Angående SA/MA

[Gjest]

Noen ganger synes jeg det er nesten deprimerende å komme inn på disse sidene. Alltid er det opptil flere nye innlegg som handler om at man har hatt en ufrivillig abort. Jeg forstår veldig godt at de som opplever det trenger å dele det med noen og at man også har behov for støtte. Allikevel lurer jeg på om det går an å ta opp disse tema i forumet "ufrivillig abort" ? Både jeg og flere av mine gravide og tidligere gravide venninner har fått store bekymringer av å lese alt som står her inne. Føler bare at det blir et litt skjevt bilde av ting når det står så veldig mange flere deprimerende historier enn hva som er positivt her inne.

Håper ingen som har opplevd SA/MA tar dette ille opp, som sagt føler jeg veldig med dere..

[Cupcake!]

Mange advarer mot å være på slike forum pga. alle bekymringene det kan skape. Man må nesten velge hva man vil lese og ikke. Også kan du og dine venninner skape posetiv motvekt ved å skrive og svare på innlegg med positivt innhold.

[Nikki 75]

Jeg må si meg enig med deg, Mean. Jeg har selvfølgelig stor forståelse for at de som opplever SA/MA eller frykt for dette har behov for å lufte det, men som førstegangs gravid synes jeg det er dumt at gleden over underverket skal overskygges av frykt for alt som kan gå galt.

Jeg vurderer sterkt å slutte å komme på 1. trimester-forumet på grunn av dette.

[¤¤ my sweet 35 ¤¤]

Jeg må innrømme at jeg blir småhysterisk av alle disse innleggene...

Synes at det er viktig og holde sammen både i vondt og godt men allikevel.... Det har dessverre vært så mye trist i det siste at jeg ikke tør glede meg selv om jeg har prøvd å bli gravid i 5 år og endelig lyktes....

Eneste man kan gjøre er å slutte å komme på 1.trimester men det er ikke så lett...Vi er jo alle i samme båt og søker råd og trøst hos hverandre og det er jo koselig...men personlig ble jeg litt innbilsk i negativ retning og det liker jeg ikke...Skal til UL om 2 dager og gruer meg...Det må være et mareritt å miste...Lykke til alle sammen...

[Molait]

Er ikke det som er hovedgreia. Om man siler ut de som faktisk har mistet er det ikke så mange. Hadde det ikke vært ørten innlegg med "mister jeg??" "jeg blør!!" o.l. Forståelse for at man blir redd, men om man ser lenger ned på siden finner man gjerne samme spm og kan lese svar der. Og faktisk er det sjelden du får noen svar du trenger her inne, men klart konkrete spm er jo noe annet. Enten ring lege, eller avvent. Noen har hatt det som deg og mistet, andre har hatt det som deg og det gått bra.

 

Så synes ikke man skal nevne at de som har hatt sa/ma "ikke burde skrive det" Flere her har fulgt hverandre i flere uker og noen i lang tid og fra bli gravid. Man føler en form for tilknytning her inne. Og da skal man da pokker ikke føle seg fæl om man forteller at man har opplevd sitt største mareritt. Og at man sier "hade".

 

Man har forståelse for? Javel hadde man hatt full forståelse hadde man ikke gitt ett stikk av dårlig samvittighet til dem i tillegg.

[Molait]

Og en ting til...start nå heller en gladtråd da, istedenfor å nok en gang skrive sa/ma så man nok en gang tenker tanken;))

[¤¤ my sweet 35 ¤¤]

Man kan vel ikke ha forståelse for noe man ikke har opplevd selv...sånn er det bare...Man kan prøve å forstå, men kun de som har opplevd dette marerittet vet hva det innebærer...håper jeg aldri forstår det.

Jeg er faktisk enig med deg om at det er mange som har fulgt med hverandre fra første dagen og da må man fortelle når slike ting har skjedd...

