Gutter med øredobb...

[Sara Rompompei]

Hva tenker dere da?

 

Guttungen på straks 9 ønsker seg dette VELDIG.

Mye av grunnen er hans store helt Ronaldo selvfølgelig, pluss at et par kamerater har det også.

 

Hans far mener at foreldre som lar gutter få barn i øret kommer fra lavstatus-hjem, uten utdannelse og høye ambisjoner når det gjelder yrkesliv. Slike foreldre lar guttene få hull i ørene fordi de vil at guttene skal se tøffe ut.

 

Kjenner jeg blir så provosert av slike uttalelser (som kommer fra en som nettopp ikke har høy utdannelse eller for den slags skyld HAR en jobb...). Jeg får rett og slett lyst til å ta med gutten fort som f... for å ta hull i øret hans, hehe.

 

Derfor kunne det jo være interresant...

Hva mener DERE om gutter med hull i øret?

[Lene~mor til tre]

Jeg synes det er fint jeg da, iværtfall om dem han en enkel øredobb/ring i det ene øret. Har sett gutter med hull i begge ørene og det synes jeg ser rart ut. Tanteungen min tok hull i øret da han var 6 år, synes det er fint jeg Gubben min har også hull i det ene øret

[Sara Rompompei]

For å provosere litt så lot jeg guttungen få ta på seg en sånn scrap book diamant i går da han skulle i familieselskap med faren sin hihi

 

Og jeg synes jo guttungen ser knalltøff ut.

[Kulå]

Har ingen problemer med at gutter har hull i ene øret. Men syns det er finest om dem ikk ehar så voldsomme øredobber. Min gutt på 9 år har hull, tok når han var 6.

 

Gutter som har hull i øret har ingenting å gjøre med at man kommer fra lavstatus hjem.

[blond]

Jeg synes ikke det er pent, men har ingen negative assosiasjoner til det. Vet ikke om jeg ville sagt nei selv, det kommer an på hvor mye gutten ønsket seg det. Siden dette er en viktig ting for faren hans ville jeg ikke latt sønnen få den, heller prøvd å snakke med bf for å endre holdningene hans hvis det var en viktig nok sak for sønnen.

[Sånn kan det gå]

Må ærlig talt si at jeg er enig med faren til sønnen din.

[Jojo x3]

Jeg syns heller ikke det er noe pent...

[h@ppy elsker høstfargene :)]

syns egentlig at det er gutten selv som bestemmer over øret sitt, han trenger jo ikke bruke øredobber senere, vist han finner ut at det ikke er noe for han....

 

Ja, vist sønnen er så gammel som 9-10 år, da....

 

Men jeg synes ikke det er så kult da.....

[Sara Rompompei]

Jeg har vært litt fram og tilbake tidligere ang hvor kult jeg har syntes det har vært.

Men den juksepynten guttungen hadde på øret i går var han ganske stilig med synes jeg, hehe.... jadda.... jeg vet jeg er ganske innhabil altså

 

Jeg synes egentlig han bør få gjøre som han vil, men blir også litt skremt av at folk kan tenke negativt om hans familie om guttungen går med en liten blank sten i øret.

 

Men men... nå har jeg vært så "grei" og sagt til ham at om han får lov av faren sin så skal jeg fikse hull i øret hans...

 

Så da får vi se

[Anonym bruker]

Her ville jeg opptrådt svært, svært forsiktig, lykkelig! Og jeg skal begrunne hvorfor. Beklager at begrunnelsen er lang, saken er også viktig....

 

Den oppfatningen din mann har er faktisk en svært, svært vanlig oppfatning, også i dag, blant menn flest. Det betyr at en gutt med ørering/øredobb helt automatisk vil sende signaler verken han eller du egentlig ønsker skal sendes! Om dette er «rett» eller «helt på jordet» tar jeg ikke stilling til, her får enhver avgjøre etter egen overbevisning, og man kan gjerne kalle dette både fordommer, sneversynt og gammeldags om man vil det. Men ikke tro at DIN oppfatning i dette spørsmålet endrer oppfatningen hos disse! Du kan nok prøve å påvirke barnefar, men ikke «mannfolk flest». Til det tror jeg livet ditt blir litt kort om du også skal ha gjort noe annet

 

Derfor, lykkelig, forhold deg til verden slik den virkelig ER, ikke slik du ønsker den skal være. Og still deg spørsmålet: «Ønsker jeg at gutten skal bære den belastningen at han av det store flertall menn pr 2009 blir oppfattet som enten å være mindre begavet selv som aksepterer en slik øredobb/ørering (småbarn, under antatt skolealder slipper oftest særlige slike tanker, de fleste menn vil her anta at gutten er helt uskyldig i «pynten» og ikke har vanlig vett til å beordre den fjernet ennå, jo eldre gutten blir, jo mer mistenkes gutten for dette), ha mindre begavede foreldre (og sikkert være preget av det selv....) som (avhengig av alder hos gutten) enten aksepterer at gutten har valgt slikt pynt å «gjøre noe» eller som direkte har oppfordret til det/tvunget gutten til det. For hvordan gutten ellers opptrer/fremstår kan nok justere en del på tankene, men den endrer sjelden og aldri på hovedoppfatningen hos menn flest når de ser en gutt med øredobb/ørering: «Denne gutten (evt kombinert med foreldrene) er mindre sosialt begavet, som overtrer en SÅ opplagt sosial kode». Men noe slikt vil man selvsagt ikke SI til verken gutten eller foreldrene. Man bare registrerer det (for det gjør de fleste menn!) og trekker sine egne slutninger. Slutninger som deles av menn flest. For også blant menn er det ting det er ganske stor konsensus om. Uten at nødvendigvis kvinnen klarer å tolke det....

