Foreldrene mine sliter... noen andre som har opplevd dette?

[Anonym bruker]

Min far (som jeg jobber sammen med) fortalte meg i dag at han vurderer å gå ifra mamma. Mamma har slitt med fibromyalgi og flere prolapser de siste årene. Hun sliter nå med å gjøre ting sammen med han - delta på aktive ferier osv. Mamma har også mistet mye av livsgnisten - naturlig nok når hun ikke kan fungere ordentlig. De har nå snart pusset opp et nytt hus slik at alt er på et plan og tilpasset mamma. Nå sier pappa at han ikke er sikker på om de kommer til å flytte inn der begge to.

 

Mamma er ikke hjemme nå, så jeg får jo ikke snakket noe med henne. Og det ønsker ikke pappa at jeg skal gjøre heller. Han trengte bare å lufte det med noen - og den noen blir da meg. Og ettersom vi jobber sammen og skal bo ganske tett ønsket han å snakke med meg.

Han sier at han har forsøkt å ta opp problemene sine, men at mamma ikke vil snakke med han. Jeg vet at mamma føler at han ikke sier noe særlig til han - et klassisk kommunikasjonsproblem. Det sier min far at de alltid har hatt - og at vi 3 nå voksne barn har holdt de sammen.

Han sier også at dette ofte forandrer seg - og at han er veldig usikker, men at han har følt at mamma hindrer han i å leve et fullverdig liv over en lang periode nå.

 

De møtte på denne veggen for 5 år siden - da var det mamma som ville ut - men de klarte å lappe det sammen. Mine foreldre er begge relativt unge - kun 50 år.

 

På en måte synes jeg han er egoistisk som tenker på seg selv. Men på en annen måte kan jeg jo forstå han også.

Og jeg tror nok kanskje mamma kunne fått det bedre alene, på en måte. Men økonomisk vil det bli veldig tungt for henne - som uføretrygdet barne og ungdomsarbeider. Når jeg nevnte det for pappa sa han at han hadde tenkt på det - og at det kunne være han var villig til å la henne beholde huset - uten å kjøpe henne ut. Og han sier at han har tenkt mye på hvordan mamma har det - men at han føler at hun nå kan ta bedre vare på seg selv alene.

 

Nå er det også sånn at vi står på farten og skal flytte inn i nabohuset om kun få uker. Og jeg ender da kanskje opp med å bo rett ved siden av mamma og jobbe sammen med pappa. Havne skikkelig mellom barken og veden. Og jeg tror jeg kommer til å ha litt problemer med å akseptere at pappa finner seg en kjæreste - mens mamma på en måte er "låst" av kroppen sin. Jeg vet også at det å hjelpe henne i dårlige perioder blir helt opp til meg og mannen min som da blir boende så nærme. Og jeg håper at mannen min vil synes det er greit å måke snø - klippe gress - drive generelt vedlikehold av huset til mamma i tillegg til vårt eget.

 

*sukk*

 

Noen som har gode råd til meg?

[Anonym bruker]

Først og fremst: så ubeskriiiiivelig egoistisk av din far å fortelle dette til DEG! For deretter å ønske at du IKKE skal snakke med din mor om det! Tragisk...

 

Jeg kan ikke gi deg andre gode råd enn å huske på at du faktisk først og fremst er datteren til disse menneskene. Ikke nabo eller kollega. Din lojalitet til dem er på et foreldre/barn nivå - SELV om du er voksen. Altså kan ingen av dem forvente at du skal sette deg inn i situasjonen og diskusjonen, "velge side" eller ha sterke formeninger om det ene eller det andre. Selv om barna blir voksne, syns jeg det er fryktelig gjort av foreldre å innlemre dem i slike situasjoner, der de faktisk ikke har NOE å gjøre. For noe verre enn å måtte høre dritt om den ene fra den andre, eller å måtte forsvare den ene foran den andre.... syns VIRKELIG foreldre burde holde seg for gode til å blande barna sine opp i slike ting. Uansett alder!!

 

Håper dette ordner seg til det beste, uansett utfall!

Lykke til