Ang. det å være ung mor uten utdannelse.

[Anonym bruker]

Dte er egentlig litt teit å bruke denne betegnelsen som en negativ kategri, for de færreste har en kjempelang utdannelse før de har fått noen år på baken.

[Anonym bruker]

Det er meget stor forskjell på å ha ingen utdannelse og "kjempelang" utdannelse, som du sier...

 

Det er negativt i mine øyne å ha fått barn uten å ha fullført videregående, f. eks.

[Gjest]

Det jeg synes er teit, er nå tar det som en selvfølge at denne ungen moren da ikke kan få seg, eller holder på å ta, en utdannelse. Blir litt oppgitt over innstillingen til en del her inne ovenfor det, både til de som har et nedlatende syn, og faktisk også en del av de unge mødrene som later til å mene at det går ikke an å utdanne seg siden de nå har fått barn. For det gjør det! Har selv fått 3 barn i løpet av mine 5 år med høyere utdanning, og det funker helt fint om man bare vil :-) For noen har det med prioriteringer å gjøre også. Jeg for min del ville ha barn mens jeg var "ung" (var 21 når nr 1 kom, planlagt), og da måtte jo utdannelsen komme underveis, det sier seg jo selv.

[Anonym bruker]

Er det negativt for at man er ung, eller er det generelt negativt? Jeg er 30 år, har ikke fullført VGS, men har en utfordrende jobb jeg trives i, ansvar og prosjekter, tatt off.eksamen i senere år, men ingen fullverdig utdannelse. Har jobbet fullt siden jeg var 17 år, aldri mottatt noen for for offentlig støtte. Tjerner godt over landsgjennomsnittet. Er dette negativt?

[tesseliten]

Man er ikke en dårligere mor selv om man ikke har utdannelse, så jeg ser ikke helt problemet her.

Det viktigste er vel at barnet er velkommen og får det godt!!

Kan ha så lang utdannelse du bare vil og være en rææva mor.

 

Og jeg er enig med deg Alva, jeg ville også være en "ung" mor, kan ikke si jeg er veldig fan av trenden om å få sitt første barn når man er langt over 30 år.

[Anonym bruker]

fått mine to tette mens jeg går på sykepleieren og jeg er bare 21 år.

[Anonym bruker]

Det er aldri negativt å gjøre noe ut av livet sitt. Jeg tror dog at ditt tilfelle ikke vil være representativt for mange av de som får barn før de er ferdige med vgs. Mange av dem lever jo kun av støtte, og har tusen unnskyldninger for hvorfor de ikke kan utdanne seg etter at de har fått barn. Flesteparten av dem er jo stort sett alene også, i alle fall inntil de blir "voksne" og finner noen å dele livet med.

[Anonym bruker]

Jeg fikk barn før jeg hadde fullført studiekompetansen (var 19 år). Tok opp fag i fødselspermisjonen fra jobben min.

Nå har jeg kommet inn på et høyskolestudie.

 

Kan også nevne at jeg har vært alene, og aldri motatt støtte. Og jeg var 19 år og uutdannet da jeg ble mamma...

[Anonym bruker]

jeg var alene med sønnen min (han var da 1 år) + 3 uker på vei med andremann da jeg startet på utdannelsen min..!

bf stakk..

 

men jeg fullførte, å gikk ut med 6 på eksamen.. lå stort sett på 5 i snitt gjennom alle årene.

+ jeg tok 1 ekstra år for videreutdanning innen psykiatri.

 

 

[Anonym bruker]

Det er BEVIST at tenåringer som får barn SOM REGEL ikke får seg videre utdanning ELLER jobb.......70%,- var det visst det kom opp på skjermen under "unge mødre".....

 

Det er ikke å gjemme under en stol at mange får barn for å "Komme seg hjemmefra";- "ha noe å gjøre" samt en unnskyldnig for å droppe ut av skolen OG slippe å finne jobb..FOr det er så utrolig kjipt å bli "kassadame" da det er eneste jobb de kan få uten utdannelse......Når første barn er så stort at det er slutt på ekstra utbetalinger og støtte,- så planlegger man barn nummer to, mann eller ikke,- for å slippe å ta utdannelse eller lete etter jobb..

 

Det er fakta blant mange unge mødre,- men som ikke er unge mødre 2. og 3. gang de får barn......

 

Samtidig så finnes jo dere som virkelig står på, og som kommer dere langt i livet, mtp økonomisk selvstendig og samfunnsorienterte og -bevisste mennesker.....Og det er ikke DERE man snakker om når man snakker om "late" unge mødre,- senere late "gamle mødre";- som får barn for å slippe noe annet..Og som bruker unnskyldning "jeg vil være sammen med ungene mens de er små";- når virkeligheten er at det ikke er noe de velger,- de GIDDER Ikke annet...