 

Forholdet vil nok sikkert endre seg over tid, en del endring (men mindre enn mange tror!) har nok også kommet de siste 25-30 årene. For 30 år siden var dette holdningen hos antageligvis 98 % av den mannlige befolkningen, i dag sikkert «bare» hos 75 – 80 % (IKKE gå rundt og tro at det er en holdning som 5 – 10 % «fossiler» har!!), om nye 30 år kanskje hos 50-60 %. Bare ikke tro at DU kan endre verden på øyeblikket i denne sammenhengen. Og da blir spørsmålet igjen: Ønsker du at gutten skal oppleves slik av 75 – 80 % av den mannlige del av befolkningen? Og: Ønsker egentlig GUTTEN SELV å bli opplevd slik? Eller er det noe han ikke vet her som han bør informeres om....

 

At gutten selv ønsker seg en slik ørering er høyst forståelig, når hans store forbilde (forbilder er viktig når man er 8-9-10 år) har, likeså kameratene (særlig om disse kameratene også er forbilder, det kan de jo godt være). Og et barns rimelige ønske bør det få oppfylt, om ikke «utenforliggende hensyn» tilsier noe annet. Rent fysisk er ikke dette noe stort inngrep, men man bør jo (dette gjelder generelt, ikke for en gutt) tenke en del ganger rundt risikoene for senere bivirkninger, f eks allergi, særlig siden det er et inngrep totalt uten påviselig nytteverdi. Slik sett blir det altså helt harmløst, om gutten selv vil og senere fysiske bivirkninger ikke inntreffer. Men også de «mentale» bivirkningene dette vil føre til for gutten bør altså vurderes, minst like nøye som de fysiske. Så kanskje du bør ta en samtale med gutten og forklare ham skikkelig om hvilket reaksjonsmønster han kan forvente å møte? Nå, om noen år og når han blir voksen? Enda bedre er det om faren (som selv er mann og derfor blir mer troverdig i en slik sak i utgangspunktet) tar en slik samtale med gutten. Jeg vet at mer enn en gutt som ønsket dette SÅ sterkt i utgangspunktet, etter en slik samtale, når den blir ført nøkternt og saklig, uten bebreidelser for guttens ønsker, har snudd tvert rundt og konstatert at de ALDRI I LIVET noengang skal ha ørering/øredobb. Det er jo kort vei mellom ytterpunktene hos barn! Og du forsømmer alvorlig oppdrageransvaret ditt, lykkelig, om du lar denne siden ligge, fordi hans ønske og ditt ønske egentlig samsvarer her....

 

Har du/dere videre tenkt over at dette faktisk gir et signal som ikke kan endres? For selv om gutten senere velger å fjerne øreringen/øredobben, vil merket etter denne sitte igjen i lang tid, sannsynligvis for resten av livet. Og SÅ LITE skal til for at en gutt i noen tilfeller blir avvist som «aktuell kandidat» den dagen han søker f eks sin første sommerjobb eller skal ut i arbeidsuke på et attraktivt sted han VIL ha prakis, ikke et sted skolen har anvist, slik at han selv møter opp for å be om praksisplass). Jeg VET dette, jeg har selv sett ellers ordentlige gutter avvist av min sjef (en fornuftig og høyst oppegående person, ingen «særling», rundt 45 år) og senere begrunnet for meg med dette som hovedpunktet. Utgangspunkt: Enhver gutt kan LATE som han er høflig og ordentlig nå, men slike tegn avslører hvordan han egentlig ER! Igjen: Kall slike reaksjoner gjerne både barnslig, gammeldags, foraktelig og hva du vil. Men ikke tro at DET løser guttens problem. Forhold deg til verden slik den ER, ikke slik du ønsker den...

 

Igjen: Dette vil ganske sikkert endre seg noe over tid. Men ønsker du at gutten skal gå i bresjen og ta ulempene enhver som går i bresjen for å kjempe frem en endring må ta? Og har du forberedt gutten nøkternt på dette, og fått hans synspunkt? DET er ditt ansvar som oppdrager!

 

En ting til: Gutten har faktisk to foreldre, og her veier fars synspunkt minst like mye som mors! Når jeg sier «minst like mye» er det fordi en far som regel LETTERE kan sette seg inn i en gutts situasjon (og, i dette tilfellet, de reaksjoner han vil møte hos «sitt kjønn»), mens en mor lettere kan sette seg inn i en jentes. Og et helt generelt utgangspunkt for et sameie er at når man er uenig OM noe skal gjøres i forhold til dagens situasjon, lar man være å gjøre noe som helst. Når man derimot er enige OM at noe skal/må gjøres, men hva, diskuterer man og kommer fram til hva som er NØDVENDIG å gjøre. I utgangspunktet minst mulig, for å unngå ødeleggende virkning. Dette kan avgjøres med «flertall». Alt som skal gjøres utover dette krever enstemmighet! Så i utgangspunktet har far en større rett til å forlange at ting skal være som de er i dag (ikke ørering/øredobb, som i dag) enn du har til å kreve en forandring (ørering/øredobb, ikke som i dag)!

