Noen som har gått eller går til psykolog her?

[Gjest]

Jeg har hatt min første time i dag, og brast jo selvfølgelig i gråt etter ca 20 min. Syns det var ubehagelig å sitte å fortelle om trøblete ting og hva som ikke funker i livet... Skal tilbake igjen i morgen, håper det går litt greiere da. Var helt skutt når jeg kom hjem jeg og sov mange timer...

Noen med erfaringer? Hjelper det å få snakket om ting og hvor lang tid har dere andre brukt før dere merket noen bedring?

[<3 Legoland <3]

Kanskje du burde ta dette inne på anonym???

[Potetstappe]

Kanskje hun får fler svar på anonym, men det er ikke noe galt i å legge det ut her vel??

 

Gikk til psykolog en liten periode for et år siden. Den første timen jeg hadde syns jeg var tøff, men det hadde mye med at jeg ikke følte at jeg og hun var helt på nett. Så hos henne var jeg bare en gang før jeg byttet. Fikk ny, og ble veldig fornøyd, og sluttet etter ca 3 mnd. Hadde hatt samtale da to ganger i uken. Det hjalp meg å komme over en kneik, og jeg ser ikke noe galt i det!!

 

 

[Gjest]

Takk for svar! Jeg trodde ikke det var så tabu å gå til psykolog, og tenkte meg ikke om at jeg kanskje la dette ut på feil forum.

Godt å høre at du fikk hjelp, håper jeg også får det og kommer meg sterkere ut av denne perioden.

[<3 Legoland <3]

Jeg har gått til psykolog!

Og det er veldig uvanlig i begynnelsen, det går bedre etterhvert

 

Men det er MYE mer effektivt å gå i gruppeterapi

 

Lykke til

[BettyBoob]

ja, var deprimert en periode under studiene, og fikk god hjelp

depresjonen viste seg å ha sammenheng med at jeg utviklet lavt stoffskifte, men alikvel!

Har også benyttet meg av samme psykolog nå, mange år etter. Mamman min tok livet sitt for en tid tilbake, og da var det greit å lufte litt til en utenforstående

[Puselure]

Jeg har vært med på mange samtaler hos psykolog og psykiater. Er psykiatrisk sykepleier som jobber i sengepost.

 

Jeg har veldig tro på at det å få hjelp av en profesjonell er veldig nyttig når man ikke mestrer ting selv. Psykologer hjelper til å sortere det du kommer med i samtalen og kan hjelpe deg med å se ting på en annen måte.

 

Jeg tenker at det er vanskelig å si noe om hvor lang tid du trenger for det er veldig avhengig for hva du er der for.... Er det snakk om overgrep i form av voldtekt så vil det ta lang tid vil jeg tro. Depresjon kan også ta litt tid, og spes hvis man skal prøve ut medisiner også, det tar tid!

Så litt vanskelig å si, men jeg vil tro at man vil merke forskjell uansett etter oppstart av behandling. Spørs jo litt hvor hyppig du har timer også, om det er en samtale hver uke eller om det er en i mnd.

 

Min erfaring er at det hjelper å få tømt seg hos noen som sorterer det du kommer med på en konstruktiv måte og gir det tilbake, slik at det ikke er kaos i tankevirksomheten etterpå.

Men man blir sliten ja, og veldig vanlig å bli emmosjonell, ikke tenk på det.. Regner med at tørkepapiret står på bordet til psykologen igrunn...

 

Ønsker deg masse lykke til, ikke hold noe igjen, dette er deres spesialfelt:)

[Den heldige eier av ett barn]

Jeg ble mer eller mindre tvunget til psykolog da jeg alene kom til et ulykkested hvor tre mennesker omkom. Hadde 113 i telefonen hele tiden, men det å gi munn mot munn til noen som nesten ikke hadde munn igjen i over 30 min før det kom andre, det var noe jeg ikke glemte med en gang. Så for min del hjelp det å få snakket med noen utenforstående. Bearbeide de tankene og følelsene som jeg slet med. Ble masse mareritt, lite søvn og var redd for å kjøre på lange/øde strekninger alene. Tenk om det skulle skje igjen, og jeg ikke kunne redde dem heller. Slet vel også litt med skyldfølelsen, og det å få snakke med ambulansepersonellet som først kom til ulykkesstedet hjalp på den delen. Bedre ble det, men det tok da en liten stund.

[Gjest]

Takk for at dere svarer, det er tøft av dere og jeg setter pris på å høre at dere alle har fått god hjelp. Det gir meg god tro på at dette skal gå bra : )

[Turbomamma<3<3<3]

Oj, det måtte være en tøff opplevelse Den heldige eier av ett barn!! Guri meg.. Det er skrekken min, å komme først på et ulykkessted.. Tror ikke jeg hadde vært så modig som deg!

Jeg har ikke gått til psykolog, men kjenner noen som gjør det. Er ikke noe tabu synes jeg, betyr jo ikke at man er noen "galing" fordi! Er jo for å snakke med noen, som kan hjelpe deg konstruktivt!

Lykke til videre!!

[solei]

Hvorfor i all verden skal det være anonymt å gå til psykolog?

Er jo nesten blitt en mote for velstående også..pleie seg selv og indre følelser.

At du ble sliten tyder på at du fikk noe ut av det. Du fikk tømt deg litt.Viser hvor viktig det er å få ut følelsene. Og en kan ikke alltid bare gå til en veninne. Noen har faktisk dypere følelser som må tas tak i av noen utenforstående..med erfaring!