Hva er deres mening om dette her?

[:-))))]

Fredag kveld skulle være spillekveld hos oss, slik at eldstemann kunne få spille yndlingsspillet sitt :monopol, og d tar jo som kjent litt tid så jeg sa fra til mannen onsdag kveld om at fredag var reservert til dette. Gutten gleder seg som bare det, men mannen kommer hjem fredag ettermiddag og er kjempesliten (må bare legge til at han legger seg seint hele uka kl 0030-0100 og er oppe igjen kl. 0645, sitter og ser på pc'n hele kvelden...). Klokken 2000 var de minste barna lagt og sønnen min ordna til spillebrett....da finner vi pappa'n snorkende i senga.

 

Jeg gadd ikke å vekke han, for dette gjør han så mange ganger. Skal liksom bare legge seg å hvile, så lukker han øya og vips er han borte. Og det tar evigheter å vekke han igjen.

 

Gutten vår ble ganske skuffa og siden dette egentlig ikke er første gang pappa'n sier "vi skal gjøre det og det" og kommer etterpå og sier at de/vi ikke kan likevel, så blir jeg skikkelig irritert på mannen min. Hvorfor gjør han slik? Er det ikke skikkelig dårlig gjort? Eneste unnskyldningen han har denne gang, er at han var så trøtt...! Men unnskyldning og god grunn har han jammen hver gang. Burde det ikke ringe en bjelle et sted når sønnen din står og sier til deg at "det er bare det pappa, at jeg tror ikke på deg lenger når du sier vi skal noe, for det blir ofte ikke noe av"????

 

Er det rart jeg blir sur?

[*smula*]

Mannen din burde ta seg sammen!

[:-))))]

Greit, men hvordan i huleste får jeg han til å fatte dette???

Vi har omtrent ikke snakket sammen i helgen pga dette, og jeg er dritt lei.

Det verste er at han lovet en spillkveld dagen etter, lørdag kveld, men tror du han satte igang noe på eget initiativ? Kvelden gikk litt fort og klokken ble mange og når vi satte oss ned for å spille mente mannen min at det var blitt for sent og spurte meg hvorfor jeg ikke hadde kommet igang tidligere??

Men i kveld fikk han en kompis på besøk og da var det ikke noe problem å gå ut en tur med han.

Hva slags signaler sender han til sønnen sin, som sikkert føler at han går for lut og kaldt vann? Og jeg gidder ikke å unnskylde mannen min og sier som det er at jeg er enig med min sønn og synes det er dårlig gjort!

[Gjest]

Helt ærlig; hadde det vært pappa'n her, hadde jeg gitt han valget mellom enten å holde det han lover sine barn, eller ta snippesken sin og gå. Sånn gjør man ikke! Har han ikke tenkt å holde det, så lar han vær å love det.

 

Ut over det ville jeg faktisk vekt ham, og bedt ham se til h****te å komme seg på beina for spilling den spillkvelden. Og hadde han oppført seg på noe vis annet enn hyggelig og voksent, så hadde det blitt tidenes oppvask når barnet var i seng.