Gå til innhold

Hvor har dere søkt fødeplass?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Det finnes kanskje flere plasser på Hamar? I Oslo er det rift om plassene. Jeg kjenner mange som har blitt sendt langt ut av byen fordi de har søkt sent. Det er veldig upraktisk hvis man ikke har bil.

 

Hvis man som oss har vært til prøverørsbehandling på Rikshospitalet med masse komplikasjoner, vil man også helst få føde der man er kjent og føler seg trygg. Dessuten har vi temmelig nøyaktig termin, selv på et tidlig stadium :-)

Du som ikke var fornøyd med ullevål, noe spes grunn eller?

Vi har jo søkt dit da... men tenker en del på ABC også, blir førstegangsfødende, så spørs om vi i det hele tatt får lov der da... men ser de har åpnet for noen førstegangere. Noen som har erfaring med ABC? Og hvorfor søker dere som har søkt dere dit?

 

Du på Hamar, det er jo bare en plassmulighet for å føde i området, så regner med at dem ikke spør, men automatisk søker fødeplassen til elverum. Vi kommer begge fra Hamar, men bor i Oslo nå, jeg er like før 27 år nå... kanskje vi kjenner til hverandre? Hvor gikk du vgs?

Annonse

Huff har fått et litt uventet problem.

 

Jeg har vært på time hos legen min, men vi fylte ikke ut skjemaet, jeg fikk det bare med meg hjem og skulle fylle ut og sende selv.

 

Problemet er jo det at jeg ikke har alle opplysningene til å fylle ut enda. F.eks jordmor osv. Skal ikke til jordmor før november! Og det sto noe om UL og, og dit skal jeg ikke før 15 oktober!

 

Skal jeg bare sende dette skjemaet selv om det er mye jeg ikke har fylt ut, eller skal jeg vente helt til jeg har alle opplysningene?

Jeg bor på vestlandet, Bergen, så her er det ikke snakk om å søke noen fødeplass. KK eller hjemme :-) Vet det er noen som kjører til Voss, men jeg venter nummer tre og føder fort, så det er glemmesak for meg å kjøre i en og en halv time til et sykehus. Når vi kommer på KK kan vi velge selv hvor vi vil være, på Storken eller på Føden. Føden har tilbud om epidural og lystgass og sånn, det har ikke Storken. Jeg skal helt klart på Storken igjen! Fine rom, ikke sykehuspreg, flott bad til hver fødestue med store badekar - og fantastiske folk som jobber der. Gleder meg jeg!

Til go' klompen..

 

Jeg fødte på Ullevål første gang. Og likte meg ikke i det hele tatt. Hadde svangerskapsforgiftning og måtte bli satt i gang før det første. Var kjempe nervøs da vi kom til sykehuset, var ikke plass til meg på den fødeavd jeg egentlig skulle. Så ble først flytta til en annen avd.

 

Ble satt inn på et venterom der vi måtte vente i en time før noen i det heletatt snakket med oss. Jeg var kjempe redd og nervøs for både meg selv, baby'n og fødselen, og det ble ikke noe bedre av å vente så lenge i uvisshet.

 

Ble etterhvert satt i gang med gele (dette var på en fredag) og de satt inn gele'n målte blodtrykk og gikk. Gele nr 1 funka ikke så måtte sette en til på lørdag. Ingen forklarte meg noen ting, de tok det som en selvfølge at en førstegangsfødende skulle vite alt selv. De begynte å snakke om å ta vannet, og ta keisersnitt seg i mellom uten at de informerte meg, jeg bare overhørte. Da det fremgangen gikk sakte kom det en lege inn som skulle "undersøke" meg. Det han gjorde var å strippe meg uten noe forvarsel. Det gjorde så vondt at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Det funka hvertfall da, men ville gjerne hatt en forvarsel.

 

Da vi flyttet inn på fødestua ble det litt bedre. Men, baby'n var ute blødde jeg ganske mye 1,5 liter. De bare skrek seg i mellom at "det blør, det blør og vi vet ikke hvor det kommer fra og det stopper ikke" ganske skremmende både for meg og samboer. Skulle vel egentlig hatt blodoverføring. Noe jeg ikke fikk tilbud om en gang.

Da de hadde fått stoppa blødninga fikk jeg to c vitamin tabletter og to jern tabletter og ble fortalt at jeg skulle ta de. Ingen sa at jeg burde forsette med dette i fler uker etterpå.

 

På hotellet var ammepresset enormt, og til slutt sa jeg bare at det gikk bra selv om det ikke gjorde det. Klarte det etterhvert når vi hadde kommet hjem.

 

Men, det totale opplevelsen av ullevål var helt forferdelig, og følte at de stressa gjennom alt og ikke hadde tid.

Uff da, det der hørtes ikke noe særlig ut! Og det siste jeg vil som førstegangsfødende er å føle uro grunnet de menneskene som er rundt meg, spesielt de en forventer skal roe meg ned om det trengs...