 

Og du KAN oppleve en hardere tvist her enn du vil sette pris på! Vet om et konkret eksempel her, det er ekstremt, men reelt: Gutten (8 år) hadde spurt faren om lov til å sette inn ørering for penger han hadde fått til bursdagen, slik NN (guttens venn på 9 år) hadde, faren gav klart uttrykk, i mors nærvær, for at det ble «over hans lik». Moren tok så en uke senere (forholdet mellom foreldrene var skrantende, de er skilt i dag) gutten med og ordnet saken på egen hånd. Faren ble rasende straks han så hva som hadde skjedd, fjernet øredobben øyeblikkelig, mot guttens ønske, og ble anmeldt av mor (er jo ikke jurist for ingenting). Faren, som også er både en lokalt litt kjent og en ressurssterk person, forlangte intet mindre enn en rettslig kjennelse i saken! Og den var helt klar: Ting skulle være som de var i utgangspunktet, foreldrene hadde delt foreldrerett (les: eiendomsrett) og ingen hadde rett til å endre utgangspunktet i en sak som denne, mot den andres vilje. Den retten tillå først gutten selv den dagen HAN hadde myndighet til å avgjøre en sak som dette, uavhengig av foreldrenes vilje! Inntil da, tilbakestilling til utgangspunktet som var før noen «sameier» hadde begynt å gjøre noe på egen hånd, så langt dette var mulig. Vet ikke om det skjedde noe videre i saken, men har konstatert at gutten i dag er 14 – 15 år og fremdeles uten ørering..... Ikke overraskende konklusjon fra retten om man kan litt juss. Enda mindre om man tar med i vurderingen at de fleste dommere er menn, antageligvis preget sterkt av mannens høyst vanlige syn på dette spørsmålet.

 

Så altså, lykkelig: Vurder saken nøye før du bestemmer deg! Handler du på egen hånd i saken, blir du neppe beskyldt for legemsbeskadigelse der og da, i alle fall ikke av noen det er verdt å bruke tid på høre på. (Ender det med bivirkninger av betydning kan nok saken bli en helt annen, det finnes to domseksepler jeg kjenner her, ingen av disse involverer «far».) Men husk at en slik avgjørelse sannsynligvis vil ha langt, langt større konsekvenser i lengden enn både du og gutten tenker på der og da. Vurder også på lang sikt! Og ikke forsøm oppdrageransvaret du har til også å peke på alle de negative sidene du vet om i denne saken. Det kan gutten, med full rett, bruke MOT deg om 10-15-20 år når han har erfart disse selv! Han skal høres i sitt ønske, men han skal også vite om alle sider, negative og positive, han i dag ikke vet om også. Og det er dere, ikke han, som tar endelig avgjørelse, etter at dere har lagt vekt på det han sier (jo mer dere har informert om ALLE sider så han forstår det, jo mer grunn er det til å legge vekt på det han sier, men uansett er avgjørelsen deres)! SAMMEN, om «sameiet» skal bli godt videre!

[Anonym bruker]

Må si at jeg reagerer temmelig sterkt på siste innlegget ditt, Lykkelig! Kanskje der du minst ventet det!

 

Hovedspørsmålet ditt skal jeg ikke kommentere særlig mye nærmere, det er et helt ikke-relevant spørsmål hos oss, selv om vi har to gutter på snart 8 og snart 12. Vi har vår vurdering av hvordan vi oppfatter en gutt/mann med ring i øret, det er svært små nyanser i vurderingen her hos oss fire. Hadde guttene blitt tilbudt noe slikt hadde de garantert takket bestemt nei (og antakelig lurt på om den som tilbød var gått helt fra vettet), hadde noen av dem spurt hadde i alle fall JEG blitt sjokkskadet, ganske sikkert ektefellen også. Hva sluttresultatet hos dere blir er jeg for så vidt ikke særlig opptatt av, dette er ikke MIN sak. Ser nok at jeg i hovedtrekk er enig med 23:19, men har lest dette alt annet enn grundig, slik at jeg kan ikke her og nå vurdere om jeg er enig i alt eller ikke. Lese det skikkelig får jeg, pga arbeid, heller ikke tid til før seint mandag kveld. I beste fall. Dette var jo såpass langt at her fant visst selv JEG min overmann/-kvinne

 

Det jeg imidlertid reagerer svært sterkt på er utsagnet ditt: «nå har jeg vært så "grei" og sagt til ham at om han får lov av faren sin så skal jeg fikse hull i øret hans...»! DETTE er virkelig å sette sønn opp mot far og er ALT annet enn lojalitet i oppdragelsen!! Ønsker du å påvirke faren i denne saken er det DIN sak å ta forholdet opp med far! IKKE å bruke gutten i et spill hvor du bruker HANS ønske (som visst egentlig sammenfaller med ditt eget!) og ditt løfte for å utøve dobbelt press mot faren!

