Har det vondt...

[Anonym bruker]

Vil bare fortelle min historie. Den høres sikkert banal og barnslig ut, men sånn er det jeg føler for tiden.

Etter at det ble slutt mellom meg og barnefar (vi var sammen i 10 år og fikk 3 barn), var jeg singel en stund. Så møtte jeg en mann som jeg trodde var mannen i mitt liv. Har aldri opplevd lignende følelser før, og han viste meg fra første stund at han satt pris på meg, og var seriøs i sine hensikter. Jeg trodde på ham, og ble stormforelsket. Vi var sammen i 3 måneder, men fordi jeg har eneomsorgen for de 3 barna, jobb og kveldsskift, så fikk vi ikke til å sees så veldig ofte. Han tok seg jobb i nabofylket og skal flytte dit i november, og jeg hadde allerede planene klare om å søke jobb der og flytte.

Så plutselig fikk jeg vite av han som jeg var så forelsket i, at han aldri var interessert i mer enn lett omgang og litt moro. Selv om han hele tiden antydet noe annet. Så han lot meg vite at det aldri kommer til å bli noe mellom oss to, og at han ikke liker meg i det hele tatt.

Jeg sitter igjen med forferdelig kjærlighetssorg. Dette her har skjedd for flere måneder siden, men jeg klarer enda ikke komme over ham. Selv om jeg vet at det var kjipt gjort av ham å bruke meg og late som han var interessert... Og det gjør at jeg klarer ikke å stole på mannfolk mer, og vil egentlig ikke ha noen ny kjæreste noen gang. Fordi jeg orker ikke å bli dumpet på denne måten en gang til. Synes det er bedre å finne seg i at jeg blir alene fra nå av, og gjøre det beste ut av det. Jeg er klok nok til å ikke vise barna mine at jeg har det vondt. Men det gjør faktisk fysisk vondt fordi han ikke er her, og fordi vi antagligvis aldri ser hverandre igjen.

 

Huff, beklager syting, vet at mesteparten av folk har alvorligere problemer å stri med enn dette her, bare måtte få det ut, for det er så vanskelig å holde det inni meg, og tårene renner konstant.

[Anonym bruker]

Det gjør alltid vondt å bli sviktet eller lurt av en man er glad i.. Du får ta tiden til hjelp, det vil føles bedre etter hvert.

 

Kjærligheten dukker opp når man minst forventer det..

Og når det er ekte og likt fra begge sider, er alt fantastisk. Du må ikke gi opp, men kanskje ta en liten pause og tenke på deg selv og dine små en stund.

 

Sender deg en trøsteklem!

[Anonym bruker]

Heisann,

 

Jeg forstår godt at du er skuffet og lei deg - snakk om å bli dolket i ryggen!

 

Men selv om det er aldri så vondt - du fortjener så mye, mye bedre!

 

Det ordner seg nok til slutt - forsøk å tenk at han ikke er verdt alle tårene dine...

 

Trøsteklem :-)