Tanker etter noen dager med tilvenning i barnehage...

[BEA-77]

Vi har hatt gutten vår på 20 mnd til tilvenning i barnehagen denne uken. Vanligvis er jeg ikke så veldig overbeskyttende og i utgangspunktet gledet jeg meg nå til at han skulle få begynne. Men i dag kjenner jeg at mammahjertet mitt blør. Barnehagen er ganske liten og de ansatte på mini sin base, har denne uken vært to eldre, ufaglærte, assistenter som jeg bare har sånn passe kjemi med. Jeg er av typen som alltid gjør mitt beste og alltid strekker meg litt til og liker å lese litteratur om kosthold, helse, oppdragelse, psykologi osv. Men disse to damene er av typen; jaja, det er vel greit nok, jeg skjønner ikke hva h*n syter etter, slik har vi jo alltid gjort det osv. De gjør det som trengs av praktiske ting (dog i et utrolig sakte tempo), men de gjør heller ikke mer. Noen sjenerte, men kloke og lavmælte barn, blir totalt oversett, selv om de etterhvert hever stemmen for å bli hørt. Og om de da tilslutt får respons så er det av typen; jaja vi hører deg. Et barn som har sutret og grått to dager nonstop blir tydelig sett på som et irritasjonsmoment. En 1-åring som sitter og gråter stille på gulvet blir ikke trøstet. (etter fem minutter klarte ikke jeg mer og tok ham) Det har hittill ikke vært noen aktiviteter foruten frilek, soving, bleieskift og mat. De minste har ennå ikke vært ute, da de sover i utetiden. Det har ikke vært noen høytlesing, pussling, sang, musikk,tegning osv. Jeg har den siste tiden grundet litt på om det har vært rett å være hjemme med gutten vår. Har tenkt at han kanskje har gått glipp av noe siden han ikke har gått i barnehage. Vel, det trenger jeg IKKE å lure på lenger, tror vi har gått barnehagen en høy gang og jeg er nå utrolig glad for at vi ikke har søkt om full plass. ALDRI i verden om jeg hadde vært komfortabel med å la ham være så mange timer i uken sammen med mennesker som så tydelig bare gjør jobben sin fordi de må. Akkurat nå tenker jeg at dette kun handler om oppbevaring. Huff, måtte bare få det ut, er så utrolig skuffet da jeg hadde hørt mye positivt om denne barnehagen. Det er mulig at det bare er hønemoren som har dukket opp med full styrke her og gjør at jeg plutselig har blitt så kravstor... Noen andre som har noen tanker rundt barnehagestart?

[mamman til to gutter]

Det varierer helt sikkert fra barnehage til barnehage, men de første dagene er litt anneledes enn resten av dagene i året.

 

Når vi hadde tilvenning, så var de også bare inne, men det er fordi det er lettere for de voksne å bli kjent med barna når de er inne på et lite område enn når de er ute. Det er også dumt hvis alle de barna som går i barnehagen fra før er ute og kun de nye inne, for da kan de ikke leke med de barna som er vant til å være i barnehagen og liker det, kun de andre som er skeptiske. I tillegg så er det sikkert også ansatte som fortsatt har ferie sånn at de er færre på avdelingen enn de pleier og dermed er det vanskeligere å dele opp gruppa.

 

De første dagene er det meningen at barna skal bli kjent i barnehagen og de ansatte og de ansatte skal bli kjent med barna og det er lettest hvis de ikke har så mye organisert lek. Det er bedre at barna får holde på som de vil selv i begynnelsen.

 

Jeg hadde heller ikke helt god kjemi med hun som hadde hovedansvaret for tilvenningen til sønnen min, men jeg fant ut etter en tid at selvom jeg aldri fikk ordentlige svar hvis jeg spurte hva de hadde gjort den dagen el, så var hun en av de ansatte sønnen min likte best og det er det viktigste.

 

At de ikke trøster barn som gråter ville jeg vært skeptisk til, så det ville jeg tatt opp med dem eller pedleder på avdelingen, for det skal være en pedleder der.

 

Lykke til videre i barnehagen, jeg er helt sikker på at ting går seg til etterhvert.

[Gjest]

Men det skal det være pedagogisk personale i alle barnehager?

Er det pga ferieavvikling?

 

Jeg har selv en sønn på 21 mnd som begynte i barnehage når han var 1 år. Vi er kjempefornøyd med barnehagen. Det er godt pedagogisk opplegg, de ansatte er både flinke og omtenksomme, det er forskjellige aktiviteter, de er ute, drar på tur, sangsamlinger osv. Her om dagen kom han hjem med vannmaling bak øret og i håret og dagen etter fikk jeg se et kjempefint bilde han hadde malt. Vi får hver måned tilsendt en månedsplan i forkant, som forteller om aktiviteter, hvem som har tidlig/sen/ eller mellomvakt, spesielle ting som skal skje.

 

 

Så jeg ville sjekket om dette er pga ferieavvikling ellers ville jeg nok rett å slett vurdert muligheten for å bytte barnehage.

 

 

[Gemini77]

Da ville jeg heller vurdert bytte av barnehage enn vurdere om barnet skal gå i barnehage. Kjenner meg absolutt ikke igjen i det du beskriver. Jeg har tilvenning av minstemann i samme barnehage som storebror og føler meg veldig trygg selv om jenta vår gråter en del nå i starten. Jeg har et veldig bra samarbeid med barnehagen om hvordan vi skal gå frem. Generelt så syns jeg barnehagen er veldig flinke til å høre på meg som forelder samtidig som de kan gi råd etc der jeg er utrygg selv.