 

Har du tenkt på hvilken følger en slik opptreden gir? Nå sitter gutten med tanken «mor er «grei», hun lar meg få lov, far er «ugrei», han lar meg ikke få lov! Derfor er jeg mye mer glad i mor enn i far»! Og så utsettes far for et snedig spill, som DU er årsaken til og har lagt regien til! Synes du dette er en OK opptreden mot ektefelle/barnefar i forhold til en gutt dere begge har foreldreansvaret for (og oppdrar sammen etter hva jeg forstår)?? Se for deg motsatt situasjon: Guttens far ønsker noe i forhold til gutten som gutten selv svært gjerne vil , men du er avgjort imot, og alt har fortalt gutten at dette ønsker du absolutt ikke han skal, av en eller annen grunn du selv anser som rikelig "god nok grunn". Tre uker i «syden» sammen, de to alene, f eks. Synes du da det er HELT OK av guttens far etterpå å si til gutten i ditt fravær (eller nærvær for den del) «vi skal fikse det vi mannfolka, bare overtal mor til å få lov du først, så skal jeg ordne alt resten». Er en slik opptreden noe du selv helt uten videre synes er OK?? JEG ville så langt fra synes det!! Tror neppe ektefellen heller ville være særlig fornøyd om jeg prøvde meg på slikt renkespill!

 

Her, Lykkelig, bør du snarest få fram følgende i forhold til gutten:

1)

At du nå har tenkt deg om og kommet til at det løftet du gav faktisk var helt, helt galt av deg å gi når far så sterkt har sagt at dette vil han ikke, og at du derfor er nødt til å bryte det, selv om det sårer gutten (dette er faktisk en konsekvens DU må ta av en overilt handling, selv om det neppe gjør deg populær i øyeblikket hos gutten!)

2)

At du gjerne kan ta en samtale med far om dette, om gutten vil det, og legge fram hvordan han (gutten) ser på saken, men at dette er noe dere (du og ektefelle/barnefar) skal avgjøre SAMMEN, ikke noe han skal «mase på» far om. For her er det nemlig FLERE TING dere må diskutere og «finne ut av»! Her avgjør ikke du, ikke han, ikke gutten, men DERE. Etter at dere begge har hørt hva gutten har å si (om dere begge mener det er rett, selv synes jeg det), og etter at gutten har hørt hva dere begge har å si.

 

Og så samtaler dere om saken DERE IMELLOM, kanskje også sammen med gutten (og da SAMMEN!) for å involvere ham i mest mulige sider ved saken, så langt dere BEGGE mener dette er rett! Ønsker dere å ta opp noen flere sider, som den andre mener ikke er viktig og derfor avviser å ta opp («bruke tid på») felles, er det jo helt OK å ta dette på tomannshånd, under TO ubetingede forutsetninger: At dere først har tilbudt den andre parten å ta dette opp i fellesskap og fått dette avvist, og at da opptrer og ordlegger dere NØYE GJENNOMTENKT, slik at dere ikke opptrer på noen måte illojalt mot den andre! Dette er IKKE tid og sted for å så tvil om andre partens syn, samme hvor fristende det kan være, men for å komme med nøkterne TILLEGGSopplysninger dere synes er viktige at gutten kjenner før han vurderer saken selv. Her har far verken mer eller mindre rett enn du. Og når dere, etter en stund, har guttens vurdering (han bør absolutt få tid til å tenke seg om og fordøye det dere begge har sagt, ikke presses til å svare «nå» etter at dere har sagt siste ord, men sett gjerne et tidspunkt – sammen!), bør dere samtale dere imellom (uten guttens tilstedeværelse, han skal høres, ikke ha avgjørelsesrett, det er han for ung til) og komme til et FELLES standpunkt som begge kan stille seg lojalt bak, og hvor INGEN AV DERE føler seg presset!! KAN dere ikke komme til et slikt standpunkt bør saken levnes «status quo», altså der den er i dag. Ingen endring fra dagens situasjon! Men ikke legg den «død for alltid» av den grunn, avtal et tidspunkt for når saken skal tas opp på nytt (gjerne «midtveis» mellom ditt syn og fars syn), og gi beskjed til gutten noe i retning av at «vi er NÅ enige om at du ikke får øredobb, vi er også enige om å ta saken opp igjen på ny om .... måneder/år, under forutsetning av at du ikke maser, maser du er saken endelig avgjort slik den er nå» (og før dere tar saken opp på nytt bør dere høre hva gutten DA har å si først, også han kan få nye argumenter som bør tas med i vurderingen!). Og så, nå eller senere: Først når dere alle evt er enige (ikke presset, men ENIGE, slik at ingen med snev av rimelighet kan si i ettertid at dette var «presset fram mot min vilje») om en endring fra «ikke øredobb» til «øredobb» er tida inne! Inntil da: Status quo. Og på avtalte tidspunkt ny diskusjon av saken for å se om ting har endret seg... For ingen avgjørelse er SÅ endelig at den aldri skal diskuteres på nytt, med mindre dere har HELT likt syn!

