eeeh.... litt forvirret her eller?

[Anonym bruker]

jeg skrev denne: http://www.barnimagen.com/forum/thread/140501493

tidligere i dag. Nå var jeg inne på facebook pg ser svigers har skrevet til sambo: hvordan går det med dere? Hun har og skrevet på statusen hennes at barnebarnet snart fyller et, og gavene er klare til hun skal hilse på i august? Ble litt satt utt, skjønner liksom ikke noe!

Er hun SÅ falsk at hun ikke viser noen dette, eller er dette bare en oppdikta historie?

Jeg lurte på å skrive en mail til henne, unnskylde meg for hva enn det er jeg har gjort for at hun skal føle slik og si at jeg er villig til å strekke meg langt for å bidra til en best mulig løsning....

 

Hva synes dere??

[Anonym bruker]

Kan det hende at mannen din lyver for deg, fordi han ønsker å bli kvitt deg?

[Anonym bruker]

Var faktisk denne tanken jeg og hadde :/ derfor jeg ville sende henne en mail!

HI

[Anonym bruker]

Det høres jo nesten slik ut. Ingen normal mann hadde valgt mor fremfor kone og barn. Nei, her har han nok sett sitt snitt til å bli kvitt deg, mens en kan legge skylden på sin mor i stedet.

[Anonym bruker]

syns du skal sende en mail til moren ja.

 

han har jo problemer med depresjoner. så jeg syns jo ikke du skal ta det personlig da..

 

kanskje du og moren hans kan gå sammen om å hjelpe han? for det blir jo ikke bedre om dere går hver deres vei. det kommer somregel alltid opp tøffe hindere i et forhold. dere må bare være sterke nok sammen om dette

[KaMa]

Jeg syns nå det virket som det var moren som fikk han sjuk (om han nå er deprimert) i utgangspunktet, så kanskje den beste hjelpen for ham er å ikke ha så mye med moren å gjøre..

[Anonym bruker]

KaMa: Du sier så mye fornuftig rundt dette føler jeg=) Hva synes du jeg skal gjøre med dette da?

 

Jeg har forøvrig skrevet et utkast til et brev til moren. Hva synes dere?

(står selvfølgelig navn i brevet ikke sambo ungen osv;) )

Hei…

Jeg sitter her usikker på om jeg skal skrive til deg eller ikke, føler alt som har skjedd de siste dagene har blitt mye og trist…

Min samboer fortalte her om dagen om deres samtale ang meg og han. At det har vert noe har jeg jo skjønt en stund, men så ille hadde jeg aldri trodd det var!

Jeg vill ikke at sambo skal måtte miste kontakt med dere pga meg, alikevell er ikke jeg villig til å gå og gi opp fordi dette er ditt ønske. Når sambo tok dette opp med meg sa jeg at om han følte at han kunne vurdere å gå ifra meg pga et ultimatum fra deg, så var det ikke stort mer for meg å gjøre enn å la han velge det. Jeg må om ikke annet føle at jeg og ungene er noe han prioriterer. Det vill jeg anta at du også forstår. Alikevell, dersom du/dere av en eller annen grunn har vanskelig med å forrholde dere til meg er jeg villig til å trekke meg mest mulig unna, at jeg reiser vekk om du er i norge f.eks slik at du kan besøke sambo og ungen uten at jeg er tilstede eller om han kommer der hvor du er med ungen. De kan og selvfølgelig reise til spania og være på besøk der, uten at jeg trenger og følge med.

Min samboer har virket negativ til dette, og sa i går han bare skulle bryte all kontakt for han orket ikke mer av dette. Jeg verken tror eller håper dette skjer, men at det kom ut i frustrasjon fra han. Han føler seg nok satt i en utrolig vanskelig sittuasjon pga alt dette.

Uansett svigemor, jeg håper virkelig vi kan finne en løsning på dette uten at det skal gå for hardt utoversambo og ungen. I mine øyne er det de som er viktige her, eller?