[BEA-77]

Det kan nok kanskje være som du skriver En gutt+bitteliten spire at det er litt pga innkjøringen. I følge listen vi fikk skulle det være en pedagog og to assistenter på 11 stk 1-2 åringer. Hittil har vi ikke sett snurten av noen pedagog, men det er mulig hun er på ferie. (?) Syntes også at baserommet var utrolig lite og trangt. Det stenges med skyvedør før og under måltidene og mini begynner å gråte hver gang dette skjer, men det kommer han nok over... Ja, ja det går seg nok til, sikkert jeg som er litt trist for at mini har blitt så stor og må løsrives fra oss her hjemme:)

[Mille**]

Når jenta mi begynte i en lignende barnehage som du beskriver, bare verre, så tok jeg henne ut igjen etter 14 dager. Aldri i verden om jeg ville la henne gå i den barnehagen, var heller hjemme med henne selv.

 

Syns ikke du høres krevstor ut i det hele tatt, hadde ikke ville hatt min unge i den barnehagen.

 

Lykke til!

[74skytte]

Det at personalet ikke gjør jobben sin, er ikke veldig bra, men det kan du ta opp med ped.leder på avdelingen. Evnt daglig leder. Men tilvenningstiden er spesiell, og det er da sjelden opplegg før kanskje september, da barn og voksne har blitt kjent, og barna har blitt kjent med barnehagen og dens rutiner. Det samme gjelder at barna ikke var ute. Det er nok fordi det er lettere å bli kjent inne, og alt blir nok anderledes når "hverdagen" er der.

Men viktigste aktiviteten en ettåring har i barnehagen, er frilek, så ikke bli skeptisk dersom planene inneholder mest frilek. Det er i hverdagsaktivitetene som samvær med andre, måltider, stell/påkledning osv at ettåringene lærer mest. Er det barnet som skal ha glede av malingen, eller er det foreldrene som vil "se" hva barna har gjort i løpet av dagen.

 

 

[Boulengerina]

Dette hørtes trist ut.. Høres ikke ut som om personalet gjør jobben sin, nei.. Har nettopp hatt tilvenning til min miste (15 mnd) i bhg og kjente ikke igjen noe av det du skrev..

 

Her er de 3 godt voksne damer på 9 unger fra 0-3 år.. De leker med barna og er veldig veldig obs på at ingen barn skal være triste. Ringer med en gang om noen gråter lenger enn det de anser som normalt. Dette er fordi ped.leder mener barna kan bli utrygge og dermed må bruke enda mer tid på tilvenning enn nødvendig. Vi foreldre fikk flere skjemaer vi måtte fylle ut med barnets rutiner og vaner, i tillegg ville ped.leder ha samtale med alle de nye barnas foreldre for å høre om ønsker og tanker osv..

 

 

Første dagen var vi der i tre timer. Fikk tildelt tid, slik at de hadde tid til så og si kun oss da vi kom. Mini lekte med lekene, og de ansatte satte seg ned å lekte med henne, og prøvde å bli kjent med henne. Hun fikk litt å spise før vi gikk hjem.

 

Andre dagen var nesten lik første dag (bortsett fra tildelt tid da, vi kom når vi ønsket, selv om de helst ville ha oss der før 10). Mini lekte, så tok de henne med på trilletur for å se på høner . Da de var på tur gikk jeg hjem, men de ville ha meg tilbake til mat. Så var jeg der da de spiste, så hjalp jeg til å legge henne, så gikk jeg hjem, og kom tilbake før hun våknet. Så gikk vi hjem etter at jeg hadde tatt henne opp..

 

Tredje dagen var mini begynt å bli varm, så da prøvde jeg for første gang å la henne være der alene. Hun gråt litt først, men sto på gangen og hørte at hun sluttet etter ca 2 minutt maks.. Gikk hjem og kom tilbake til de skulle spise. Hjalp til å legge henne og dro hjem igjen. Kom tilbake å hentet henne litt etter at hun hadde våknet.

 

Fjerde dagen var helt lik den tredje.

 

Femte dagen var jeg der bare til hun var blitt varm (halvtime ca) og lot henne være i bhg til hun våknet etter at hun hadde sovet litt..

 

Personalet har vært supre rett og slett! Og jeg føler virkelig at mitt barn blir sett! Med en gang jeg drar er de der og plukker henne opp og avleder henne etter at vi har vinket og sagt hade Jenta mi stortrives nå, og løper rett mot inngangsdøren når vi kommer til barnehagen:)

 

Synes du burde ta opp problemet med barnehagen! Barn som gråter som ikke blir sett er det mest hjerteskjærende jeg ser! :(

 

 

[BEA-77]

Takk for svar alle sammen.

I dag er min mann med mini på tilvenning. Tenkte det kunne være greit med hans syn på saken også. Gutten vår er jo 20 mnd og prater mye og godt og finnes ikke sjenert. Sånn sett tror jeg det skal gå greit for ham. Men det var et sjokk å se hvor lite tilbakemelding og positiv respons og oppmerksomhet så små barn får. Kommer til å benytte enhver mulighet for å korte ned dagene og om kvelden blir det MYE oppmerksomhet, kos og "pedagogisk" opplegg med pussling, bøker, synging og lek. Vil nok også følge godt med på eventuelle personlighetsforandringer hos gutten vår, det er jo meningen at han skal ha det morsomt og trives godt.

[lille sprelle]

be om å få årsplan

 

snakk ev. med barnehagemyndigheten (kommunen). Dette er ikke bra nok!

(jobber med slike ting.)