lei lei lei!

[Anonym bruker]

følelsene for sambo er borte, og etter en del episoder som innebærer at han har skuffet meg og lille og ikke tatt sin del av ansvaret har jeg også mistet respekten for han (har f.eks. drukket seg dritings to dager i strekk mens vi var på camping med hans familie, og jeg gikk der som en idiot og måtte ta alt ansvaret for lille + være med hans fam, mens han sprang full rundt med en kompis, dette klarer jeg ikke helt å gi slipp på, og er fortsatt sint. Er flere lignende episoder også).Er glad i han på en måte, og vi kan ha det hyggelig sammen, men ikke noe mer. Han er en god person, det bor ikke noe vondt i han, er en stor unge tror jeg og vil vel alltid være det? Føler meg ikke nær han og vi snakker aldri skikkelig sammen. Har ikke lyst på han, noen ganger ønsker jeg at han skal være utro, slik at jeg har en konkret grunn til å forlate han. Har prøvd å snakke om dette slik at vi kanskje kan forandre på ting, men han skjønner ikke alvoret eller vil ikke innse at det faktisk går så dårlig med oss. Jeg har sagt noen ganger at jeg vil gå i parterapi, men det blir aldri noe av det. Lengter etter å være i fred og ro samen med lille og nyte tiden som går så fort. Savner en som vil kommunisere med meg, og ikke sitte å glane i laptoppen hele kvelden. Savner noen som vil finne på ting med meg og lille, turer, utflukter o.s.v. har tatt det meste slitsomme arbeidet etter lille kom, og kjenner at det + det dårlige forholdet sliter skikkelig på meg, klarer ikke å bynne å jobbe som jeg egentlig skulle nå når permisjonen snart er over..huff, vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre, Er også (vet det er teit, men jeg kan ikke noe for det) redd for hva folk rundt kommer til å si, for jeg er ikke den som snakker om slike ting med familien min....gruer meg til reaksjoner om vi gjør det slutt..hva skal jeg gjøre????

[Anonym bruker]

nesten som om jeg skulle ha skrevet det selv. jeg vet ikke selv hva jeg skal gjøre. har mange ganger tenkt på å flytte men tenker også på reaksjoner rundt dette og frykter det vill bli masse bråk..

[familieAug09]

huff, akkurat slik har jeg det også! Har egentlig ikke noe felles med han - har vel egentlig aldri hatt det.Før var dere mere fest og moro vi delte og jeg så ikke forskjellene så godt.Det er nå når vi skal ha barn jeg virkelig savner en å være nær, som det går an å snakke med og føle at det virkelig er oss to. Det føler jeg ikke med han, med bf blir hver samtale bare tomt pjatt, og vi finner aldri på noe sammen vi to. Begynner å føle ett stort tomrom, og lengter vekk. Føler at det meste av personligheten min bare har sovnet vekk av kjedsomhet og ingen å dele meg selv ordentlig med.Sexlivet er kjedlig også, stort sett bare han som blir tilfredstilt. Tror ikke dette forholdet kan vare. trist nå som jeg kan føde når som helst (uke 38). Har ikke så stor tro på at det blir noen revolusjon etter at barnet kommer heller, blir vel helst verre. Skulle tenkt på det før vi ble så etablerte, men jeg var kjempeglad for å få meg kjæreste og en å dele livet med, og slik gikk nå dagan. Ble ikke slik jeg hadde trodd..Lurer på hvordan jeg skal komme ut av det, med felles hus og bil osv...men en dag funker det nok bare ikke lenger...