevel, vært borte i 4 dager nå.

 

Så Ladies,- hjelp meg, kom med noen synspunkter- er jeg helt på jordet som ikke syns at dette er ok? Hvordan hadde dere taklet dette?

[Anonym bruker]

Hvorfor spør han deg hvis svaret ditt ikke er viktig?

[Anonym bruker]

Må bare si at jeg synes at du er veldig storsinnet (ble det riktig ord å bruke i denne sammenheng montro?) som lot ungen i det hele tatt få hilse på den nye kjæresten etter så kort tid etter brudd og at de ikke hadde vært sammen så lenge..

 

Synes derimot IKKE noe i mot hvordan samboeren din overkjørte deg helt og bare TOK ungen sånn? Bare stakk han innom og sa at han skulle hente ungen og du lot han gå, eller? Fryktelig dårlig gjort uansett..

 

[Anonym bruker]

Du må dessverre bare leve med at han tar sine "lure" valg, som du ikke har noe med. Sånn er det bare. Når han har barnet, så er det han som har ansvaret, også bestemmelsene om hvem han og barnet omgås.

 

Jeg vet veldig godt hvordan det er, men der er lite du kan gjøre uten å bli den sure bitchen som vil styre hans liv(i hans øyne).

[Anonym bruker]

Fordi vi har skrevet en samværsavtale som også sier ganske mye ift nye forhold/ sønnen vår, avtalen sier bla at begge foreldrene skal være enige før barnet kan introduseres/ involveres i nye partnere.

[Anonym bruker]

problemet er jo at du ikke kan bestemme dette... At du ikke mener det er ok, er en ting men pappaen kan gjøre det han selv mener er greit i "hans tid" Men utrolig idiotisk å spørre deg først, forså å gå imot din mening... Hvorfor spurte han da liksom...

Jeg vet ikke om jeg synes det er ok eller ikke... kommer ann på så mye... men oppfører de seg som venner ser jeg ikke problemet. Hvordan fungerte det når barnet traff henne da?

[Anonym bruker]

Hehe nei han kom ikke bare å tok barnt, det er han som har ferie med barnet nå. Og ja jeg vet at jeg ikke kan styre hva han gjør med barnet når det er han som har barnet, ei heller hvem de omgås, men dette er nedfelt i en skriftlig avtale som vi begge har inngått.... Har forøvrig ikke noe i mot å være den sure bitchen her, men storyen er aaaalt for lang til at jeg skal ta det her nå hehe.

[:::) Frøken Velferdsrett]

greit nok at dere har en samværsavtalle som sier at dere skal være enige før nye kjærester møter barnet, men loven går før samværsavtaller. og loven er helt klar på at det er den som har samvær som bestemmer ting som angår barnet der og da.

 

du kan selvsakt lage krig, men det vil neppe hjelpe på noen ting. Xen blir sur, dama hans blir kanskje lei seg og såra og barnet ditt merker at alt er vanskelig for alle.

[Anonym bruker]

Jada, men du hadde jo allerede sagt det var OK den første gangen de møtte hverandre, så da har han jo holdt avtalen, på en måte. Mange måter en kan vri ting på for å ha rett, vet du;)

[Anonym bruker]

Han spurte fordi vi har en skriftlig avtale ift dette. Jo de oppfører seg som venner, men likevel, tenker at det er ok en time eller to- at man da faktisk klarer å oppføre seg som venner, men over flere dager- nyforelsket som fy- og late som om man er bare venner uten at barnet plukker opp noe? Njei-har jeg ikke noe tro på. Første gang de møttes hadde de kun sagt hei til hverandre, ellers var hun kun "tilstede". Har jo ikke noe i mot at barnet skal møte nye partnere, men jeg syns det er alt for tidlig å involvere barnet, som ikke er komfortabel med sin nye situasjon enda og er svært sårbar ift dette med nye partnere til mor/ far (sier ting som at vi ikke kommer til å ville ha han mer osv...) Ønsker bare ikke å utsette han for evt negative reaksjoner han ville hatt ift dette, og evt hvis forholdet ikke varer spes lenge- utsette han for den situasjonen som da måtte komme..

[Anonym bruker]

Helt enig med 23:35! Dessuten: Man kan gjerne spørre om en mening (om man synes det er greit) uten at man dermed er forpliktet til selv å forholde seg til meningen. Så selv om du sa at det IKKE var greit, HI, er ikke det noe som forpliktet barnets far, men et helt uforpliktente råd/synspunkt/mening fra din side.Barnets far har avgjørelsesretten der og da, helt uavhengig av de råd/synspunkter/meninger han har fått.

 

Du kan lett bli den som saboterer her, sett med brillene til barnets far. Med de konsekvensene det kan føre til videre.

