Delte følelser.

[Lille_Knøttet]

I dag fikk jeg svar fra sykehuset på at bekkenet mitt var stort nok til å føde barnet i seteleie (hvis hun ikke skulle snu seg i siste liten..noe vi tviler på). Følte meg først veldig glad, så litt mer betenkt.Jeg håper fortsatt knøttet snur seg, men hadde (pga. trange bekken i familien) liksom forbredt meg litt på at mitt bekken heller ikke ville være stort nok. Så nå vet jeg ikke helt hvordan jeg føler det. Svinger fra det ene til det andre..er egentlig ikke redd, eller engstelig, men heller litt frustrert over at jeg ikke føler at jeg har kontroll. (har noen egentlig det når de er førstegangs og det nærmer seg fødsel??!). Er jo glad jeg kan føde vaginalt, siden alle sier at dette er det beste for både meg og barnet, og siden det er kortere tid tilbake i vanlig form, men samtidig så er jeg redd for alt som kan gå galt..Er betryggende å vite at jeg kan føde vanlig hvis fødsel skulle starte nå, men siden jeg er førstegangs, så vet ikke hva jeg går til..Noen som har noen beroliggende tanker å dele?

[Lille_Knøttet]

ingen?

[vatrikla]

Hei,

Jeg forstår veldig godt hvordan du føler deg. Hvis det er noe trøst, så har vi egentlig ingen kontroll uansett hvordan babyen kommer. Jeg fødte mitt andre barn i setteleie. Det gikk greit bortsett fra at på sykehuset hadde de lovet at det skulle være to erfarne leger tilstedet, men fødselen gikk fortere enn de forventet, det var natt til lørdag, og de hadde bare to leger i huset. Den mest erfaren var på en hastekeisersnitt, så da fikk vi ei som jeg følte ikke hadde noe kontroll over noen ting. Men til slutt gikk det bra. Så det jeg ville anbefalle er at hvis når fødselen er i gang, lille babyen din fortsatt er i setteleie, be om å få vite hva som skjer hele tida, at de forklarer veldig bra hva du kan gjøre for å hjelpe til, etc. Da ville jeg tro at du føler at du har litt mer kontroll.

Det gjør i hvertfall ikke mer vondt en å føde hodet først (første barnet mitt ble født normalt).

Jeg håper det jeg skrev hjelper

Lykke til