 

Vi tenkte slik at Ullevål er så stort, og hvis noe skjer så har de kapasitet og det av "verktøy" som skal til for å fikse og å skape trygghet. Vi har jo fått plass på Ullevål, også har vi fått innkalling til UL i oktober der. Men vi tenker veldig på ABC eller Riksen sitt føderiket. Men må vi søke dit før UL slik at vi får den der? Noen som vet?

 

Kjære Anonym, jeg håper virkelig at du får en bedre fødselsopplevelse denne gang enn hva du hadde sist! Ingen burde sitte igjen med følelsen av å bli forskjømt i de øyeblikkene man blir mamma. Ønsker deg masse lykke til!!

kjære Anonym. Dette høyrtes forferdelig ut. Vi hadde det heilt motsatt på Ullevål i 2005. Vart sendt heim eit par gonger for det var fult og liten opning, men men.Ungen kom ikkje før for det. Hadde ein fantastisk jordmor student (som tok over etter eit "hespetre" av ei gammal jormor, HELDIGVIS), all ære til henne, ellers hadde den ungen ALDRI kome ut,( veer i 2,5 døgn, pressveer i 75 min. ). Full info heile tida, iallefall til mannen min, eg var for sliten til å fa med meg noko som helst. Var visst 5 sjukepleiere, 2 barnepleiere, 2 jordmødre og 1 lege innom på meste. Litt lita tid til dusjing og kos etterpå, men det var føderush den helga, så vi måtte ut av stua i ein fart. Hotellet var bare luksus, vi fekk den hjelpa vi trengte og det privatlivet vi ynskte. Ingen ammepress, bare god oppfølging. Vi skal iallefall tilbake dit i mars.

Det er ikke lett det der med å velge fødeplass altså!!

 

Noen som vet noe om ABC??

Og dere andre, hvordan tror dere det er å føde uten smertestillende?

-jeg er jo førstegangs, så vet ikke hva jeg skal sammenligne med...

Annonse

Jeg har to barn fra før, har hatt fine og lette fødsler, så jeg kan bare uttale meg om hvordan det er å føde uten smertestillende når alt går fullstendig knirkefritt og ganske fort.

 

Med første hadde jeg ingen smertestillende i det hele tatt, det gikk fryktelig fort, og jeg var ikke godt forberedt. Kunne ingen pusteteknikker og visste heller ikke noe om gode fødestillinger. Endte med å føde på rygg mens jeg holdt pusten. Litt skremmende underveis siden jeg ikke skjønte helt hva som skjedde, feks da jeg fikk pressrier og jeg var helt overbevist om at jeg måtte på do :-)

 

Med andre gikk jeg på kurs med Judith Meadow og lærte pusteteknikker og avslappingsteknikker. Samboeren min var med på kurset og lærte hvordan han skal støtte meg under en fødsel, og hva som kommer til å skje. Under fødsel klarte jeg å bruke pusteteknikkene - det gjorde all forskjell i verden! Klarte å slappe av i resten av kroppen og la livmoren og riene jobbe, det gjorde smertene håndterbare. Brutke prekestol å henge i, varmepute, fikk en akupunkturnål i hodet, en landingsnål, og så fikk jeg gå i badekar, det jeg ble til babyen var født. Varmt vann kan anbefales som smertelindring, har du mulighet vil jeg anbefale badekar altså!

 

Til slutt vil jeg si at selv om jeg har hatt to fødsler uten "smertestillende" (vann og varmepute er jo egentlig også smertestillende!) så har jeg gått inn i begge to med en innstilling der jeg har tenkt at jeg vil prøve dette nå, så ser vi underveis om jeg forandrer mening. Hver fødsel er forskjellig, og det er lurt å ha en plan, men også å være klar for og innstilt på at planer kan måtte endres, sånn er det bare noen ganger. Det er ikke slik at de som bruker smertestillende er svakere eller mindre "kvinner" enn de som ikke gjør det, fødselen har utviklet seg på en slik måte at man ønsker det, eller man har tatt et standpunkt i forkant om at man ønsker det, og det er helt greit.

 

Beste tipset mitt er forberedelse - gå på kurs, les, snakk med folk (ikke sensasjonslystne katastrofefortellere - ordentlige folk), snakk med jordmor, hvis du har anledning å gå på kurs med Judith Meadow vil jeg sterkt anbefale det, hun er fantastisk!

 

OG - underveis - når du kommer til det punktet at du ikke orker mer, at du angrer på hele prosjektet, når det er så vondt at du tror du dør og du helst vil pakke bagen og gå hjem - da er det som oftest nesten over :-) Jeg har kommet til det punktet med begge to, og med meg har det bare vart minutter, så var alt over. Alt er individuelt, men slik var det med meg ihvertfall. Og de minuttene klarer du - premien er en nydelig liten baby som ligger på magen din og skriker.

 

Lykke til uansett!

  • 1 måned senere...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...