Min mor laget et helvete for meg og barnet mitt :-(

[Anonym bruker]

 

Jeg skriver et inlegg her om håp om råd hvordan jeg kan komme meg ut av denne situasjonen.

 

Jeg er en enslig forsørger med et barn på 3 år, vi bor hos min mor midlertidlig til jeg har fått orden i økonomien min.

Jeg hadde fødseldepresjon i to år, og samtidig gikk igjennom et samlivsbrudd og tok det veldig tungt, jeg fikk også i toppen av alt angst, jeg hadde min mor som støtte igjennom alt dette, og på mange måter har hun vært super og hjulpet til meg mye med å passe på barnet.

Jeg skal begynne å studere neste uke, og akkurat nå vet jeg ikke hvordan jeg skal klare dette..

 

Her hjemme sliter vi dagligvis med at min mor krangler med meg fordi hun krever at alt skal være perfekt i huset, alt skal være vasket osv når hun kommer hjem, om det er feks litt matrester på bordet er det nok til at hun blir rasende og skriker høyt til meg foran barnet, jeg har vært i kontakt med helsesøster om dette og hun har bedt meg komme meg ut så fort som mulig med tanke på barnet.

Jeg merker barnet mitt gråter ofte og jeg er veldig bekymret for det kan ha noe med kjefting av min mor å gjøre. Hun har noen ganger nesten slått til meg, og alt dette pga at alt skal være perfekt i huset.

 

Jeg støvstuger huset hver eneste dag, vasker klær, rydder kjøkkenet og lager mat/frokost til alle her i huset, jeg gjør det fordi jeg vet jeg får bo hos min mor gratis..Men hun krever nå og da penger av meg for feks klær hun kjøper til barnet, hun er veldig nøye på hva barnet mitt kan gå i osv, så jeg gir hun kanskje 2-3000 kr i mnd som hun da krever av meg, jeg orker bare ikke å lage et oppstyr av det fordi jeg vet det blir et helvete om hun ikke får pengene, sier jeg må flytte ut osv.

Men når jeg sier at jeg skal flytte ut blir hun rasende for at jeg skal ta medm eg barnet ut og sier det er "barnemishandling" at vi flytter herifra.

 

Nå sliter jeg jo med gjeld, all inntekt går til å betale tilbake gjeld hver måned, jeg hadde en leilighet men det ble for dyrt for meg å bo der, vi er nødt å bo i nærheten av barnehagen med tanken på jeg ikke har bil. Men problemer er at det er dyrt å bo her i området og jeg har ikke hjerte til å bytte barnehage ettersom barnet trives såå godt der.

 

Jeg vet ikke hvor jeg skal gå, jeg sitter her og har nok av min mor etter enda et utbrudd, snart kommer hun og begynner å krangle igjen som hun gjør nesten hele dagen..

Jeg er helt utmattet og lei meg, jeg har prøvd å prate mde henne og finne en løsning på dette men ingenting går..

 

Jeg er bare så lei meg, jeg vil komme meg vekk herifra med barnet mitt men har ingen aning hvordan vi skal klare dette, nå har vi heller ikke penger og kan ikke akkurat bo hos en venninne eller noe, situasjonen ser helt håpløst ut..

 

Noen som vet hvor jeg kan prøve å få hjelp?

[Anonym bruker]

Gå på sosialen! De kan hjelpe deg.

Tror jeg hadde flyttet langt unna moren din. Barn er tilpassningsdyktige, du finner mangen gode barnehager rundt omkring.

Lykke til!!

[Anonym bruker]

 

Jeg fikk høre av sosialen at de ikke hjelper studenter, stemmer dette? :-(

[Anonym bruker]

kontakt helsesøster igjen å hør om hun kan hjelpe deg!

 

ellers kontakt NAV, sosialkontoret, bv..

 

du må komme deg ut NÅ! ikke sunt for hverken deg eller barnet ditt dette!

 

sosialkontorene kan ha boliger du kan låne (de er dessverre som regel dyre, men søk da bostøtte eller støtte hos sosialen)

 

ang gjelden din, så kontakt din nermeste namsmann (slå opp i tlf katalogen)

du kan kansje ha rett på gjeldsordning! (jeg har det å har det helt greit økonomisk nå)

[Anonym bruker]

 

Jeg blir SÅÅÅ glad om jeg og barnet mitt får et sted å bo, jeg føler meg som en elendig mor pga jeg har vært så uansvarlig med økonomien.

Jeg har angst for å gå til sosial kontoret og legge ut alle gjeldspapirene og inkasso sakene, jeg skammer meg virkelig.

 

Jeg fikk akkurat brev fra en gjeldsrådgiver og fikk beskjed om det var venteliste men det finnes rådgivere på sosial kontoret, kanskje jeg tar meg en tur dit idag?

 

Jeg håper bare at vi kan få et "skikkelig" liv, jeg får ikke sove om nettene for jeg tenker bare på hvordan i all verden jeg skal klare meg for meg og barnet.

