Søskensjalusi og barneoppdragelse *hjertesukk*

[♥mini♥lille♥knerten]

Jeg trenge hjelp, før jeg blir gal. Storesøster på 3 år har blitt ekstremt glad i lillesøster, men også ekstremt sjalu. Den siste tiden har hun gradvis endret adferd (akkurat da søster ble født egentlig) og det bare baller seg på. Usikker på om det er trass også oppi det hele, men hjemme må jeg gå etter dem hele tiden, for hun er ikke til å stole på.

 

Så til problemet; hun dytter, sparker og "klemmer" (nesten kveler rundt halsen) så hardt at det er farlig. I begynnelsen prøvde jeg å "følge boka" og ignorere dårlig oppførsel, og si at sånn må vi ikke gjøre bare. Så prøvde jeg og forsiktig skille de fra hverandre, og lede over på en annen lek. Når det var veldig voldsomt skiller vi de og sier med streng høy stemme at dette er farlig og setter storesøster i en annen ende av rommet. Ingen ting fungerer, det blir bare værre og værre, og tøffere og tøffere i lek, som liksom blir til spark og dytt. I stad sto minste og holdt seg i sengekanten, så kom største fra senga, tok tak i hodet og dyttet av all kraft bakover så hun traff parketten med bakhodet. Da holdt jeg på å sprekke. Og det er oftere og oftere vi nå med sinne og hardhendt må løfte henne bort og plassere henne langt vekk fra situasjonen. Jeg klarer nesten ikke å kontrollere sinnet lenger og føler meg elendig når hun skjønner hva hun har gjort, og sier unnskyld. Så går det kort tid - og pån igjen.

 

Hva gjør dere andre? Jeg føler meg elendig og ser at det vi har gjort til nå ikke funker? Jeg er redd for at vi ikke skjønner hvordan vi skal takle dette her og bare avler mer bråk.

Er også engstlig fordi hun har hatt vanskelig med tilpassning på stor avdeling samtidig med sjalusien, og blitt veldig sjenert og diller etter de voksne hele tiden. Er hun trist og lei, sint? Får ikke noe svar. Bare at hun syntes det er stas med en søster og savner å være sammen med henne når de sikilles. Og det må de ofte om dagen.

 

Hvordan skal vi få skikk på oppførselen hennes? Trodde sjalusien ville gå over etter noen mnd, men det er der fortsatt etter ett år.

Hva har skjedd med 3 åringen min? Håper noen andre med erfaring kan hjelpe meg på rett vei igjen.

[Mamma til to tette]

Bare dytter for jeg er også ganske frustrert over vår situasjon, 1 år gammel lillesøster og fremdeles like sjalu 2 1/2 åring. Noe er selvsagt uten å vite bedre men til tider får hun seg noen albuer og dytt som er med fullt overlegg. Selv når hun sitter på andre siden av rommet og er dypt inni sin egen lek kan han komme og dytte henne overende og uansett hvor mye vi prøver å snakke om det, ta vekk fra situasjonen, planlegge og prøve å finne på kjekke ting alene og sammen så er det det samme.

[Kuredu]

Er det mulig! Og det sier jeg - fordi dette innlegget kunne jeg selv ha skrevet! Vi er i en nøyaktig lik situasjon! Det er helt identisk.....he he. Trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg leste innlegget ditt.....