 

Inntil tid for en slik endring er inne er ethvert spill som bedrives i sakens anledning, samme av hvem, skittent spill, fullstendig ulojalitet mot den andre av guttens forelde og fullstendig foraktelig! Slik opptrer ikke en VOKSEN! Med mindre vedkommende ØNSKER å sette part opp mot part. Om man da fortjener å bli kalt «voksen» eller «ansvarlig» er et definisjonsspørsmål, særlig når man bruker et barn i et slikt spill! «Lojal» er man i alle fall ikke! Og opplever man illojalitet kan det godt tenkes at man også svarer med illojalitet når anledningen byr seg!

 

"Sokkeeksperten"

[Sara Rompompei]

Jeg må virkelig si at jeg er dypt rystet og sjokkert over de 2 siste laaange svarene jeg fikk på innlegget mitt.

 

Jeg har fått en virkelig påminnelse om at dette er internett, hvor folk svarer etter egne erfaringer, uten å kjenne eller vite noe som helst om den man svarer til.

Det var dumt av meg og dette skal jeg ta med meg videre.

 

Å kalle mitt øredobb "ønske" for omsorgsvikt er noe av det groveste jeg har hørt.

Man har IKKE eiendomsrett på ungene sine heller. Man har omsorgsRETT. Noe som er noe HELT annet enn eiendsomsrett.

Man kan faktisk ikke gjøre som man vil med ungene sine. De er egne individer som skal få utvikle seg i den retningen som er riktig for dem, selvfølgelig innenfor lover og regler som samfunnet og lovverket har bestemt.

 

Jeg er (etter egen mening selvfølgelig) en ganske så forsiktig, ettertenksom og fornuftig dame. Jeg har opplevd en del både av vondt og godt. Å tro at jeg ikke vil det beste for gutten min river ganske godt.

Men som nevnt tidligere... dette er internett. Alikevel var dette ganske opprivende lesning.

 

Jeg kommer nok til å være ganske så forsiktig med hva jeg legger ut senere.

 

Ha en fin dag

[blond]

Jeg har ikke lest de lange svarene du har fått, vil bare si at det høres helt vilt ut hvis noen klarer å lage krise ut av en øredobb og få det til å handle om omsorgssvikt. Det er bare latterlig! Det gjør uttrykket "storm i et vannglass" aktuelt. Det sier mer om personen som svarer enn om situasjonen.

 

Klem til deg!

[tresøtesmå-torødogenblå]

Han er 9 år, og etter mitt syn gammel nok til å få bestemme det selv. Det synes jeg du skal si til faren hans, og så får faren snakke med ham om hvordan han ønsker å bli oppfattet. Ikke sikkert at faren har fått med seg at ring i øret ikke sender det samme signalet i dag som for bare 10-15 år siden.

 

Men selv om det ene svaret over her var griselangt og ekstremt overdrevet, er jeg litt enig i at det er galt av deg å si til gutten at han skal få lov hvis han får lov av faren. Det er å sette gutten opp mot faren sin, og det bør man ikke. Særlig ikke dersom dere ikke er sammen lenger. Tipper at du ikke hadde satt pris på samme taktikk fra andre kanten!

 

Og så kan du jo si til faren at den oppfattelsen han har av gutter med hull i øret vil stemme helt overens med i hvert fall halve virkeligheten:-)

[XYZ]

Overdriver du ikke en god del i innlegget ditt 10.42, hi?

 

Har lest igjennom de to laange svarene, og kan ikke se at noen av disse verken beskylder deg for omsorgsvikt eller for at du ikke vil gutten det beste! At det i det ene påpekes en konkret feil du har gjort mht å være lojal, blir da noe helt annet enn en beskyldning for omsorgssvikt eller eller ikke å ville gutten det beste.

 

Er du ikke MEGET hårsår nå, hi? Eller var det noe annet i innleggene som du ikke likte, og derfor omskriver din sårhet?

 

Og du forventer vel ikke at den som skriver skal svare etter dine erfaringer på et forum hvor man jo ikke kjenner hverandre som personer. Da synes jeg virkelig du har forventninger!

 

[XYZ]

Kanskje en tanke å lese før du uttaler deg, blond? For når utgangpunktet er som galest, blir titt resultatet originalest.

 

Også det resultatet du nevner i ditt svar!

[XYZ]

At svaret var "griselangt" har du rett i, det var det vel i og for seg to svar som var? Men hva var overdrevet i dem? Eller hvor tar skribenten feil?

 

For meg virket dette som fornuftig analyse, selv om den var langtekkelig.

[babymaker med 2 små jenter!]

fornuftig analyse????

Og lære barn at man må mene det samme som alle andre og passe på å ikke skille seg ut eller at andre ikke skal like deg om du har en ring i øret??? ÆSj jeg blir kvalm!!

Skal man ikke få lov til å være den man er og like det man selv liker selv når man er 10 år? hva slags signaler gir det da? Hva slags mennesker skal man da skape?? skill deg for all del ikke ut!! Det kan sende ut FEIL signaler!! Hva er feil signaler?? La gutten få like det han liker. stå for det og erfare selv! Syns det er kjempe viktig og ta guttens ønske på alvor og det er en enorm egenskap og kunne stå for egen meninger! hvorfor ikke lære det når man er 10. Det kan gi han en enorm styrke! Tenkt deg en 10åring som sier: jeg har øredobb fordi JEG syns det er kutl! og DRITER i hva dere andre mener! det er ikke dere som har øredobben men JEG...