[Molait]

Jeg skrev faktisk ikke om det her inne sist gang mener jeg å huske. Eller på 2 tri da for der jeg hørte til. Tok det ut på andre forum. men det var i grunn mest for at jeg ikke orket gå inn der.

 

Man har aldri noen garantier, men dere får se på %tallene, de lover jo ganske så bra:) Og man mister ikke noe mer om man bekymrer seg, så man kan like gjerne tenke at "det skjer ikke meg" for skulle det en gang skje deg blir ikke nedturen noe mindre enn om man har innstilt seg på det. Man bare får en kjip tid både før og etterpå.

[mamma og my]

Dette er jo en debatt som kommer tilbake med jevne mellomrom. Noen blir redd av SA-innleggene, og andre føler seg litt såra over at de blir "uønsket" på forumet. Jeg kan godt forstå bekymringene, ble selv ganske bekymra av å være her mens jeg gikk med førstemann. Nå, en SA etter, er jeg veldig glad for å kunne gå inn hit og lese litt om andre som er i samme situasjon. Redselen for å miste, og det å faktisk miste er en del av det å være på 1 trimester. Og den må en leve med.

 

Men når det gjelder SA, så lever man faktisk videre etterpå. Det er trist når det står på, men en ting som er med på å "lege" savnet og skuffelsen er faktisk det å kunne dele det med andre- slik som en kan her. Det er faktisk ikke så mange andre steder en kan det.

 

Og når det gjelder de som mister, så er det veldig mange som kommer inn igjen etter ei tid og er gravide på nytt.

[Venter på bitteliten]

Jeg er enig med dem som skriver at man heller får starte gladtråder da, i stedet for å klage på alle tråder med trist innhold. Skap en motvekt til alt det triste da!! Husk at glad-tråder også blir lest av veldig mange – og gjør hverdagen lys for dine gravide medsøstre.

 

Hvorfor må man hele tiden henge seg opp i alt som kan gå galt?? Hvis alle dine bekymringer virkelig HADDE slått til – da hadde du sikkert vært død for lenge siden...

 

Tenn et lys i stedet for å forbanne mørket!!!

 

[* * felicia**]

Du er lei av SA/MA innleggene. Mener ikke å være frekk, men jeg er lei av innlegg slik du skriver.

 

1. trimester er for mange preget av en del usikkerhet og spenning. Mye er uvist ennå og det er den mest sårbare fasen av svangerskapet.

Det må man jo få lov til å skrive om. Mange av oss har opplevd å miste både en og flere ganger. Noen er så heldige at de aldri mister. Man vet aldri hvilken kategori man havner i før man blir gravid første gang.

For meg gir det mening i å møte andre med samme spenning og forventning, usikkerhet og glede - hånd i hånd. Det gjør godt å kunne trøste hverandre når det ikke går bra. Hjelpe hverandre "opp på bena" igjen - for det er faktisk utrolig sørgelig og vondt å miste.

 

Hvis dette kun var et glad forum med positive tråder hadde jeg ikke orket å være her inne. For all del, kjempehyggelig med positive tråder og utrolig koselig og høre om første UL hvor alt er bra, hvordan familien reagerte når dere fortalte det, hvilket navn babyen skal ha osv. osv.

 

Men som sagt, dette forumet gjenspeiler vel en del hvordan det er å være gravid i første trimester. Det går litt opp og ned og noen ganger går det dårlig og noen ganger går det bra. Og det skal være rom for alt.

 

Ja til et eget forum for positivitet for de som trenger det!

[fullfartheledagen-med en til!]

Med fare for å støte noen, synes jeg man selv får ta ansvar for hva man leser og ikke. Vi er da voksne mennesker med med både gode og mindre gode erfaringer. På et slikt forum mener jeg det burde være rom for å dele sine tanker, gleder og bekymringer uten å bli forvist av den grunn. Så får man heller velge å lese innlegg med omhu. Jeg synes det skal være plass til alle:-)