 

 

[Anonym bruker]

Tenker litt på sånne krisesenter og krisetelefon jeg, for kvinner som blir mishandlet i hjemmet sitt osv. Nå blir jo ikke du mishandlet av en annen mann, men siden moren din er så psykisk kontrollerende, og nesten har slått det som du sier... Du og barnet må i hvertfall komme deg vekk. Går an å ringe og høre i hvertfall kanskje?

Kan du ikke få med deg moren din på helsestasjonen også, så kan helsesøster ta en alvorsprat med henne? Ikke la deg kue, du skal ikke være en slave for moren din selv om du bor gratis hjemme altså.. Og 2-3000,- i måneden for klær til barnet.. Det er vel det jeg bruker på klær til ett barn i løpet av et helt år nesten, så det var for drøyt..

[Anonym bruker]

ikke tenk sånn!!

 

du tar ansvar NÅ ikke sant? flott, du er en kjempe mamma som dessverre ikke har styr på penger.

been there!

 

samle all gjelden din, noter ned på et ark alt sammen. dette for å lettere se over hvor mye gjeld du egentlig har.

fikk sjokk jeg i allefall,trodde ikke jeg hadde såå mye..

 

noter ned alle faste utgifter du har også. alt du gjør på forhånd letter jobben hos de som skal hjelpe deg:)

 

 

[Anonym bruker]

 

Ja, jeg har pratet med krisesenteret en gang før da tilbød de seg at vi fikk komme dit og bo der, men så da vi skulle dra gjorde mamma alt for at vi skulle bli , bli kjempesnill osv, det varte ikke lenge..

 

Min helsesøster har truffet min mor og liker henne ikke, hun sier at min mor er manipulativ og kontrollende..

 

Jeg skal egentlig møte opp på skolen idag for å regristere meg, og jeg sitter her og føler at jeg ikke klarer det.. Jeg må, min mor sier at jeg ikke kommer til å klare studier og at det er bare tull.. Men jeg tror jeg drar opp på sosial kontoret nå før skolen og da rekker jeg kanskje å prate litt med dem? Vet ikke hva papirer jeg må ha med, sier jeg bare at jeg ikke har noe sted å bo?

[Anonym bruker]

ja si det! dere kan jo ikke bo dhos din mor.

hun ødelegger dere bare.

 

gå dit nå!

 

lykke til!!)

 

vær sterk for deg og barnet ditt:))

[Anonym bruker]

Lykke til på sosialkontoret

Du kommer nok til å klare studiene, bare du kommer deg bort fra den situasjonen du er i når, og din manipulative mor. Får du ingen umiddelbar hjelp der, så får du kanskje ringe krisesenteret igjen, så kanskje de vil hjelpe deg videre?

 

Masse lykke til i hvertfall! Synes du er flink jeg, du står på og forsøker så godt du kan for deg selv og barnet ditt.

[Anonym bruker]

Hvis det er noen som virkelig kan hjelpe deg, så er det barnevernet. Ring dem og fortell hvordan du har det -og be om hjelp til å rette opp livssituasjonen til deg og ditt barn.

[Anonym bruker]

Stå på og ikke gi deg. Jeg var 21 da mamma døde, satt da med to leiligheter ogbutte liten inntekt. Fikk beskjed om å gå på sosialen for å søke om hjelp til betaing av begravelsen hennes. F fikk 1200 kr til båretransport! (alt i alt kom begravelsen på litt over 25000!) fikk beskjed om at jeg burde gå til barnevarnet og be de om hjelp (slet med depridjon osv pga økonomien) og de ble med med på et møte med sosialen. Etter dette møtet, hvor barnevarnet ble med på sosialen, fikk jeg plutselig 15000 til begravelsen! Sa ikke gi deg!!!!! Søk hjelp hos helsestasjon, barnevarnet (bedre å gå dit søke hjelp selv) sosialen osv. Bare ikke gi deg selv om motgangen kan virke stor noen ganger.

 

Masse, masse lykke til:)

[Anonym bruker]

Eneste jeg kan si er at du må ta deg sammen og bli voksen. Du har et barn nå, det er ikke din mors oppgave å styre og ordne for deg. Skal du bo hos din mor må det være på hennes premisser. dvs. at du får sørge for at huset er strøkent da, om det er det som skal til.

 

Er det en uholdbar situasjon for deg så gjør de grepene som trengs. Flytt til et sted du har råd til, om det så betyr at ungen må bytte barnehage.

 

Lykke til

[Anonym bruker]

Du må komme det ut. Du og din mor har kommet inn i en ond sirkel som jeg tror dere begge er skyld i. Tror din mor er sliten og trenger ro hun også. Du bør flytte ut så du og din mor kan få et normalt forhold igjen og at du står på egne bein. Men jeg synes det er litt urimelig å skylde alt på din mor. Så lenge du bor hjemme og ikke klarer deg selv må hun få blande seg litt. At hun krever penger og at du jobber er også bare rett og rimelig. Høres ut som hun er sliten og jeg forsvarer ikke at hun kjefter. Det er ikke bra. Men denne saken er mer kompleks enn at alt er din mors feil. Men for begges del: KOM DERE UT. Bli selvstendig og vis din mor at du klarer deg på egenhånd så skal du se at forholdet til din utslitte mor bedrer seg.

 

Lykke til