Skam dere folkens.. mennesker skal få være ulike individer!! Det er rom for ALLE!! Alle kan desverre ikke se like ut eller stå for det samme.

Jeg blir både sint og får en dårlig smak i munnen av å lese at det skal være så farlig og skille seg litt ut!

[Anonym bruker]

Selvsagt bør man ØNSKE verden slik du beskriver, babymaker! Men er det slik verden virkelig ER?

 

Og hvem er det som "bærer byrden" når man gir feil signaler? Du eller gutten? Om han VET dette og er innstilt på at det skal være slik i hans liv, helt OK. Men han bør virkelig informeres om hvordan tingenes tilstand faktisk ER! Ikke "oppdage" dette selv.

 

Selvsagt går da den voksne først foran som et forbilde og DRITER (for å bruke ditt eget uttrykk) i egen framtoning. Gjør man det, kan man oppfordre barna til det samme, og ære være den 10-åring som da tør å følge opp! Men gjør man IKKE det selv, skal man heller ikke forvente noe mer av barna! Fordi de, i mangel på kunnskap man ikke har fortalt videre, ikke VET...

 

Eller skal vi holde tilbake all annen kunnskap vi kan overføre til barna våre også? Fordi det er bedre at de "oppdager det selv"?

 

Kanskje en GRUNN til at menn er såpass mye mer mot slik "pynt" på guttene enn kvinner. DE vet nemlig litt mer om konsekvensene for guttene...

[babymaker med 2 små jenter!]

Ja hadde livet vært så enkelt så... hadde det vært noen sak da! Her er det snakk om en øredobb.. hallo hehe. Nå må jeg nesten le! Det er jo bare å ta den ut om han ikke takler å ha den der.

Nå må jeg bare si en ting som jeg ikke hadde tenkt til å si noe om.. for det er veldig personlig.. Men jeg er en av de uheldige som skiller meg ut! Og jeg får ikke gjort noe med det! For det sitter fast i i ansiktet mitt.. Og JA det er mye fordommer ute å går! Både mammaer, pappaer og besteforeldre tok barna sine vekk fra sandkassen om jeg lekte med barne deres når jeg var mindre fordi jeg så anderledes ut! Og jeg kjenner det rister i hele meg når jeg skriver dette! Og dette er også bakgrunnen min for at jeg mener at folk bør gjøre barna sine så tøffe at de kan stå for den de er!! Jeg og mange med meg har måtte igjennom det og jeg mener at vi har masse å gjøre når det gjelder holdninger til at barn skal lære å være den de er! Derfor ikke la være å ta hull i øret som du ønsker så sterkt fordi du skal tenke på hva andre mener om deg.

Dette temaet gjør meg MEGET engasjert!!!

[Anonym bruker]

Om du har lest det lengste innlegget, babymaker, vil du se at det ikke alltid er "bare å ta den ut"!

 

At man har en medfødt skavank som gjør at man skiller seg ut, er synd for alle det gjelder, har en selv. Men er DET et argument for å LAGE en "skavank" som gjør at man skiller seg ut? Særlig om det skjer hos barnet, men ikke hos en selv?

 

Og er det OK at man (ved å holde tilbake informasjon, ikke fordi barnet har BEDT om å få skille seg ut!) legger opp til at barnet skal skille seg ut og "bli tøff og stå for noe". Og så lar man være å opptre på samme måte selv?

 

Men som sagt: VET gutten konsekvensene og likevel ønsker å være tøff og skille seg ut, helt OK og stor ære til gutten! Om BEGGE foreldrene er enige i at dette er fornuftig handlemåte, og om begge foreldrene selv går som forbilder i "tør skille meg ut". For den ene foreldren skal ikke overkjøre den andre her!

 

Opptrer man annerledes tvinger man gutten til å ta en støyt man IKKE tar selv! Man kan kalle det "eget valg" så mye man vil, det ER en tvang man utøver i forhold til et barn, gjennom å tilbakeholde informasjon om et reaksjonsmønster gutten skal informeres om av oppegående foreldre! At informasjonen ikke nødvendigvis skal være avgjørende for valget er en helt annen sak!

 

Og å "tvinge gutten" til noe man ikke tør selv, er IKKE OK!

 

Men jeg er enig. Det er fornuftig å gjøre barna sine tøffe: ETTER at man selv har gått foran som forbilde! Gjør man ikke det, har man ikke rett til å vente mer av barna enn av seg selv!! Og det skal være BARNETS VALG om det ønsker å være så tøft. Gjerne etter foreldrenes saklige anbefaling og henvisning til eget forbilde (som barnet ganske sikkert har oppfattet og ønsker å etterligne!) . Men IKKE gjennom at foreldrene holder tilbake informasjon for å oppnå SITT ønske. Barnet kan jo rydde opp selv når det oppdager problemene....

[babymaker med 2 små jenter!]

Da er vi ikke enige gitt )

Hva skal man fortelle barnet sitt før de tar hull i øret om jeg tør spørre? Man kan ikke forbrede barna på hva som kan skje uansett..

Så jeg er absolutt ikke enig i disse påstandene...

