Flere med små- blødninger?

[meg...]

Har hatt 2 små blødninger, blitt sykemeldt med beskjed om å ta det med ro hver gang, og da har alt vært ok, men straks jeg begynner på jobb med litt stress og løft kommer blødningen igjen....

Flere som har det slik? Prøver å tenke at det ikke er helt uvanlig med litt blod av og til, men skulle så gjerne hørt om flere....hadde trøsta litt..

Ha en fin dag alle sammen!

[dixie79]

hei.. Jeg hadde noen blødninger rundt uke 13, da var det morkaka som lå litt forlangt ned, rettet på seg nå, så ikke blødd på lenge Syns iallefall att du burde holdes sykemeldt til di viste hva grunnen var jeg. Farlig eller ufarlig blødninger, man blir jo redd og kjempe usikker uansett. Ikke noe godt å gå sånn.. Men hørt om mange andre som har blødd litt å, så er vel ikke helt uvanlig. Men jeg syns iallefall det var betryggende når jeg fikk vite hvorfor.

[Gjest]

Hei. Jeg har hatt en blødning og det var i forrige uke da jeg var 16+2. Legen konkluderte med truende abort, men på sykehuset dagen etterpå sa gynekolog at det var et sprekt blodkar. Til og med legen som konkluderte med truende abort sa det ikke var bevist effektivt å sykemelde seg. Nå går jeg rundt og er kjempenervøs. har murringer i ryggen fra tid til annen og bare venter på at jeg skal kjenne bldet komme nok en gang. Jobber som butikksjef og står i mange timer hver dag. Løfter og flytter og rydder da jeg har ansvar for butikkens stand. Liker det ikke.

[meg...]

Takk for svar!

Dixie79: det roer meg skikkelig å høre din forklaring, takk skal du ha! Håper du slipper flere blødninger selv.

MegOgMin+EnTil: For en ekkel opplevelse!!! Var det fastlegen din eller på legevakta du fikk første beskjeden? Om det var fastlegen din; BYTT!!! Om det var legevakta: Skriv en klage til sjefen der, for sånn skal det ikke være!!! Og om du ikke var hos fastlegen din, gå dit, er sikker på at en vettug lege ville sykemeldt deg. Med min lege var det ikke noe diskusjon, det skulle være ro fremover. Og selv om det kan være kjedelig, ser jeg absolutt fornuften i det!

Det går an å være lege uten å kunne alt, og sånn pasient- kontakt burde de få tilbakemelding på. Skriv evt et anonymt brev til fylkeslegen om du synes det er ekkelt å si fra direkte, men gjør noe!

 

Lykke til videre begge to:-D

[Gjest]

hei igjen. Det var på legevakta jeg fikk beskjed om dette. Skrev et innlegg her samme kvelden og fikk mange fine svar tilbake. jeg var knust. lite informasjon, ingen sympati. truende abort. det var det mest sannsynlige. nå er jeg så redd, og spesielt når jeg kjenner meg øm og sår i nedre del av ryggen. skal til legen min på fredag (lang ventetid) hadde tenkt til å snakke med han om hodepine som jeg plages så veldig med. Men jeg vet ikke om jeg har grunn nok til å sykemeldes? Vil gjerne jobbe, men føler også at jeg kunne trengt litt kortere dager og fri en dag innimellom.

Jeg har ikke mot nok til å sende inn klage. han henviste meg jo til gynekolog dagen etterpå. Men jeg forventet jo t jeg skulle få full sjekk den kvelden og ble superskuffa da jeg dro hjem med den diagnosen på arket. Han undersøkte ikke og jeg måtte spørre om han kunne bekrefte at barnet var i live. Jeg kommer nok ikke til å gå videre med det. Føler meg liten og hjelpeløs ifh til et slikt system.. Går det galt så går det galt, jeg skjønner jo det, men vi bærer jo et lite selvstendig liv og det lille ekstra for bekreftelse og ro synes jeg vi fortjener..

[CarpeDiem]

Hei! Håper dere slipper flere blødninger. jeg er enig-det er ekkelt.