Jeg må jo indrømme at jeg lurer fælt på hva jeg har gjort for at du skal være villig til å ta så drastiske skritt mot vårt forrhold. Jeg har og forstått det slik at du aldri har vert begeistret for meg, jeg har jo som før sagt følt at vi har hatt et kjempe godt forrhold og har likt deg godt siden første samtale med deg. Har jo skrytt til både sambo og andre jeg kjenner om en så fantastisk svigemor jeg har fått og hvor glad jeg er for det. Jeg føler meg jo som verdens største idiot her… Hva har jeg egentlig gjort galt? Og aldri vert begeistret for meg? Hvorfor har du snakket så mye med meg? Aldri følt på meg noe sånt som helst? Jeg følte dette var gjensidig…

Uansett hva jeg har gjort for å bidra til at vi nå sitter i denne situasjonen, så er jeg kjempe lei meg for det! Håper vi kan finne en løsning her alle kan leve med uten at det går utover uskyldige parter.

 

 

HI

 

[KaMa]

Jeg syns ikke du skal sende henne noe brev..

Jeg syns du er strekker deg altfor langt for å finne løsninger som hun kan leve med og ergo hennes sønn skal kunne leve med.

Men slik du fremstiller det så er det jo ikke du som er problemet her.

 

Personlig ville jeg holdt meg langt unna en person som åpenbart ikke er helt frisk, som er manipulativ og som spiller skittent. Noe jeg konkluderer med ut fra det du skriver. Det hun har gjort mot sønnen sin tidligere er for meg fullstendig utilgivelig og det hun gjør nå er like utilgivelig. Måten hun blander seg inn i og kontrollerer sønnens liv er, slik jeg ser det, slett ikke friskt. Og det virker som sønnen lider under dette. Ellers ville han ikke en gang vurdert å kutte ut sin egen familie.

 

Jeg tenker videre at samboeren din må føle seg ganske fanget.

Som jeg nevnte, jeg tipper din samboer ville hatt godt av profesjonell hjelp. Til å løsrive seg fra moren (jeg tror han ville reagert "normalt" dersom han ikke kjempet mot atter en avvisning), til å håndtere evt vonde følelser som sitter igjen fra da hun sendte han bort og jeg tipper videre at å ha hatt en slik mor uansett må ha satt uheldige spor som kan være vanskelige å takle i voksen alder.

 

Folk jeg har møtt som har fellestrekk med det du beskriver hos moren er i liten grad mottakelig for sunn fornuft, løsninger og samarbeid. I lengden kan det være ekstremt utmattende å forholde seg til.

Jeg ville prøvd å utelukkende gjort noe for min egen lille familie og dersom ting ordnet seg der, så ville jeg støttet min samboer i hans evt valg for hvilken kontakt han skulle hatt med moren.

[Anonym bruker]

Ikke send det brevet.

 

1) det er sambo du må forholde deg til, hun er på sidelinjen.

2) Det er i overkant med skrivefeil og mye andre feil, lange setninger og dårlig språk

 

Lykke til uansett. Det ordner seg! Hvis din sambo har løyet for deg ang morens ultimatum så er han en dust. Hvis han ikke har løyet, og velger moren sin fremfor deg og de snart 2 barna dere har sammen, er han en dust.

 

Valget høres enkelt ut synes jeg. Kanskje oppfører han seg slik siden han vil straffe deg for det andre barnet? Hvem vet hva som rører seg i andres hoder liksom...

[Anonym bruker]

dette høres bare for sykt ut.. høres ut som samboeren din sliter max.. Syns ikke du skal sende mail til svigermor, om du idet hele tatt skal kontakte ho ville jeg ringt.. Du vil kjapt høre hva "side" ho er på.. men dette er faktisk mellom samboeren din og deg og ikke svigermor...

Kan godt være samboeren din er litt i sjokk og bare liksom gir opp alt pga. fortida med å bli svikta av foreldrene sine så ung. Kansje du skulle prata med en prfesjonell om dette ringe en psykolog, psykologisk sykepleier.. lurt å få noen profesjonelle til å sortere tankene skikkelig ikke bare lufte det her inne.. kan ofte få mye forskjellige svar.. Er du som innerst inne vet svaret på spørsmålet..