Syns det blir skikkelig tullete og skulle fortelle barna hva de kan møte.

Sansyneligheten for å møte noe negativt er relativ liten spør du meg.. Og om folk reagerer på noe som dette burde de jammen meg fått en omgang juling! De ødelegger barn ved å skulle dunke ned deres følelser rett og slett. Håper ingen barn kommer ut for noe sånt! Og jeg håper heller ikke at foreldre setter seg ned og forteller de hvor fæle voksne mennesker kan være!

Fatter ikke at å ta ett hull i øret skal kunne lage reaksjoner jeg asså.

Ikke det at jeg syns det er kult med gutter som har hull i øret men holdningen noen av dere forteller finnes der ute som dere vil fortelle barna deres om er totalt ukjent for meg.

Nei La nå få barna ta hull i øret om de ønsker det! Lytt til barnas ønsker og så langt det ikke er noe farlig så kjør på og la de få ha egne meninger!!! De er da egne individer man skal ta på alvor! Og ett hull i øret er IKKE farlig uansett hva som vil skje!

La barn få ha medbestemmelse for sitt eget liv så lenge det ikke går på helsa løs er mitt argument

Hva andre mener skal de få lov til å mene så mye de vil! )

 

[Anonym bruker]

Hva man skal fortelle synes jeg fremgår ganske tydelig av et LANGT innlegg (lengste til nå?) på denne tråden.

 

Jeg har oppfattet at DU mener at sannsynligheten for å møte noe negativt er ganske liten! DET kan man gjerne fortelle, og gjerne også begrunne hvorfor! Men man holder tilbake informasjon om man gir inntrykk av at dette er en oppfatning som deles av alle andre!!. Her skylder man gutten, om man skal opptre upartisk og ikke manipulerene, å også opplyse om at dette er det høyst delte oppfatninger om! (Og her har kanskje FAR, som selv er mann, noe å tilføye i sakens anledning.)

 

Man kan også gjerne selv mene at en slik oppfatning er dum, tåpelig, gammeldags, sneversynt , ..... (fyll ut videre selv), og man kan gjerne også gi uttrykk for dette til gutten. Det er for så vidt påpekt tidligere, i hvert fall i ett innlegg, ,kanskje i flere. Men igjen, man holder tilbake (manipulerer) informasjon om man gir inntrykk av at dette er en GJENGS oppfatning som deles av "alle andre"!

 

Å si at "Syns det blir skikkelig tullete og skulle fortelle barna hva de kan møte" kan man gjerne gjøre. I så fall vil jeg spørre? Har du samme synspunkt når du oppdrar et barn mht trafikkregler også? Sier du også da at "synes det er skikkelig tullete, jeg, å fortelle om hva barna kan møte i trafikken om de ikke følger allment aksepterte normer for adferd her" For det kan da barna finne ut selv. Litt ihvertall, så lenge man ikke kan pådra seg noen skade av betydning? Eller er det BARE når det passer deg at du synes slikt er "skikkelig tullete". Jeg forventer et svar på dette om jeg skal ta deg seriøst i videre debatt, og ikke avvise deg som kun har som formå å søke støtte for sitt syn, ikke diskutere syn. Slike kaster jeg ikke bort tid på, det GIDDER jeg ikke. Har langt nyttigere ting å ta meg til enn å forsøke å diskutere med en som ikke VIL diskutere

 

Jeg er helt enig: LYTT til gutten! Men la ham først få HELE bildet, ikke bare de delene som passer med ens eget mønster/planer/ønsker, med de andre sidene fortidd! For har han bare halvparten av informasjonen, blir avgjørelsen deretter. Da har han lite å bygge videre på, og da MANIPULERER man gutten. Da kan man likegodt si at "jeg har avgjort at du skal", virkningen blir nøyaktig den samme. Et barn kan manipuleres til hva som helst om man opptrer uredelig i forhold til det, for å oppnå eget ønske eller eget mål! Noen voksne også. Særlig de som ble manipulert som barn og enda ikke har oppdaget verken at eller hvordan de ble manipulert.

 

Han skal selvsagt ha medbestemmelse, på den måten at hans meninger skal høres og tillegges mer eller mindre betydning, etter de foresattes skjønn (men altså etter at han, så langt det overhodet er mulig, har fått HELE bildet, ikke bare den delen som passer for å få en "ønsket avgjørelse"!!!). Men en 8-årings ord har ikke AVGJØRENDE betydning, AVGJØRELSEN tas av mor og far (SAMMEN!!) Det er faktisk derfor man er "foresatt", å IKKE ta denne avgjørelsen (og ansvaret som følger) er faktisk ANSVARSFRASKRIVELSE hos den foresatte og dermed "manglende oppfostring" (kall det gjerne et eksempel på omsorgssvikt)!! Og nettopp fordi gutten ikke har "avgjørende ord" i en sak som dette vil han heller neppe få utført et slikt "inngrep" på et lovlig sted om han møter opp selv, med beskjed om at han har bestemt seg, uten å ha mors/fars samtykke. For dette ligger altså ikke innenfor hans "kompetanseområde" å ha "bestemt seg" for! Slike bestemmelser tas av andre...