 

Jeg tror og håper dette er noe som vil gå over etter hvert. Men jeg ser også at hvis eldste jenta får nok søvn og ikke er så sliten så er det lengre mellom hver gang lillesøster får en lusing. For 3 åringen sin del ser jeg også at det nå på kort tid har vært store endringer i livet hennes, hun har sluttet med soving på dagen, hun har sluttet med bleie, vi har blitt mer restriktive på smokk (kun til bruk ved soving på natten), har begynt på stor avdeling i barnehagen og i tillegg har lillesøster blitt en aktiv liten frøken som hele tiden dilter etter storesøster og "ødelegger" all lek. Så det er nok ikke så lett å være 3 år heller......Vi har pratet og pratet og pratet og pratet med henne at hun må si ifra hvis lillesøster er "i veien" slik at jeg kan ta henne bort, og på den måten har vi faktisk unngått enn del av disse dytte/slå/sparke situasjonene. I tillegg bruker vi aktivt "pausetid" varianten - vi bruker trappen som hun må sitte i rolig i 3 min. Dette er sånn passe effektivt. Vi har også begynt med å "ta" smokkene hennes og legge de i en skål, de får hun ikke bruke før hun har "fortjent" de tilbake ved god oppførsel. Hun blir superglad når hun får de tilbake, men om det virker preventivt vet jeg ikke....Jeg håper jo at dette vil gå helt over av seg selv, men skulle ønske vi ikke trengte å oppleve det mer.Lillesøster blir en hardhaus da......

[Gjest]

Vi har akkurat samme situasjon her i huset også, så jeg har desverre ingen gode ideer å komme med. Vi sliter, rett og slett.

 

Vi kan heller ikke la de små være alene. I går plukket eldste opp en FisherPrice kule med vann i og slapp den i fjeset på babyen. Jeg fikk daska til kula i siste sekund slik at den endret retning og traff bare siden på fjeset. Dette er vel det verste tilfellet her i heimen. Gutten vår skjønte i samme sekund at han hadde gjort noe veldig galt og han syntes nok synd på babyen også . Han begynte å hylgrine men jeg måtte bare gå å få trøsta babyen som skrek så hun nesten mistet pusten. Det kom helt uventet etter en lang stund med fin lek mellom storebror og babyen. Kan ikke stole på han.

 

Forsøker å la han være med og leke med babyen uten å passe alt for mye på. Later som om jeg stoler på han og passer på i smug. Nesten så det virker som om han da snakker bedre til babyen, passer på ho og leker mer forsiktig enn om jeg "henger" over han mens jeg venter på neste rampestrek. Med å passe på i smug så mener jeg at jeg følger med i speilet mens jeg rydder klær inn i skapet for eksempel.

[♥mini♥lille♥knerten]

Fint at andre også har sjalu søsken, og at ikke dattra har blitt helt gal alene.

 

Vi har også forresten prøvd å speile situasjonen; syntes du det er godt (å bli dratt hard i armen? eller kvalt liksom huff og huff) Nei, sier hun da og ignorerer resten av samtalen og begynner på noe nytt.

 

Vi har også tatt bort smukk og sluttet med bleie. men nå har hun begynt å tisse på seg et par ganger om dagen også. Av og til lurer jeg på om det er for å få oppmerksomhet? Jeg må tisse sier hun, og tisser! Altså på gulv, sofa osv. Hun kjenner det jo, og har vært tørr i mange mnd. Nei, jeg er helt i villrede på hva som foregår i hodet hennes om dagen. Skulle gjerne betalt for en barnepsykolog eller gode råd.

[Sessa ruger igjen...]

La 3 åringen få masse egentid med deg, for det savner hun antagelig! Min frøken var ganske hardhendt med lillebror en periode og spesielt hvis jeg var i rommet. Da gikk hun bort til han og slo han mitt i hodet. Jeg syntes det var vanskelig for jeg skjønte at det var oppmerksomhet hun ville ha samtidig som at måtte lære at det var feil måte å få den på. Masse ros når hun var flink storesøster, hun hjalp til med ting i forbindelse med stell osv, og også påminnelser om at å slå ikke er snilt og at hun ikke hadde likt det om lillebror gjorde det på henne, hjalp veldig her i gården. Nå er han 1 og hun 3 og det går hardt for seg til tider fortsatt, men nå vet hun at det er feil og jeg minner henne om Kardemommeloven og får henne til å si unnskyld når hun gjør noe galt.