Sliter med oppdragelse av jente 3,5 år

[Anonym bruker]

Jeg har ei jente på 3,5 år som elsker å leke med Barbie. Men hun klarer ikke å leke alene. Jeg prøver å leke litt nå og da mellom alle arbeidsoppgavene som er i løpet av en dag ( har ei jente på 10 mnd som også krever sitt).Hun spør med høy og bestemt stemme: leke, leke , leke! Og så svarer jeg at hun må vente litt, men jeg kommer når jeg er ferdig med det jeg holder på med. Men hun fortsetter å mase, og hun hører ikke etter på at hun må vente litt. Jeg kjenner jeg blir irritert når jeg er midt oppi noe og ber henne vente litt men hun viser ikke tegn til å høre etter. Det ender med at jeg blir sint og ber henne om å slutte å mase.

 

Dette er en gjenganger hele dagen. Det har blitt et irritasjonsmoment for meg, og jeg føler hun skal ha oppmerksomhet HELE tiden. Og jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Prøver å gi henne mye oppmerksomhet i løpet av dagen. Men å sitte i flere timer å leke med barbie er bare ikke mulig for meg.....

 

Hun er også utrolig kresen i matveien. Spiser helst brødskive med pålegg. Av middag er det kun pasta, nudler, grøt og gulrøtter som gjelder. Uansett hva jeg lager til middag LIKER hun det ikke.

 

Når hun først tar en bit sitter hun å spiser mens hun ser på meg og gaper opp for å vise meg det hun spiser. Jeg har fortalt henne mange ganger at sån gjør man ikke, da det ikke er så pent å se på. Da ser hun på meg med et dumt blikk og gjeiper enda mer.Gir henne advarsel om at neste gang får hun gå fra bordet.

 

Jeg blir bare så utrolig provosert og har begynt å bli veldig streng. Føler at det meste har blitt litt trått om dagen, mange konflikter.

 

Jeg er veldig usikker på hvordan jeg skal hente frem den utrolig positive jenta vi hadde før. Det virker som jenta vår gjør seg til hele tiden om dagen. At hun smisker og prøver å få vilja si ved å "manipulere" oss ved store smil og sår gråt (veldig opp og ned i humøret).

 

Huff, jeg må høres veldig kritisk nå - men det er ikke noen bra følelse å være så rådløs. Jeg er redd hun skal bli en sån uspiselig unge som er frekk og vanskelig å kommunisere med. Jeg vet hun fremdeles er liten, men er det ikke greit å sette visse regler tidlig?

 

Please - fortell meg hvordan dere løser vanskelige situasjoner dere kommer opp i . Alt fra trass ved legging, tull ved spising, masing og gråt ( for å få vilja si).

[Anonym bruker]

Hun er IKKE for liten til å sette grenser. Tvert imot; gjør du det ikke nå, så er det for seint! Regler må en ha helt fra de er "babyer". Reglene bare endres med alderen.

 

Ikke diskuter hver eneste ting med henne. Du vet hvilket utfall du vil ha, så da er det vel egentlig bortkastet å diskutere.

 

Og sier du at "gir du deg ikke med å tulle med maten nå, så må du gå fra bordet". Gjør du da det du sier? Tar du henne fra bordet om hun ikke stopper?

 

Se på hver enkelt episode dere har hatt, og se DIN/FARS rolle i at det blir som det blir. Ikke se så mye på jentas oppførsel, for hun endrer oppførsel etter hva hun møter. Og tenk ut nye måter å møte henne på, siden det dere nå gjør ikke fungerer for dere.

[Anonym bruker]

Har ikke så mange råd å komme med. Vil bare si at jeg kjenner meg godt igjen i det å ikke nå frem til barnet...

 

Kanskje vi rett og slett ikke klarer å være konsekvente og besemte nok...? Ikke tar affære med en gang, men lar de holde på for lenge? Bare en tanke... Håper du får noen konstruktive svar og gode råd!

[KaMa]

Vi har fikset det meste av slike problemer ved å være konsekvente. Ikke komme med for mye mas, forklaringer på hvorfor ting ikke skjer nå og at han må vente osv. Maser han får han en advarsel og så konsekvens. Og sånn er det i de fleste situasjoner.

Vi voksne blir ikke irriterte, for det er vi som bestemmer hvor mye gnål og utidig oppførsel vi vil ha. Tøyer han grensen så får det konsekvens.