[*Miziz* har smilende barn ;-)]

Kan du ikke heller bare spørre helt enkelt om det stemmer at hun ikke liker deg?

[Snusky McClusky]

Jeg er veldig enig med KaMa her. Jeg ville for enhver pris ha unngått å inngå noen som helst slags dialog med dette mennesket.

 

Om du begynner å holde fullstendig avstand over tid vil hun ganske sikkert etterhvert komme med et eller annet signal om at hun håper dere kan få et bedre forhold. Om hun ikke har fått profesjonell hjelp for denne atferden sin så er det dessverre ingen mulighet for at hun vil mene det hun sier. Derfor vil jeg anbefale deg at du fortsetter å holde avstanden, ellers kan du bli utrolig skuffet.

 

Sørg for at samboeren din forstår hvor vanskelig alt dette er for deg, og la han vite at også du vil komme til å trenge litt forståelse og støtte. Hvis han ikke er 100% på lag med deg ender dette dårlig.

 

Tror du at barn har godt av å omgås slike mennesker,- familie eller ei? Denne dama kan komme til å gå langt for å knekke deg, så om det er noen som helst antydning til at hun forsøker å sverte barnets syn på deg så bør dere forhindre flere møter mellom farmor og barna, synes jeg.

 

Etter overgangsalderen og p.g.a. hjernens aldring generelt vil mange kvinners mentale lidelser komme til å forverres i femtiåra, og det vil kreve mer energi å holde lidelser i sjakk uten hjelp. Som en følge av det ser man også at bl.a mange svigermødre i denne alderen bli hissigere og mer maktorienterte. Min egen svigermor hører dessverre inn i denne gruppen, og derfor har jeg lest endel om emnet.

 

"Toxic-In-Laws" av Susan Forward er en bok jeg kan anbefale om du gjerne leser engelsk. (http://www.harpercollins.com/books/9780060507855/Toxic_InLaws/index.aspx)

 

 

Jeg håper dere får det bedre snart!

[Anonym bruker]

Holde fullstendig avstand er vel en typisk kjerringting å gjøre?

 

Vil du virkelig at dere skal stå i hvert deres hjørne å skule på hverandre i all evinghet?

 

Ta heller vennlig kontakt og spør om alt er ok.

[Anonym bruker]

Minimer kontakten sånn at hun ikke får ødelagt deg!

[Anonym bruker]

Jeg synes bare alt dette er utrolig vanskelig! Er det svigers, eller er det sambo som styrer her liksom? Føles så umulig å forrholde seg til situasjonen. Har ikke skjedd noe mere egentlig, han har bestemt seg for å bryte all kontakt med moren. Hun er jo på både skype og msn nå, og ringte alltid om jeg og hun var pålogget før, nå er det ikke en lyd... Så noe må det jo ligge i det sambo sier.... Vet ikke hva som skjer vidre, men håper alt ordner seg for det beste for alle parter...=)

Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg mener eller tenker, føler litt at jeg har ødelagt min samboers nyfunnede kontakt med familien. Burde jo ikke kjenne meg skyldig, men det gjør jeg da...

 

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg spør igjen: Hvorfor spør du ikke henne bare om alt er ok?

[Anonym bruker]

Fordi jeg er så usikker på om det ville vert riktig eller ikke... er redd jeg bare lager mere drama om jeg blander meg....

[Anonym bruker]

Som om jeg ikke allerede var forvirra!

Samboeren min sitter på PC'n og sier plutselig; jeg skal hilse fra mamma.

Hæh? eh, ok hils tillbake klarer jeg å få frem. Spør jo videre om hun sier no spess, om hun plutselig liker meg igjen eller hva som skjer. Nei, han viste ikke. Hun hadde sagt hei, fortalt at de hadde vert på stranda, skryti av godt vær osv, bedt han gi lille en kos og hilse meg før hun ble borte igjen... han virket som et like stort spm tegn som meg!

Jeg orker ikke detta jeg, faen skjer oppi denne damas hode egentlig???

 

Lille babyen i magen er sansynligvis mistet i MA, kanskje derfor hun er så blid igjen?

 

HI