Ønsker bare å kommentere innlegget til "meg" ang å klage på legen. Han gjorde faktisk bare jobben sin. Alle blødninger skal behandles som truende abort. Det er ikke noe de sier for å skremme oss. Samtidig er det faktisk slik at sykemelding ikke har noen innvirkning på dette. Jeg vet det høres brutalt ut, men jeg har vært igjennom det flere ganger selv, så jeg skriver ikke dette for å være slem. Sist gang fikk jeg ikke tak i fastlegen min, så jeg ringte en kompis som er lege. Han og kona avbrøt faktisk ferien sin for å komme hjem og støtte meg, men han sa akkurat det samme; nemlig at symptomene skal behandles som truende abort og at sykemelding ikke har noen innvirkning på om det går bra eller ikke. Fra hans side var det i alle fall hverken mangel på omsorg eller faglig innkompetanse som påvirket uttalelsene. Jeg synes det er bra at legene er ærlige på hvordan ståa er, jeg.

[Wera72]

Hei. Jeg er enda på 1. trimester men er inne her og leser av og til. Selv har jeg abortert 2 ganger før i år, og jeg var på den tiden da blødningene startet sykemeldt og for meg hjalp det overhodet ikke med hele dagene i senga. Abortene kom uansett.Så sånn sett har kanskje legene rett. Jordmoren her jeg bor mente man burde forsøke ta det mest mulig med ro ved blødning. Men, og for meg er det er veldig viktig men her...å gå rundt å blø er for mange, kanskje de fleste, en utrolig psykisk belastning. Det er uholdbart å skulle være på jobb med alle de tusen redde og triste tankene som naturlig nok kommer i en sånn situasjon. Og så langt som ut i andre trimester må det være enda verre. Ja, kanskje har legene rett i at sm ikke kan forebygge abort, men det menneskelige aspektet her er utrolig viktig etter min mening. Det er ikke mange måneder av arbeidslivet en kvinne går gravid, og en lege bør kunne se hele bildet og se kvinnen det faktisk gjelder. Selv er jeg sm ut 1. trimester pga de gjentatte abortene. Jeg spurte fastlegen min om dette og hun diskuterte det ikke engang. Var en selvfølge. De fleste sitter ikke å sutrer og lyver hos legen. Har noen behov for sm så be om det og forklar hvorfor. Og blødning i 2. trimester er en VELDIG god grunn til sykemelding iallefall etter min mening. Dessuten er jeg ikke helt overbevist om at ro og sengeleie ikke kan forebygge eller stoppe truende abort. Er nok mange delte meninger om det både hos leger og jordmødre. Bare søk på nettet så får dere se. Ble litt langt her for ble littt revet med....Ønsker for alle at alt av blødninger stopper og at nurkene deres har det bra i magen.

[Gjest]

Hei Wera72. Jeg føler det akurat slik du sier det. Jeg har en jobb der jeg står hele dagen, mye alene, får ikke gått på do når jeg ønsker. og har alt ansvaret. Det var supertøft å gå på jobb de neste dagene, pga det psykiske. Redselen for å kjenne mer blod. Å se ned på magen som har blitt såpass stor og tenke at jeg har en truende abort er helt grusomt. Men nå fikk jeg jo dette avkreftet dagen etterpå da alt viste seg å være i orden. Jeg er ikke sm nå, men veldig redd. Gynekologen sa jeg skulle ta noen korte dager og skulle jeg begynne å blø igjen måtte jeg sykemeldes. Selv om det ikke er bevist fysisk at det forebygger med ro ved blødninger er det veldig nødvendig for det psykiske. For mange. Håper alt går supert med deg denne gangen. Lykke til!!

[meg...]

Beklager, CarpeDiem, men der kommer vi nok ikke til å bli helt enige...

Såklart er et møte mellom 2 eller flere personer og opplevelsen av det møtet avhengig av oppfattelsen til den enkelte, og det er veldig subjektivt. Men om en opplever seg dårlig ivaretatt og møtt, er det faktisk en fin ting å kunne si fra om det. Ikke trenger det å være for å henge ut vedkommende eller være ufin, men spesielt i enkelte yrker er det viktig, og også blandt både leger og sykepleiere er det mennesker som både kan gjøre feil og som kanskje ikke helt har "vibbene" det kreves i slike jobber.

Sikker på at din kamerat er både flink og hyggelig, men også han tipper jeg kan gjøre feil (selv om han sikkert gjorde rett denne gangen!)

Har selv opplevd at ting er gjort helt feil på legesentret mitt, og om ingen sier fra, hva skjer da med neste pasient???????