 

Jeg skjønner godt at en del, særlig kvinner, er totalt ukjente med slike holdninger og "fatter ikke at å ta ett hull i øret skal kunne lage reaksjoner jeg asså". Helt OK hva man selv "fatter" eller ikke, men å lukke ørene for at det faktisk finnes andre oppfatninger i saken, og avvise disse som "helt på jordet, ikke noe å bry seg om" (fordi de ikke stemmer med hva JEG fatter?) blir temmelig drøyt, det er en holdning om at "jeg VIL, ikke forstyrr med fakta om at jeg kanskje ikke har HELT rett! Temmelig barnslig og sneversynt!

 

Og dette vet menn mye mer om, det er tross alt DE som både "fryser ut" andre og merker hva som skjer i slike saker. Tror neppe menn diskuterer disse sakene særlig mye med kvinner. Så, for å gjenta meg selv: Tror du det er tilfeldig at menn som regel er mye mer negative til at en gutt skal få ring i øret enn kvinnene er? Det KAN vel ikke tenkes at de VET litt mer om hvilke følger gutten kan vente? Eller er det bare menn som er "dumme" som har slike holdninger? Ta verden som den ER, ikke som du ønsker den, er nevnt tidligere. Jeg slutter meg til!

 

For å vende tilbake til utgangspunktet. Hva man selv mener er en privatsak, og man kan gjerne påpeke sin egen mening for gutten, det er helt fair. Men man kan IKKE bare påpeke sin egen mening som "fakta" og holde all informasjon fra dem som mener annerledes tilbake, da MANIPULERER man en avgjørelse man selv ønsker! Det er det motsatte av "velge selv", det er å "styre barnets valg slik man selv ønsker at valget skal gjøres jgennom den informasjon man gir barnet tilgang til"! Og dette blir like feil enten man sier at "alle oppfatter deg som en mindre begavet gutt da" eller man sier at "dette er helt uten betydning". En sak har mange sider, og gutten har krav på så riktig, så nøktern og så fullstendig informasjon som mulig om han skal gis medansvar for å ta et valg. Avviser man å gi det har man manipulert i saken! Da er guttens avgjørelse lite verdt, og "avgjorde selv" bare noe man dekker seg under for at avgjørelsen man tok på barnets vegne skal høres "akseptabel" ut!

 

Og så tilslutt, 17:07! Du sier "Og ett hull i øret er IKKE farlig uansett hva som vil skje!" For det første: Mener du at det ikke er "farlig" at man f eks avvises i jobb man ønsker seg eller i det som for en gutt fremstår som DEN ønskearbeidsplassen i skolens utplasseringsuke? Eller tenker du BARE på "fysisk fare"? I så fall: Ta f eks en titt her: http://news.bbc.co.uk/cbbcnews/hi/uk/newsid_3138000/3138158.stm. Denne artikkelen mener jeg er et eksempel på det stikk motsatte av din påstand. Er DIN påstand uriktig eller er denne artikkelen uriktig?

 

Jeg forventer altså et helt konkret svar JA/NEI på følgende fire spørsmål:

1)

Er denne artikkelen i samsvar med din påstand?

2)

Er denne artikkelen usann?

3)

Er din påstand "Og ett hull i øret er IKKE farlig uansett hva som vil skje!" usann?

4)

Har du framsatt en USANN påstand i ditt innlegg 17:07?

 

Jeg forventer HELT KONKRETE JA/NEI-svar på alle fire spørsmål innen kl 19:30, babymaker! I tillegg forventer jeg, gitt at svaret på siste spørsmål er "JA", et mer utfyllende svar på "hva ønsket du å oppnå med dette, bare å vise at du ikke hadde brydd deg med å undersøke fakta knyttet til din påstand eller også noe annet?

 

Har jeg IKKE mottatt disse svarene, til kl 20:00, babymaker, anser jeg dine innlegg som et ønske om å manipulere/kverulere, ikke diskutere! I slike tilfeller jeg ingen grunn til å forsøke noen videre diskusjon (det er jo ikke det motparten ønsker), og veien til å manipulere/kverulere ligger helt åpen for deg, uten innsigelser fra min side! Du vil sikkert finne en del åpne ører som ønsker å bli manipulert!

 

Og HI har fått si synspunktene rundt spørsmålet hva innleggerne på tråden mener. Hvordan HI ønsker å forholde seg til den informasjonen vedkommende har fått fgjennom de ulike innleggene vil det verken være riktig eller mulig for andre trådinnleggere å påvirke.

 

Jeg blir fraværende fra PC-en en stund nå, men kommer tilbake med svar umiddelbart etter kl 21:00, om ditt eller andres innlegg etter mitt syn er saklig nok til at det er verdt en kommentar fra min side!

[It's all about me]

Barnefarens uttalse var da forferdelig tåpelig og helt på jordet.

Men når det er sakt så synes jeg øredobber på gutter ser utrolig teit ut. Så den kampen skal jeg ta hvis den kommer, blir ingen hull i ørene på min gutt så lenge han er under min makt iallfall.

[Anonym bruker]

Det kan du saktens mene, frokostquiz, men det er faktisk en mening jeg tror et betydelig flertall av menn over 25-30 år mener. Da er det ikke videre lurt å se bort fra den, selv om man mener den er "tåpelig og helt på jordet" selv.