Vi har det alle mye bedre nå, etter vi innså at det var sånn det funket. ;-)

[Anonym bruker]

Problemet mitt er nok dårlig samvittighet i forhold til at jeg føler jeg må avvise henne hele tiden (fordi hun maser en del). Og så blir jeg usikker på om jeg "ødelegger" henne ved å ikke være med i leken hennes....jajaja, jeg sliter med å vite hvor jeg skal sette denne berømte grensa. Og så er jeg redd for å bruke for sterk staff (sån at man ikke har futt når det virkelig gjelder). Men det skal sies at jeg føler jeg må være den strenge da mannen min heller er tøysete og tullete for å snu situasjonen... Og han er nok ikke helt enig i alle mine meninger. Så jeg føler meg som den slemme her i familien.

 

Og ja - jeg ber henne gå fra bordet. Og da begynner hun å gråte - da er spørsmålet om man skal trøste henne eller om hun da får oppmerksomhet på negativ oppførsel? Gosh, dette er virkelig ikke lett.....

 

 

HI

[Anonym bruker]

hehe...Nei, du skal ikke trøste når hun gråter fordi hun må gå fra bordet:) Da er det jo det samme som at du lager situasjoner hvor du kan trøste, og det er ingen "straff";)

 

At din mann tøyser og tuller, er faktisk en metode ala avledningsmanøver:) Hun får fortsatt ikke viljen sin, men det blir tullet bort.

 

Jeg vil anbefale deg boken "De utrolige årene" av Webster-Stratton. Der er et kurs med samme navn i regi av Bufetat/BUP. Det er et supert kurs for foreldre til barn fra ca 3-8 år:) Og det går på adferdsvansker, men sinneanfall og sterk trass er faktisk en form for adferdsvansker. Vi var på dette kurset fordi datteren her hadde hysteriske sinneanfall, som ble karakterisert som adferdsvanske. Det var vanlige foreldre, med barn de slet med av ulike slike vanlige grunner. Rett og slett en kommunikasjonssvikt i oppdragelsen.

[Anonym bruker]

Nei, dette er ikke lett...Må bare si at jenta di høres veldig normal ut for aldereren. Hvis det er en trøst? Tre-fire-åringer gjør som regel et nummer ut av alt og kjører på til vi voksne sier stopp. Men hun hadde sikkert satt pris på om en av dere satte av litt leketid hver dag. Ikke lett å være storesøster heller da. )

[MrsDior & baby-Dior]

Har du ikke regler på ungen og grenser, så har du bare deg selv og takke.

Du MÅ sette regler, men jeg tror det blir vanskelig nå, enn når ho hadde vært mindre.

 

LYKKE TIL!

[Anonym bruker]

jeg kjenner meg veldig igjen med jenta mi på 4år.

men vet du hva vi begynte med for en måned siden? å det virker , for det meste vertfall.

det er at vi har en stor bolle med klinkekuler, så har hun fått et lite eggeglass,så hver gang hun ikke tisser på seg,legger seg fint, har vært snill, hjulpet med foreksempel å rydde ol får hun en klinkekule i eggeglasset hennes.

når hun har fått 3kuler så kjøper vi en is.

når eggeglasset er fult,får hun en overraskelse, (tegneblokk,sprettball ol )

hadde jeg bare vist hvor mye lettere hverdagen hadde blitt,så hadde jeg begynt med det for lenge siden.

men igjen hvis hun er umulig,så sier jeg at nå er det en advarsel hvis du ikke er snill,tar jeg ei klinkekule,.

å da tar jeg en også,hvis hun ikke er snill.men det er veldig sjeldent jeg må det.

så på morgenen så er hun så gla å hopper ut av senga si å sier "mamma jeg har sovet fint i natt,kan jeg velge meg ei klinkekule nå?)

så det er moro dette her,hun spør om hun kan hjelpe meg med noe så hun kan "tjene " klinkekuler.

 

(beklager litt skrivefeil,gikk litt fort dette)

 

men lykke til <3

[Anonym bruker]

Vil bare si at hun er ikke noe problembarn. Hun har faktisk vært så utrolig flink hele tiden - snill, "lydig", klart å kle på seg selv tidlig, snakket rent da hun var 2,5, aldri hatt uhell omtrent etter bleieslutt - hun har på en måte hele tiden ligget litt foran.