 

Synes alle, enslig forsørger eller ikke,- bør ha som mål å være økonomisk selvstendig..Må da være nedtur å vite man er avhengig av stat og eksmann for å overleve??? EN ting er å velge bort jobb (altså man HAR jobbet før man fikk barn, og forlenger permisjon til ubetalt i noen år) for en periode mens barna er små, noe annet er å få barn "regelmessig", slik at man får maks ut av system og evt ekser slik at man slipper å tenker på å tjene egne penger...De finnes, dere sitter der ute, og dere VET dere kunne gjort noe annerledes...

TIl alle unge mødre med plan for livet, og dere som nå er "ferdig med å være ung mor" og er økonomisk selvstendig,- derer må ikke bry dere med dette......)

[Bøtteknott]

Jeg er en "gammel" mor uten utdannelse.. Har ikke fullført videregående (mangler 1 fag), og har heller ingen planer om å ta det opp igjen.

Jeg er ikke skoletypen, så videre utdanning har jeg for lengst slått fra meg.

Men jeg har en veldig bra jobb og tjener bra. Og føler meg ikke "dum" selvom jeg ikke har noen utdannelse.

Mulig jeg kommer til å få litt problemer når sønnen min begynner med brøkregning, men den utfordringen tar jeg når den kommer :-)

(Ps. jeg var 32 når min første kom, og foreløpig den eneste...)

[LilleTrille med en tulle]

Vi er unge foreldre nå med et planlagt lite nurk.

Vi er begge ferdig med VGS, men vi har ikke noe mer foreløpig.

Begge har 100% jobb, sambo har jobb et sted han kommer til å være lenge og sannsynligvis klartre ganske fort igradene, uten noe mer utdannelse.

Jeg skal ta utdannelsen min om 1-2 år, alt etter hva som passer oss og tulla best.

Men utdannelse SKAL jeg ta, selvom jeg er ung mor. Jeg er jo ikke bare mamma, selvom jeg akkurat nå er det. Jeg trenger mere utfordring i livet mitt og har masse lærelyst å tilfredstille før jeg er fornøyd.

Likevel ønsket jeg å være ung mor og har hatt lyst på en familie lenge.

Jeg har alltid vært VELDIG familie orientert, og alle jeg kjenner har visst at jeg har et veldig sterkt morsinstinkt.

 

Syntes selv det er litt dumt når man planlegger å få barn uten å ha fullført vgs, ha eget bosted eller jobb.

Men har respekt for de som blir uplanlagt gravide og velger å bære frem og oppdra barnet som godt de kan.

 

[Anonym bruker]

Jeg er ung mor og har ikke fullført vidergående, men neste høst begynner jeg på skole igjen og jeg skal fullføre vidergående skole og få meg en utdannelse. dette gjør jeg for datteren min, jeg skal ikke være en som bare lever på trygd og at jeg har dårlig råd og at dattera mi ikke kan få litt dyre ting som hun ønsker seg til fks bursdag eller jul.

 

Jeg har ei veninne som har 2 unger, hun gidder ikke gå på skole ikke jobbe eller noe som helst hun lever på trygd og stønader. og hun er 26 år gammel. var 19 år da hun fikk første ungen, ja da mener jeg man ar for ung til og få unger når man ikke gidder og få utdannelse eller jobb.

hun har også ubetalte regninger på sfo og barnehage og får derfor ikke bhg plass før dem er betalt.

 

 

[Anonym bruker]

Det er helt klart forskjeller bla. unge mødre. Et eks er meg selv:

jeg ble uplanlagt gravid i løpet av mitt 2. år på vgs, jeg og min samboer hadde da kun vært sammen i 3 mnd. Det var ett tungt år med skole og eksamner, men jeg klarte det fin. I løpet av sommerferien fødte jeg vårt første barn og tok så ett år permisjon. Høsten etter var jeg klar for å ta fatt i siste året, men alt går ikke helt etter planen. Barnet vår var en del syk og jeg måtte bli hjemme med ham + at motiviasjonen min var på bunn, MEN jeg fullførte skoleåret. Etter fullført vgs valgte jeg å fortsette på skolebenken og er nå snart ferdigutdannet, har hatt 7 mnd mammaperm da jeg fødte vårt andre barn i januar. Drømmen og planen min er å studere juss, men ikke før vi er føler oss ferdig med småbarnsperiode og ikke før barna har kommet seg inn på skole/-barnehage.

