Forbannet og skuffet.

[Elinlita]

I helga har vi vært på hyttetur med familien til min forlovede. De eneste som visste at jeg var gravid var hans far og stemor, men da jeg ikke drakk begynte det jo så klart å bli noen nysgjerrige søsken. På lørdagsnatta hadde søsteren hans spurt, og han hadde sagt nei. Dette kom så klart opp i en samtale mellom oss to tidlig på søndagen, da jeg er lei av å lyve til alt og alle. Jeg var 11 uker i går, så jeg tenkte egentlig at det var like greit å la dem få vite det. Vel, så feil kunne jeg ta...

 

Søsteren hans klikket helt når han fortalte det til henne. Først spurte hun om det virkelig var dette han ville, så kunne hun fortelle han at jeg var alt for ung og umoden til å få et barn (jeg er 22 og hun er 31, så det er vel ganske naturlig at hun ikke ser på meg som verdens mest modene person, men likevel). Når han videre fortalte at det aldri hadde vært snakk om noe annet enn å beholde det og at jeg var snart 3 mnd på vei, klikket hun enda mer og ønsket han lykke til og "vi sees neste år". Resten av tiden vi var der lå hun inne på et rom og leste bok. Hun nektet til og med å komme ut for å si hade til både oss og stebroren sin. Dette er såklart den korte versjonen, da jeg ikke får meg til å skrive alt hun sa om meg, vårt forholdet og den latterlige gravititeten.

 

Nå skal det sies at søsteren er 31 år, har vært sammen med en mann i 11 år, uten å verken få barn eller gifte seg. I sommer var vi i bryllupet til et av søskenbarnene dems og der endte hun opp med å klikke på samboeren sin pga at hun aldri kommer til å gifte seg (han ser på giftemålet som et stykke papir). Jeg skjønnet det at det er vanskelig for henne å se at hennes bror finner en jente og at alt rundt han bare faller på plass. Hun tok det ikke så tungt at vi forlovet oss, for jeg tror hun rett og slett ser på det som tull og tøys.

 

Så... Jeg hadde skjønt henne hvis det hadde vært slik at hun var trist og såret, men hun går til angrep på oss, som et par, sin bror og et barn som ikke engang har sett dagens lys enda.

Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan man kan bli sint for at andre i familien har det bra og jeg skjønner heller ikke hvordan hun tørr, da hun må ha sett at dette knuste forholdet jeg har til henne fullstendig.

 

 

Jeg er så sint, frustrert og skuffet. Jeg hadde aldri trodd noen kunne oppføre seg slik ovenfor andre mennesker. Hvertfall ikke sin egen familie!

 

[Tre gutter, en jente og spire]

Så utrolig dårlig gjort av henne.. tydelig at hun har problemer med dette selv. Det at dere får til noe hun ønsker seg er tydeligvis ikke noe hun greier å takle.

 

Får håpe det blir mer stas når babyen kommer ut, hun blir jo tross alt tante. Synes dere skal få hennes mor til å snakke med henne, kanskje hun kan nå frem? Sjalusi er ikke noe pent eller godt for noen av partene.

 

Du får bare ta alt med en klype salt.. alder har ingen betydning, bare noe hun slang ut for å såre. Jeg var 21 da jeg fikk min første, i dag begynte han på ungdomsskolen og er verdens kjekkeste gutt alle sier han er utrolig flott.

Så det har da gått fint med ung mor også

 

Min svigerinne har nok vært sjalu på oss også. Hun er alene med en gutt siden hun var 22. Har alltid ønsket seg stor familie med hus, mann og barn.. dette har hun ikke helt oppnådd.. Så da hennes bror og jeg ble sammen, hadde hun alltid noe dumt å si. Gikk over etter hvert. Vi er gode venner nå. Hun er fadder til to av barna og synes det er ekstra stas.

Har bare godt å si om henne i dag, men vi har ikke alltid vært bestevenner

[Mamma igjen etter 16 år.]

Hei elinlita.

Leit å høre at du skal få slike skår i gleden over det som er det aller største i livet. Nemlig det å få et barn.

Vi bærer alle på et mørke inne i oss.

og det å se at noen andre får det man gjerne selv vil ha kan være fryktelig smertefullt.

Noen greier ikke å takle denne smerten.

Opplever noe av det samme som deg men da med en venninne. Hun slenger små stikkere og kommer hele tiden med dumme komentarer til meg og mitt.

Prøv om du kan være så stor sinnet at du på en måte kan tilgi henne at hun er sånn.

Du kan jo gjerne nærme deg henne forsiktig igjen ettersom magen din vokser og tilby deg å "dele" litt med henne.

La henne få vite at hun også kommer til å spille en stor rolle i babyens liv og gjerne fortelle at det er noe du setter pris på. Og kanskje hun mykner når hun får se sitt lille tantebarn. Håper alt ordner seg for dere alle.

[Abracadabra]

hei! kjempetrist å høre at hytteturen ble ødelagt av dette her...veldig leit er det, når følelsene løper avgårde med folk.

 

enig med hun over som sier at hvis det bunner i sjalusi så har hun det sikkert ganske fælt hun svigerinnen din - du får gi det litt tid, kanskje hun "kommer til vettet" igjen snart!

 

det er ingen unnskyldning at hun har det vanskelig selv, men det kan være en forklaring.

 

vi slet veldig med å bli gravide, vi var blant de første i gjengen som begynte å forsøke, og måtte se på at den ene etter den andre ungen spratt ut i hytt og vær mens vi år etter år fremdeles ikke fikk det til - vi fikk tilslutt vår etterlengtete gutt vha IVF, men jeg må innrømme at jeg måtte bite i meg en del hyl og skrik ("når er det miiiiin tuuuur?!?!?!") etterhvert som "alle" ble gravide, bare ikke oss...! og en venninne fortalte ikke til meg at hun var gravid før hun var LANGT på vei, av frykt for å såre meg, hvilket hun da gjorde fordi hun ventet så lenge med å fortelle det osv... så det er en farlig emosjonell røre det der, hvis svigerinnen din befinner seg på et slikt plan! som sagt, ingen unnskyldning, men en forklaring...

 

enig med hun som sier at kanskje svigermor kan snakke med henne. kanskje din mann kan snakke med henne også for den saks skyld? håper i hvert fall at forholdet kan bli bedre med tiden, at hun tar til fornuften og ikke lar hennes egne problemer overskygge det faktum at du og broren må få lov til å være lykkelige!!! det finnes ingenting som heter "det er min tur" når det gjelder sånt som dette her, gitt...!

 

håper du fikk masse god trøst av din mann da, kos deg videre med graviditeten du! lykke til.

[Gjest]

kan hende hun er misunnelig?