 

Derfor er det veldig uvant og jeg kjenner at jeg blir litt satt ut når trassen hennes forandrer henne såpass. Det kom som julekvelden på kjærringa kan du si. Jeg visste jo at det ville komme en trass - men er lite forberedt. Så jeg prøver å finne ut av denne "nye" jenta og hvordan vi kan ha en hverdag med glede og humor og ikke mas og kjeft.

 

Takk for alle råd (håper det kommer flere). Lånte en bok på biblioteket i dag, men der stod det ikke mye.

 

I barnehagen har de bedt oss om å ikke være for strenge mot henne hjemme da hun er en følsom sjel. Men hun er jo også ganske mere utad når hun er hjemme, så det blir feil det også.

 

Men er det ikke normalt å være usikker da? Og hvis noen kan komme med noen tips som hjelper må jo det være drømmen!

 

Jeg skal prøve ideen med klinkekuler. Har jo sett det på TV, men har ikke tenkt på det.... ) Og så skal jeg se etter den boka som ble anbefalt )

 

Og så vil jeg også si at jeg leker med henne flere ganger om dagen, og på kvelden leser vi bok sammen. Men i forhold til lillesøster, som må følges med omtrent hele tiden, får hun lite oppmerksomhet.hmmmm

 

HI

[Tre gutter, en jente og spire]

Tenkte bare på en liten ting til.. min sønn begynte å bli litt sjalu da hans søster nærmet seg året. Hun begynte å ta hans ting og bevege seg rundt. Fikk mer og mer oppmerksomhet fra besøkende (de mente han nå burde være vant til å ha søster..)

 

Han ble en riktig liten ramp. Stakk av og gjemte seg ute. Svarte ikke da jeg desperat ropte etter han, omtrent på gråten.

Er jo en stund siden, men husker vi hadde mange konflikter, og dette er god gutten med stooor G. Han koser mest av alle og er omtrent bare snill, dagen lang.

 

Var akkurat på din datters alder da dette skjedde..

 

Jeg begynte å vie tid til bare han, alene. Lot pappa se etter de andre. Da bedret det seg ganske raskt. Vi gikk altså ut av huset, uten søster. Kino, svømming etc. Byttet på med faren.

 

Selvfølgelig må man ha grenser og si tydelig i fra, men man vil jo alltid forsøke å ha en god hverdag.. Tror ikke det hjelper å være hyperstreng alltid, særlig ikke når det kan gjelde at barnet føler seg utenfor eller til "overs"..

[Småtorsk]

Jeg har ikke noen konkrete råd å gi, men regagerer på hvor mye kjeft du får her! "Du har bare deg selv å takke for å ha vært slapp" liksom.

 

Alvorlig talt, har ikke damene her inne hørt om begrepet trassalder, eller? Akkurat når dette er på det strerkeste, varierer fra unge til unge, men det er naturlig at unger har mer krevende og trassige perioder. Det er en viktig og uunngåelig del av utviklinga deres! Selvsagt skal du takle det, og hva som er den beste måten kommer an på hvordan du og jenta di er som personer.

 

Men det er hverken unormalt eller kritisk at jenta di er "vanskelig" nå, og så lenge du utøver normalt gode mammaevner (og det gjør du helt sikkert!) går det nok bra!

[Anonym bruker]

Vi har verdens snilleste jente men når hun blir litt masete og vi vil ha henne i lekemodus, setter vi på eller ber henne sette på musikk hun liker eller hørespill. Da kan hun leke alene i timesvis med musikken/hørespillet hun kjenner godt i bakgrunn.

[Anonym bruker]

hun er så stor nå at du kan prøve med en dagskalender.

 

en slik en som er lett for henne å forstå, ala

 

mandag:

1. frokost

2.mamma jobber

3.leke med jenta mi

4.lunsj.

mamma jobbe.

5.middag

6 leke med jenta??

 

klokkeslett o.l bestemmer DU, å den må følges 100% ellers har den ingen virkning..

 

dette var bare et dårlig eks. du finner på ditt eget som passer deg å henne..)

[Anonym bruker]

Det er fint med så mange svar og jeg bryr meg egentlig ikke om de som er litt negative. Det er jo noen som hele tiden klarer å gjøre det riktig ;o)

 

Jeg synes jeg har fått mange gode råd og "skjønner deg" innlegg. Jeg har forøvrig hatt en veldig fin dag med begge jentene. Så det går jo litt opp og ned dette humøret, heldigvis.

 

Hva skulle jeg gjort uten din baby? Det hjelper uansett bare å få sagt ting til noen, og så får man sett seg selv litt utenfra. Riktig god kveld jenter!

 

HI