Anonym bruker Skrevet 12. august 2009 #1 Skrevet 12. august 2009 Det har seg slik att min samboer har ei søster jeg ikke kan fordra!! Vi kom veldig skjevt ut helt i fra starten av. Hun er i midten av tjue årene,og oppfører seg fortsatt som ett bortskjemt lite barn.(hun bor fortsatt hos sin mor og far) Hun bare klager og er aldri fornøyd. Frekk er hun også. Sitter og kjefter på foreldrene sine om ikke hun får det som hun vill,eller om f.eks middag ikke er laget "riktig". Den dagen hun fikk vite jeg var gravid så sa hun bare det "da ungen er 1-2 uke gammel skal jeg ha den med til byen for da klarer den seg noen timer uten deg". Eh nei det skal hun ikke! Faktisk har jeg overhode ikke lyst til att hun skal ha bebyen noe i det hele tatt da den kommer.Selv om hun er tanta. Med en slik oppførsel ser jeg ikke på henne som moden nok til å evnt. passe barnet noen timer da den er eldre heller. Tenk da barnet er 2-3år og ser hvordan tanta sutrer over ting som ikke passer henne,hvordan vill da mitt barn takle og bli sagt nei til da ikke en voksen dame gjør det!? Har bestemt meg for det att om hun begynner kjefte på sine foreldre da jeg har med meg barnet kommer jeg bare til å ta med meg ungen min å gå. Søsteren er også sånn att alt handler om henne. Da famillien der fikk greie på att jeg var gravid,så måtte henne jo finne på noe for å få oppmerksomheten. Så da begynte hun med att hun hadde prøvd å ta sitt eget liv bare få dager før da lissom.(kun for oppmerksomhet) Hvordan skal jeg da kunne la henne passe mitt barn da hun er i stand til å ta sitt eget iv sånn plutselig? Man sier ikke slikt til ei gravid dame som har mistet en bror,som er blitt drept av ei dame på samme alder. Må da vell forstå mer enn som så.?Men fortsatt mener hun att hun skal ha barnet masse! Det er snakk om ett barn her ikke ett leketøy. Samboer har også en annen søster som jeg stoler på og som jeg liker og som kommer til få omgå mer med barnet. Er dette dårlig av meg?? Hva er deres mening om alt dette? Er jeg urimelig/urettferdig?
Anonym bruker Skrevet 12. august 2009 #3 Skrevet 12. august 2009 glemte å spørre dere om en ting. Hvordan ville dere sagt det til denne søsteren da om vi f.eks skulle trengt barnevakt i fremtiden, og att hun ikke får passe men den andre søsteren?
Anonym bruker Skrevet 12. august 2009 #4 Skrevet 12. august 2009 Jeg gjentar: er du dum, eller? Kan du ikke ta utskrift av hovedinnlegget ditt og vise henne?
Gjest Mylian&A.V+2til:-)) Skrevet 12. august 2009 #5 Skrevet 12. august 2009 Kanskje hun er annerledes sammen med en baby enn mot deg.. Du sier selv dere har kommet skjevt ut og jeg tror kanskje du også er litt hormonell og reagerer på alt hun sier pga det? Og jeg tror ikke du er dum som noen her inne syns er koselig å spørre om.. Men jeg tror kanksje du er litt sår også. Hun mener det nok bare godt, at hun vil passe babyen din.
Dunder Skrevet 12. august 2009 #6 Skrevet 12. august 2009 Hvis dere ikke vil at hun skal passe barnet så er det vel bare å si nei? Det er vel forøvrig samboeren din som bør si nei, det er hans søster.
Anonym bruker Skrevet 12. august 2009 #7 Skrevet 12. august 2009 Du gjør selv det du mener er best for deg og barnet ditt
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #9 Skrevet 13. august 2009 Nei,er ikke enig i deg der. Fortell søsteren hva du mener om henne,og hennes oppførsel. Kanskje hun da forandrer seg noe?
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #10 Skrevet 13. august 2009 Litt tidlig å ta disse sorgene nå, kanskje? Muligens roer det hele seg når ungen kommer og hun ser hvor mye styr det blir med en slik liten tass. En annen sak er at hun nok ikke er særlig moden, og hvem som skal passe ungen din er helt og holdent opp til deg. Så om du ikke vil så er det jo bare å si nei. Måten hun opptrer på kan tyde på en lett hjerneskade eller noe, siden hun tror hun er en unge i midten av 20 årene.. Jeg ville droppet konfrontasjoner (siden det bare fører til mer ufred) og heller sagt nei HVIS hun mot formodning skulle spørre etter at babyen er ute. Hun reagerer sikkert slik fordi hun innser at hun fremover ikke vil være familiens kjæledegge lenger, så bare hold dere og babyen unna henne til hun viser normal oppførsel igjen. Vi har en nabojente med lett utviklingshemming og vi sier alltid nei når hun kommer og vil trille tur. Ille nok med storesøstera hennes, men hun er nå i det minste tilsnakkendes. De gir seg etterhvert. Dette er unger da, men likevel blir det jo mye av det samme. Man har ingen PLIKT til å la ens gull passes bare fordi noen spør og gjerne vil!
