tema: flytting; "hjem" eller by...

[litamora]

Vi flyttet for en tid siden "hjem" pga jobbsituasjon, og pga at vi ville bo nærmere besteforeldre. Har ikke greid å slå meg til ro, og lenter lengter til byen vi bodde i. Nå har jeg (vi) egentlig lyst til å bare flytte tilbake, men så har ungene begynt å slå rot her, begynt på skole.etc... og føler meg som verdens mest egoistiske mor ved tanken på å "dra de opp" og flytte på de....

 

Noen som har gode råd?

Hva ville dere gjort?

[bittelill]

Hvor gamle er barna da?

[litamora]

barna er 4 og 7. Har lyst til å planlegge flytting om 2 år, sånn at minstemann kan begynne på skolen der, og eldste må da bytte skole.

 

Det sliter meg innvendig, men har prøvd her vi bor i 3,5 år nå, og føler vel egentlig at det må være å gi plassen en fair sjanse...men, den dårlige samvittigheten vil liksom ikke forsvinne...(

[bittelill]

Jeg har vel tro på at lykkelige foreldre ofte gir lykkelige barn. Hvis du og mannen er enige om at flytting er den beste løsningen, så er det helt sikkert det. Har dere diskutert det med barna? Kanskje de synes at det høres helt greit ut? I så fall trenger du jo ikke ha dårlig samvittighet heller

 

Og hvis dere prøver og det skjærer seg helt så kan dere jo ta en ny runde på hva dere vil gjøre.

 

Vi har selv flytteplaner nå, og det er relativt enkelt siden gutten vår bare er 1 år, men jeg har erfart at veien ofte blir til mens en går, og at ting har en tendens til å falle på plass nesten av seg selv etter hvert. Jeg har også god tro på magefølelse, så hvis deres magefølelse er at det er riktig å flytte, så er det helt sikkert riktig

 

Lykke til med avgjørelsen!

[Abracadabra]

tror det går helt fint jeg, er enig i det at lykkelige foreldre gir lykkelige barn. vi flyttet MYE gjennom oppveksten min, og det gikk helt greit, ingen problemer! (i hvert fall ikke før jeg ble tenåring, da ble det ramaskrik - men de gangene vi flyttet før jeg var elleve gikk som smurt.)

 

tror dette er en sånn typisk sak som foreldre gruer seg veldig for, og barna tar på strak arm.

[litamora]

tusen takk for svar

 

Det som er bra, er at jeg og mannen min er enige om at det er dette vi vil. Jeg tror og håper at det vil gå greit for barna siden de er så små, så det er derfor vi ikke har lyst til å vente så lenge.

 

Men omgivelsene bare himler med øynene og syns det er helt håpløst (de som er her hjemme)...men vi må vel stå den av.

 

ah, skulle ønske at dette bare var overstått - ferdig med det!