Rett og slett grinete....:(

[*1+1=2 små*]

Nå er jeg hormonella deluxe merker jeg.....

 

1. mannen glemte 1 års bryllupsdag selv om jeg minnet han på det 2 dager før..

 

2. mannen har enda ikke lest seg opp på det med permisjon og har enda ikke greid å få ferdig papirene med jobben...(9uker til termin).

 

3. jeg har bursdag snart og lurer på om han husker på det...

 

4. Kjendismødre går super rask ned i vekt*knurr*

 

5. jeg er møkklei av å ha vondt!!

 

ja dere skjønner...sitter her på sofaen og knurrer for meg selv

 

(bare en liten utblåsning)

[heisim]

Vil bare si at jeg er grinete sjæl.... null forståelse her i gården.. Han stikker bare av hver gang jeg tar opp noe... Og jeg må mase om sånne selvskrevne ting.

 

I tillegg har jeg to aktive barn, er 35 uker på vei med 3 og begynner å bli megatung...

 

Vi får satse på at det går over snart Men du er ikke alene!!!

[*1+1=2 små*]

hehe godt å vite, selv om det er slitsomt å være grinete:P

 

God bedring med humøret til deg:)

[Rugekassa til nurket]

Det er jo sjelden man skriver slikt for å få råd, man vil jo først og fremst bli sett/hørt og få luftet hodet. Men jeg prøver meg allikevel........ Hvis han er hjemme kan du kanskje oppsøke han og si at hormonene bobler og at du trenger en klem og at han hører på litt "syting". Lurt og tenke på hvordan man sier ting, dvs. fortell hvordan du føler deg, når han glemmer bryllupsdagen f.eks. Ikke gå til angrep på han da, eller beskyld han for noe han enda ikke har gjort. Her i heimen har vi det ihvertfall best når vi ikke sitter å "ruger" på følelsene alene. Det er jammen ikke lett når graviditeten gjør at man blir en "annen" følelsesmessig!!!

[<3 Tredjegangs <3]

Signerer denne, jeg..syns det var et godt råd!

[*1+1=2 små*]

hehe takk rugekassa:)

 

Jeg er fullstendig klar over det og vi pleier å snakke sammen om alt, men nå er jeg bare grinete så jeg må vente litt til jeg klarer å være grinete uten å angripe han!!

 

Regner med at jeg sutrer litt i senga etterpå og får meg en klem da, han er en fantastisk pappa og god mann og jeg bryr meg egentlig ikke så mye om slike datoer, men hormonell som jeg er ble det plutselig et problem:P

 

Egentlig er jeg sur for det med permisjonen, at han ikke gidder å bruke tid på å lese om det og at det har gått enda en dag uten resultater...men det ordner seg nok til slutt:)

 

Er rett og slett bare godt å syte litt noen ganger, men tar også imot råd

[EnJente_m_2Jenter]

Ville bare sende deg en GOD VARM KLEM !

[*1+1=2 små*]

tusen takk, det hjelper:)

 

vurderer å ta en dusj, men da får jeg dritvondt i bekkenet så jeg må vurdere om det er verdt det:P