Gå til innhold

Jeg har født! :-) Og her er fødselshistorien :-)


Anbefalte innlegg

Skrevet

Ja, da sitter jeg har på barsel avd i senga. Men en sovende liten skatt ved siden av meg, forhåpentligvis er han god og mett nå

 

Tenkte å prøve å skrive ned fødselshistorien min....

Fødselen ble langt fra som jeg hadde forestilt og forventet meg... og jeg er veldig glad for at det hele nå er over..

 

God gutten Henrik kom til verden tirsdag 11.aug. kl 14 44.

Han var 2950 gr og 47 cm lang. H.O 34,5 cm

 

Mandag hadde jeg time til igangsetting kl 2000, vi møtte spent opp på føden og visste ikke helt hva som skulle skje. Var jeg veldig moden kunne de ta vannet, eller at de satte meg på drypp men da måtte vi vente til neste dag. Skulle jeg ha modningstbl skulle jeg få den første mandagskveld.

På føden satt jeg først med ctg registrering, alt var fint med lille gutt. Hadde sammentrekninger, men ikke noe mer enn det som har vært registrert tildligere.

Legen kom os undersøkte meg, på grunnlag av undersøkeslen ble det bestemt at jeg måtte ha moodningstbl. Ville scort ca 3-4 på bishop score, og en må ha 6 for å kunne ta vannet, helst.

Etter en time liggende i sengen fikk vi dra hjem.

 

Kjente ikke noe spesielt den natten egentlig, men neste morgen var det litt murring og i bilen til sykehuset begynte jeg å få sammentrekninger som var litt annerledes enn tidligere. Når legen undersøkte var det blitt mye mykere og tøyelige til 3-4 cm. På grunnlag av at jeg tidligere har født veldig fort og modenhetsgraden turte de ikke sette flere modningstbl for de var redde for stormrier.

De ville heller ikke ta vannet enda, for lillegutt lå for langt oppe.

Legen tøyde en del for å få fortgang i tingene.

 

Nå var kl 0900 , riene kom som perler på en snor, de var vonde, regelmessige og hyppige men altfor korte. Det sa jeg til jordmor flere ganger. Gikk masse i gangene og ned trapper (bekkenet ville ikke oppover...)

Kl 1100 skulle jeg undersøkes på nytt. Men da var det ny lege på jobb, som sa at vannet ikke skulle taes for dette skulle være så naturlig som mulig og dessuten mente han at babyen sto ALTFOR høyt oppe til at det var forsvarlig.

Når de undersøkte virket det lovende, jeg hadde nå gode 4-5 cm , tøyelig til mer. (Så fra nå var jeg i aktiv fødsel) Riene tok seg opp etter undersøkelsen og jordmoren var ganske sikkerpå at dette kom til å gå ganske fort. Så hun gjorde i stand til fødsel. JEg derimot kjente godt at riene var for korte. Dessuten ventet vi jo på at vannet skulle gå naturlig og det har det ALDRI gjort før.. Vannet har bestandig blitt tatt og så har pressingen startet.

 

Kl 1230 var riene blitt veeldig intense og jeg hadde lite med pauser. Likevel var de veldig korte og jeg visste med meg selv at det ikke gikk fremover, fikk jordmoren tilå sjekke og nei da, ingen forandring den siste halvannen timen. Og enda mer nedslående, babyen lå enda alt, altfor langt oppe til at de kunne gjøre noe.

 

Kl 1300 forsvant mitt håp om fødsel på miljøstuen (der to avmine andre barn er født) og naturlig fødsel. Det ble bestemt at jeg skulle ha drypp i håp om at babyen ville bevege seg ned i bekkenet da og at de dermed kunne ta vannet.

Jeg ble flyttet over til en annen fødestue og dryppet ble satt.

 

På dette tidspunktet begynte jeg å bli redd og engstelig. Jeg har vært redd for lillegutt i magen hele svangerskapet pga babyen vi mistet og fødselen var det siste hinderet. JEg var livredd for at noe skulle gå galt under fødselen.

 

Når dryppet begynte å virke skikkeli gikk det utover lillegutt, hjertelyden sank til under 100 (80-90) under riene og lege ble tilkalt. De besluttet at dryppet måttet skrues ned igjen.

 

Riene var nå forferdelige og jeg hadde en veldig pressefølelse.

 

kl 1345 ble jeg undersøkt igjen og nå var det 7-8 cm, men likevel var ikke babyen kommet lengre ned i bekkenet.

Så legene ville ikke ta vannet, vi skulle vente mer. Jeg hadde masse smerter, men epidural var utelukket, jeg hadde jo dårlige rier og med epidural kan de bli dårligere og en trenger drypp, og jeg visste jo allerede at han ikke tålte dryppet. Så jeg sa gang på gang nei til epidural. Prøvde lystgass på to rier men syns det var grusomt.

 

Overlegen kom , nå er jeg ikke helt sikker på klokkeslett, men vil tro den var ca 1415.