[Anonym bruker]

Faren har like mye "rett" på barnet som du har, og at han tar barnet med seg på ferietur, som da i dette tilfellet er på hytta til sin nye elsker, det er nok ikke opp til deg.

 

Jada, du kan ytre all slags negativ tilbakemeldinger til eksen din. Men det er faktisk ikke noe du bestemmer.

Like lite som han bestemmer om du tar barnet med på din nye kjærestes hytte (om du hadde en kjæreste med hytte)

 

Jeg hadde nok ikke likt det, og sagt ifra. Men ved samlivsbrudd så har ikke den ene parten lengre noe han eller hun skulle ha sagt overfor den andre. Selv om barnet er der. Det er fars tid med barnet, og da kan han nok gjøre som han vil med denne tiden. Akkurat som du.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for mange tilbakemeldinger :-) Er enig med/ vet at fakta er at jeg ikke har noe jeg skal ha sagt ift hva far gjør/ hvilke mennesker de omgås når det er deres tid sammen, og motsatt, det var egentlig ikke det som var spørsmålet, men heller om jeg er helt på jordet som ikke synes at dette er greit å gjøre? Altså; er det riktig å involvere et barn i et forhold etter så kort tid, særlig når barnet i utgangspunktet ikke har vendt seg til den nye livssituasjonen og er veldig sårbar og trist ift det hele og både barnefar og jeg har sett at barnet sliter veldig? Ser at dette kan få konsekvenser for barnet som man helst vil unngå å utsette det for, men ja jeg vet; dette har jeg ikke råderett over, men rett til å reagere har jeg jo. Vet at dette sannsynligvis er en fillesak i seg selv, men den føyer seg bare inn i rekken av andre ting så det er vel derfor jeg reagerer såpass kraftig på det.

[Anonym bruker]

Barn eller ikke,- men ferietur sammen med FORELDRE til ny kjæreste etter bare et par måneder? Nei,- takk.....For tidlig for meg....Ingen som synes det er tidlig og bli med "svigers" på tur før det har gått 2 mndr? )

[Anonym bruker]

BF her fikk seg kjæreste for ca 2 mnd siden(rett før han skulle ha guttungen på ferie), dette fikk jeg vite noen dager før han henta guttungen! De skulle da på ferie med kjøresten hans og hennes 5 unger!!

Når guttungen kom hjem hang han rundt beina mine hele tiden, ville ikke gi slitt! Og jeg gråter når jeg spør om han skal til pappa! BF har nå flyttet sammen med denne kjæresten og alle barna...

Jeg har krangla MASSE med bf om dette, og det hjalp ikke! Jeg har nå innsett at jeg ikke har noe jeg skulle sagt der, måtte bare godta det! Syntes det overhode ikke er riktig å innvolvere ett barn så fort! De trenger tid de!!! De må bli vant til nye situasjoner!

[Anonym bruker]

Mener dere virkelig at mor ikke har noe hun skulle sagt?

Hadde det vært mitt barn,hadde ikke jeg godtatt noe sånt.Da hadde jeg bedt BF dra på ferie med den nye dama om det var så j.... viktig.

 

Man skal ha omsorg for sine små,å tenke hva det kan gjøre med dem i fremtiden.Ingen vet hva dette kan gjøre med et barn,kommer jo an på hva/hvordan de har opplevd hverdagen sin og hvor gammel barna er.

 

Og man kan heller ikke godta at kansje BF bytter dame fort,hva da?

Skal barnet bli introdusert med mange forskjellige damer på kort tid?

Det er ikke det samme å møte mange mennesker vs møte mange damer /menn som foreldrene er sammen med og som da igjen disse små skal forholde seg til.

Synes foreldre bør tenke seg godt om!

[Anonym bruker]

En ting er hva du syns om saker og ting, 15:05, men en heeeelt annen er virkeligheten.

 

Hvordan tror du at du skulle klare å styre hva barnefar velger når dere ikke er sammen? Nekte samvær? Ja, det tar seg jo godt ut i retten, om det kommer der en gang.......

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvordan BF oppfører seg,han hadde nok ikke fått medhold når man tenker at barn skal ha trygghet,forutsigbarhet og stabilitet i hverdagenTenker at en oppegående dommer ser nyansene og ikke bare svart og hvitt!

.Og det synes jeg ikke et barn har om man bare tar det med på den måten HI beskriver.Barnet burde ihvertfall få venne seg til tanken om å reise bort med andre enn bare far.

[Anonym bruker]

Det kommer helt an på hvordan BF oppfører seg,han hadde nok ikke fått medhold når man tenker at barn skal ha trygghet,forutsigbarhet og stabilitet i hverdagen

.Og det synes jeg ikke et barn har om man bare tar det med på den måten HI beskriver.Tenker at en oppegående dommer ser nyansene og ikke bare svart og hvitt!

Barnet burde ihvertfall få venne seg til tanken om å reise bort med andre enn bare far.