Flere som synes tiden går seeeeeeent?

[bergen81]

Det er jo så leeenge igjen, blir helt sprø. Har vært sykemeldt siden uke 20 pga sterke kynnere og premature rier. Får ikke lov til å gjøre noe, må ta det helt med ro og ligge mest mulig. Jeg er vanligvis veldig aktiv og sosial, kan ikke huske sist jeg var inne en hel dag før jeg ble sykemeldt. Er nå 29 uker, og synes det er uoverkommelig lenge igjen. Legene mener jeg vil føde før tiden, så jeg veksler mellom å være redd for for tidlig fødsel og å håpe at han kanskje kommer biiittelitt før. Og da får jeg jo kjempedårlig samvittighet. Men har blitt enig med meg selv om at han kan komme når jeg er 37 uker! Så bestillingen er sendt, hehe..

 

Stakkars lille jenten min på 1,5 år, hun er jo vant til en mamma som hopper og danser og leker og går tur. Får så dårlig samvittighet overfor henne selv om jeg vet at det er irrasjonelt. Puh, det var dagens lille syteinnlegg..

 

Andre som har lange kjedelige dager hjemme?

[Shiny84]

kjenner meg igjen der ja... vært sykemeldt siden uke 16 ca pga bekken løsning, ikke det beste å ha med to unger på 5 og 4 år.., gleder meg til å bli meg selv igjen ,kropp å sinn... og jeg er lut lei, er 37 uker, håper den ungen kmommer NÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅÅ

 

MEN kommer nok ikke før tiden denn gangen heller.

[Sanasol har 2 herlige jenter]

Ikke kjedelige dager hjemme, men kjedelige dager på sykehus. Synes også tiden går sakte noen ganger, men jeg håper jo - som deg - at det tar så lang tid som mulig før babyen kommer. Hadde vannavgang i uke 23 og har nå kommet til uke 28 så jeg feirer litt for meg selv ;-) Det blir nok en prematur, men ikke så ekstremt som vi først var redde for.

Jeg savner 2-åringen min noe sinnsykt, det pluss bekymringen for om noe skal gå galt gjør meg til totalt vrak noen dager, men stort sett så går det greit og jeg er positiv. Jordmor sa til meg at jeg ofrer noen uker av mitt liv for resten av babyen sitt, og den tanken gjør alt litt lettere å bære. Jeg fortsetter å ligge så lenge jeg kan.

 

Satser på at vi får velskapte herlige barn, og da blir alt verdt det!

Lykke til :-)

[bergen81]

Huff, stakkars deg! Min store frykt har vært å bli innlagt, det må være utrolig tungt å være borte fra familien din så lenge. Så flink du er! Det er virkelig en bragd å bare ligge slik som en annen rugemaskin. Men som du sier, det er klart det er verdt det så lenge alt går bra! Og disse månedene vil fort være glemt når vi får den lille i armene.

 

Masse lykke til til deg også! Håper den lille holder seg inne en god stund til:)

[Mammaioktober]

Ja.. Leeenge igjen!! Hehe Er ca 31 uker. Vi må trøste oss nå, med at vi kommer til å savne å være gravid når babyen er ute.