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #11 Skrevet 13. august 2009 Hva med kort og godt si at du ikke synes hun virker moden nok til å passe et så lite barn, så kan hun selv tenke over hva det vil si.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #12 Skrevet 13. august 2009 Folk som ikke helt vet så mye om babyer og sånn sier masse rart før babyen er der. Det blir noe annet når en faktisk står oppi situasjonen. Kan tenke meg at hun kjapt leverer babyen tilbake til mor om den begynner å gråte. Men ut av innlegget ditt så synes jeg at du tar alle problemene på forskudd! Jeg forstår at du ikke synes noe om denne svigerinnen din, men hvis du skal leve livet og tenke på alle problemer som kan komme lenge FØR de er der så kommer du til å slite deg ut. Om hun sier slike ting igjen, som at hun skal ha med seg babyen til byen på tur uten deg, så bare smil og le litt og snakk om noe annet. Hun vet ikke hva hun snakker om. Og selvfølgelig kommer barnets tanter til å få holde barnet når dere er samlet, de kommer til å ta del i barnets oppvekst slik som tanter kan. Hvor mye blir jo regulert av hyppigheten på familiebesøk o.l. Men dere foreldrene er jo alltid i nærheten og kan gripe inn dersom noe skjer som er på kant med det dere liker. Og hvem vet, kanskje det blir svigermor som blir tornen i fingeren og ikke tante? Så ikke ta sorgene på forskudd! Det tar så mye energi!
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #13 Skrevet 13. august 2009 Svigerinnen min er ikke tilbake stående,men oppførselen hennes ovenfor sine foreldre er som ett barn. Hun har selv lyst på barn. Hun har også skrytt på seg en graviditet som ikke stemte.(sa ikke dette til foreldrene sine,kun til min samboer og meg.Så hun ville ha broren sin litt for seg selv og snakke med han om hennes "graviditet") Hun har lagt meg for hat virker det som. Hele svigerfamilien min vet att jeg og henne ikke har noe overs for hverandre. Jeg har prøvd å være hyggelig mot henne.Men da vi kommer på besøk ditt og jeg sier hei til henne,så kikker hun bare dumt på meg. Så jeg har i allefall gjort ett forsøk. Hun er morens lille jente. Og dem kommer ikke til å like da jeg sier i fra att hun ikke får passe barnet. For alt dreier seg om henne. Svigerfar er eneste som forstår. Han sier jeg ikke skal bry meg om henne ,og bare overse henne som om hun ikke skulle vært der.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #14 Skrevet 13. august 2009 Da har du noen på din side, det er jo bra. Følg rådet hans, det er vel det rådet han selv lever etter for å ikke krepere av situasjonen! Når det gjelder pass av babyen så kommer det til å løse seg til det beste, ingen tvil. Når babyen hyler som en stukken gris så kommer den kjapt tilbake til mamman sin ja.. Synd svigermor er på datterens side da, det er vel hun som har gjort henne så psyko. Henger ofte sammen...
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #15 Skrevet 13. august 2009 Ja,faren sier det er moren sin skyld att datteren er slik. Hun står opp med henne om morgenen for att hun skal komme seg på jobb.Jenta er 26år!! Da kjører moren henne frem og tilbake. Søsteren ser seg selv en ansvarsfull person. Og sier hun kan alt det der med barn,siden hun er fadder til barna av ei venninne av seg. Og det hender hun passer dem. Men så skal det sies att denne venninna heller ikke er den skarpeste kniven. Jeg hadde aldri møtt denne dama eller snakket med henne. Før hun en dag ringte meg og sa "hører du skal ha barn med broren til *****,da trenger du litt trening da.Så da pakker jeg og gjør klar minste mann her så kan du passe henne til i morra og se hvordan det er." Moren til barnet skulle på fest samme denne søstra,så da hadde hun sagt att jeg kunne passe barnet. Ble jo meget satt ut da.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #16 Skrevet 13. august 2009 Hehe hva gjorde du da? Passet ungen eller lo henne opp i ansiktet? Herregud...
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #17 Skrevet 13. august 2009 som sagt ble jeg jo meget satt ut. Fikk lissom ikke frem så mange ord. Endte med att jeg passet denne jenta som jeg aldri hadde sett før. Tror ungen var vandt til å være hos ukjente. For hun var blid som ei sol og bare koste seg.
Anonym bruker Skrevet 13. august 2009 #18 Skrevet 13. august 2009 Selvfølgelig skal ikke en så ustabil og umoden dame ha ungen din, det bestemmer du. Jeg hadde aldri i livet overlatt ungen til den dama, samma om barnet var 3 mnd eller 8 år..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå