Er det flere som har sure morninger? Jeg blir oppgitt.

[Anonym bruker]

Eldstegutten på 5år han går meg på nervene. I dag ville han ikke sykle til barnehagen. Han ville ikke det i går heller og fikk da viljen sin.

Når han skulle gå på sykkelen så datt han. Jeg fikk da ikke gått bort å trøstet han siden jeg hadde lillebror bak på og har ikke støtte på sykkelen.

Eldste gråt og jeg var sur, opp igjen sa jeg og han gråt. Kom hit sa jeg så jeg får se på armen din. Var ikke no sår der, bortsett fra det han hadde fra før.

Jeg truet med å ta fra han nintendoen og wii, om han ikke reiste seg opp nå og syklet. Han gråt. Jeg gikk tilbake til utgangsdøra og sa at dette gidder jeg ikke, nå tar jeg fra spillene dine. Nei gråt han.

Så begynte vi å sykle da, og enda en gang klarte jeg å lire av meg no jeg ikke skulle ha sagt, at han kan ikke holde på slik.

Når vi nærmet oss barnehagen, så kom jeg på det jeg skulle ha kommet på før og sa: siden du har vært flink å syklet i dag, så kan mamma hente dere med bil etterpå.

Da ble han glad, heldigvis.

Men jeg sitter å tenker på hendelsen og har dårlig samvittighet. Tenker at tenk om han er lei seg og også tenker på hendelsen.

 

Flere som oss der ute?

[Anonym bruker]

Oh yeah! Kronisk dårlig samvittihet her i gården...

[Anonym bruker]

Tenker på det at tenk om han fortelle slike hendelser i barnehagen, hvor slem mamma jeg er og hvor mye dumt jeg sier.

Hvilke hendelser har dere og hvordan løser dere dem?

 

H.I

[Anonym bruker]

Nei, ditt monster!!!

[Anonym bruker]

opp