Ett annet eksempel er en tidl. bekjent av meg som planla grundig å få barn som 16-åring fordi hun ikke orket skole. Hun har droppet ut av vgs x antall ganger og fått enda flere barn i løpet av denne perioden. Hun har ingen jobb, ingen utdannelse og det virker ikke som hun gidder å anstrenge seg for å få noen av delene heller. Hun er en av flere unge mødre som utnytter samfunnsgodende.

 

Det er mao forskjeller på unge mødre, noen er modne og klare for barn mens andre ikke er. Men hvorvidt man er god mor eller ei har ingen ting med utdannelse å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg er også ung mor og student. Studerer realfag, og det kunne ikke falle meg inn å ikke tenke langsiktig når man har andre enn seg selv å tenke på.

 

Du over her som sier at 70% av unge mødre ikke tar utdannelse og heller ikke får seg jobb, hvor har du det fra? Kan du legge ut link? Lurer veldig på hva disse menneskene lever av.

 

Men prosentmessig er det da ikke så mange som tar høyere utdanning i Norge?

[Anonym bruker]

Jeg så det som slik "Pop up" under første runde av unge mødre......SÅ jeg har ikke link, men om du ser på episoder fra da så ser du det sikkert ) Var en av de første episodene også tror jeg..

 

Håper de om 10 år lager en oppfølger av disse damene i "Unge mødre" jeg da...Så hadde vi kunne fått avgjort en gang for alle om våre "forutanelser" er korrekt eller ikke...Om de hadde laget et program om "Unge mødre 10 år etter" og gått ut fra nå voksne damer som ble mødre ung,- så hadde vi nok bare fått "glansbildene" til å stille opp.:De som vil vise hva de har klart tross alle odds osv..Og ikke "alle ansikter" som faktisk ligger bak alle våre fordommer..Det ER en grunn til at man har fordommer mot unge mødre,- de har ikke kommet fordi alle som blir mor som 15-20 åring blir så jævlig selvstendig og gode mødre, med jobb og/eller utdannelse og "normale" familieliv etterhvert...De har dukket opp av en GRUNN..Ikke dermed sagt at alle er like,- men mange.....

[Anonym bruker]

Jeg syntes det hele dreier seg om at mor bør finne ut av sitt eget liv før hun velger å få barn. Barna våre blir som oss og da er det viktig at vi er det forbildet vi ønsker å være utdannelse eller ikke. Selv er jeg 26 og har høyere utdannelse, god jobb, fast mann som jeg har vært sammen med i mange år og som jeg fortsatt elsker, et hjem til mine barn og økonomisk trygghet. Mine barn skal få lov å vokse opp i et hjem som viser dem hva jeg ønsker av dem. Husk at du kan ikke oppdra et barn for de vil gjøre som du er og bli hva du er. Noe å tenke på...

[Anonym bruker]

Til 14:33

 

Eplet faller ikke langt fra stammen, men det er ikke alltid slik. Og du kan ikke si at du IKKE kan oppdra et bran. ALLE vet da at en MÅ oppdra barna sine, uansett utdannelse, jobb, økonomi etc.

Klart barna ofte (som regel) ser opp til sine foreldre og gjerne vil bli noe i samme gate som dem, men dette er ingen regel.

 

Det er mange som bryter ut av mønsteret som er i familien nettopp fordi dem har sett hvordan de vil/ikke vil ha det når de selv blir voksne og får barn.

 

Jeg vokste opp med en enslig mor, hvor far nesten ikke var inne i bildet. Hun gikk kun hjemme, uten utdannelse. Giftet seg som 16-åring og fikk første barn som 17 åring, meg som 19 åring. Og var 3 barns alenemor som 22 åring.

 

Hun startet på vgs helse og sosialfag som det het den gang, men fullførte aldri. Levd på trygd hele livet.

 

Jeg fikk selv barn som ung, 19 da jeg fikk nr.1

Jeg har fullført vgs OG har høyere utdanning. Er sykepleier og skal videreutdanne meg til jm.

Har jobbet og studert om hverandre siden jeg gikk ut av ungdomsskolen, pluss vært noe hjemme i barselperm da jeg har fått barn.

Barna synes det er stas at mamma har gått på skole og vet de har en som kan lære dem mye.

 

Har og sett flere som jeg vokste opp med, med høyt utdannet foreldre med godt betalte jobber, som idag "ikke er noe". Det er noe som heter leselyst og lærelyst også, og dette må barna lære. Hjelper ikke med god økonomi og høy utdannelse om en ikke oppdrar barna og følger dem opp. Det blir ingenting ut av dem, om en tror at det holder for barna å se hvordan det ser ut hjemme.