Han forklarte på nytt hvorfor han ikke ville ta vannet, fare med navlsesnor i klem, katastrofesnitt... Han sa også at om åpningen hadde vært større kunne de vurdert å prøvd for de da kunne saatt sugekopp og dratt han ut om det skulle bli hast.

JEg blir undersøkt av overlegen like etter at han er kommet og ingen forandring. Riene mine er rett og slett ikke effektive i det hele tatt. Og babyen har ikke tenkt seg ned i bekkenet med første kan det virke som.

 

Nå begynner jeg å bli desperat, jeg er livredd og har vondt, energien er brukt opp og jeg har ikke mer å gå på. Prøver å forklare legen mellom riene at vannet mitt kommer ikke til å gå av seg selv, det har det aldri gjort før. Jeg sier at de må gjøre NOE for å hjelpe meg for sånn som dette kan jeg ikke ligge mer. HAdde 20-30 sek pause mellom riene.

 

Så sier jeg at jeg MÅ presse, ja da bare press litt du sier de. Første gang skjer det ikke noe, Turte heller ikke ta i , jordmor sjekker og sier at vannblæren står rett innenfor her kommer babyen mest sannsynlig ut med vannhinnen inntakt. Men på neste pressrie går vannet med ett svært splæsj og på neste rie kommer gutten vårnesten helt, med ene hånden ved hodet,jeg "pustet" han ut som jordmoren kalte det... etterfulgt av en hel del vann til!

 

 

Mest sannsynlig var det at jeg hadde så mye vann grunnen til at babyen ikke kom godt ned i bekkenet..

 

Det var helt surrealistisk å få Henrik opp på brystet. Bare tre minutter tidligere var det usannsynlig at han kom til å komme med det første. Og her var han

 

Jeg var sliten og følelsene tok overhånd

 

Overlegen kom til nytte han og, han fikk ta bilder av mamma, pappa og den lille

 

 

Dette var desidert den tyngste og tøffeste fødselen jeg har hatt, men tror nok at det psykiske spilte en stor rolle, for smertene var en ting, men å være så redd og engstelig var forferdelig.

 

Likevel må jeg jo si, nå som det har gåttsnart to døgn at det var greit, fødselen var grei.... Men siste del kunne vært litt mildere

 

I etter tid har vi kost oss masse, og jeg kjenner energien som har manglet hele svnagerskapet kommer krypende tilbake. Det er kjempe deilig! Storesøskenene er kjempe stolte og koser seg masse med lillebror.

 

Han er sjekekt av barneleger på barneavd, utover vanlig kontroll . og alt er tipp topp. Så jeg klarer å senke skuldrene litt mer nå, deilig

 

Jeg nyter å ligge på barsel med babyen min Men gleder meg enda mer til å komme hjem

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Gratulerer! Synd at fødselen skulle bli en så stor påkjenning, men desto bedre at det løste seg så fint til slutt.

 

Kos deg med babyen din!

Skrevet

Så fantastisk! Gratulerer!

Skrevet

Gratulerer med lille Henrik. Min første heter det samme og han er en utrolig flott gutt på 13 år nå ;)

 

Slet også med min tredje fødsel, hadde pressrier fra 6 cm og det var tungt. Men ordnet seg til slutt..

 

Godt alt det vonde er så raskt glemt, det er det beste når man får en slik fantastisk belønning for strevet.

 

Lykke til og kos dere masse med lillegutt :)

Skrevet

Gratulerer så kjempemasse med lille Henrik! Jeg syntes det hørtes ut som en veldig tøff opplevelse, og må bare få skyte av innsatsen - GODT JOBBA! Jeg syntes det er veldig sterkt å lese om tøffe fødsler med godt resultat, og kjenner jeg får sånn kjemperespekt for den som har stått i det! Kos deg videre i barselstida, og vær kjempestolt av deg selv for at du klarte det til tross for den psykiske påkjenningen!

Skrevet

uff, fikk helt tårer i øynene jeg.. snufs.. gratulerer så mye, og kos dere masse fremover:):)

Gjest Nordavind fra sør
Skrevet

Oi, har du født:) Gratulerer så mye med gutten:)

Skrevet

Gratulerer så mye! :) Kos deg videre =)

Skrevet

Gratulerer, gratulerer!

Og takk for historien.

Skrevet

Gratulerer med godt og kraftig gjennomført! Kos dere så masse med junior!

Skrevet

Gratulerer så masse=)=)

Kos dere alle sammen videre=)

Skrevet

Gratulerer så mye :-)

Skrevet

glad jeg leste historien din.

Gratulerer så masse!!! :)

Skrevet

Gratulerer så mye:) En kjempefin fødselshistorie!!

Skrevet

Gratulere med lilleprinsen! :-)

 

Ble selv mamma til en prins på lørdag, så vet hvor lykkelig og glad du føler deg nå! :-)

 

Klem! :-)

Skrevet

Jeg ble rørt jeg da jeg leste dette. Du er ei sterk dame! Gratulerer med lillegutten :-)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...