Gå til innhold

Hva søren vil han?! Jeg skjønner han ikke..


Anbefalte innlegg

Skrevet

Har datet en mann en liten stund nå. Han bor 2 timer unna med bil. Det var han som pushet på så vi fikk møtt hverandre, for jeg er litt mer tilbakeholden sånn når det gjelder første møtet.

Vi møttes, å det gikk kjempefint! Han ville møtes ofte, sa at dette var kanskje det lureste han hadde gjort..

 

Så endte vi opp med å ha sex en kveld. Dagen etter så sier han til meg "jeg vet det enda er tidlig, men tror du det kan bli noe seriøst, eller vil du bare leke litt med meg".

Jeg ble veldig glad for at han tok opp dette, for det har liksom alltid vært meg som har gjort det tidligere. Jeg sa til han at jeg håpet det kunne bli noe seriøst, for jeg er ikke intressert i og tulle rundt i lengden.

I tillegg så har jeg jo en liten sønn jeg ikke vil involvere om han ikke mener alvor.

 

Så etter han hadde besøkt oss en helg, så hadde han begynt og tenke da. Jeg skjønner jo det, for det er jo litt anderledes å gå inn i et forhold når den ene har barn. I tillegg så stiller ikke bf. opp.

Jeg sa at jeg forsto han, men at det var jo et valg han måtte ta. Han følte seg bare usikker, å mente at et barn ikke var noe hinder for han.

Han var jo flyttbar, å alt mulig. Skulle se etter jobb her jeg bor osv.

 

Så skulle vi egentlig møtes denne helgen. Men noen i familien hans hadde blitt syk. Jeg er veldig skeptisk, men har jo ingen grunn til og mistro han, selv om tankene jo er der.

Så i dag skrev jeg en mld. å sa at han kunne jo si i fra når han hadde muligheten til og treffes igjen.

 

Fikk da tilbake at det var så dumt at jeg bodde så langt unna, for han ville gjerne finne på noe hele tiden. Vi skrev litt frem og tilbake. Jeg mener at hvis man føler at det kan bli noe mer, så satser man litt, 2 timers kjøring er ikke så mye.

Så skrev han at han kunne jo ikke avtale noe hver helg (noe ingen av oss har foreslått), for da var jo også vennene hans hjemme.

 

Men jeg har da ikke bedt han om å velge bort vennene sine! Men jeg tenker jo mitt da, i begynnelsen så ofrer man jo gjerne litt om man vil ha det til og fungere. I tillegg.. Han kan jo ikke være så flyttbar som han sier da!

På siste mld. jeg fikk så sto det "Det er jo ikke det at jeg ikke vil **** "

 

Føler han vingler så fælt, han vet kanskje ikke selv. En ærlig sak det altså, men jeg blir jo så forvirra! Og lei meg.. Begynte jo å like han så godt.. =(

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Argh,ikke tenk på det!!!(lett for megå si liksom......) jeg skjønner at du blir i tvil om hans meninger,spesielt når du liker han. men er ikke det veldig typisk gutter da å virke vinglete på meldinger,mens vi jenter veier hvert ord med omhu før vi sender????snakk på tlf,da hører du tonefall o.l!!

Skrevet

han har fått sex og er da kanskje fornøyd. Det var vel gjerne kun det han ønsket seg? En fast knullepartner, altså. Så ble det muligens litt mindre lukrativt når det var barn i bildet?

 

Mange menn som er slik. Jeg taff noen slike som lovet og løy før jeg traff mannen min, som tok i mot sønnen min med åpne armer og behandlet ham som sin egen.

 

HOLD UT! Det finnes en ordenltig mann til deg også!

Skrevet

Hehe ja lett for deg og si.. =P

 

Jo, for sist vi snakket om dette, dagen etter han hadde vært her, så sa jeg "ja, vil du bare gi opp alt med en gang da?" Nei, det ville han ikke.

 

Det siste jeg skrev på mld. til han var at jeg trodde jo ikke noe på at han ville dette, siden han gjorde alt så mye vanskeligere enn det strengt tatt er. Bare unnskyldninger føler jeg.

Har ikke fått noe svar på den.. Håper han tenker..

 

Trodde det var damenes jobb og vingle jeg =P

 

Han har jo vært så skjønn. Jeg kan skjønne det er vanskelig og gå inn i et forhold hvor det er barn fra før. Men når han begynner og skylde på reiseveien?

Nei jeg vet ikke jeg.. Han sier jo i ene øyeblikket at han kan flytte, spør hvor ting er i byen her, snakker om "svigerforeldre" osv. Så kommer det små hint andre veien etterpå..

 

Takk for svar! Skal prøve og ikke tenke på det.. Men det var gutt nr. 2 jeg falt for.. Som begge har oppført seg sånn.. Ene holdt på 1 år.. Uflaks, eller hva er det? =(

Skrevet

Gjør det det? Mistet litt troa jeg altså..

 

Ja, vi hadde sex, men det var jo han som etterpå lurte på om jeg lekte med han... For han følte at han var for gammel til det.

Han spurte meg (etter at vi hadde hatt sex) om hvis vi fortsatte, hvor jeg så oss om 1 år.

Da jeg spurte han tilbake så sa han at han så oss i eget hus, leve som en familie, med kanskje en liten en på vei.. (!)

 

Takk for svar :o)

Skrevet

Har du hørt noe mer fra han?

Skrevet

Jeg tenker at kanskje han trenger en bekreftelse fra deg. Kanskje det blir lettere for ham å tørre å satse dersom han vet hvor du står??

 

Menn er ikke tankelesere de heller. De er relativt dårlige til å tolke signaler. Det beste er å si rett ut hvordan du føler det.

 

Var jeg deg ville jeg sagt noe sånt som "jeg liker deg utrolig godt og håper dette kan føre til noe indelig dypt. Men jeg vet ikke helt hvor jeg har deg og om du er like villig til å satse?"

 

uansett: lykke til!

Skrevet

Jeg skjønner han egentlig litt.

 

Han er nok veldig forelsket og betatt av deg og drømmer om å kunne bo med deg og leve som en liten familie. Ser etter muligheter og finner de og alt ser rosenrødt ut.

 

Men så sitter han kanskje hjemme og tenker, eller prater med kompiser eller familiemedlem, som sier noe som "hæ? du har jo ikke kjent dama mer enn XX, og så skal du FLYTTE dit? Hva om hun ikke er så seriøs som deg? Hun kommer sikkert til å såre deg (som sist?). Kanskje dere bør roe det ned litt og se hvor det går før du begynner å flytte"

 

Eller lignende.. og da blir han kanskje redd og trekker seg litt mer unna? Jeg vet ikke jeg altså, bare mine tanker :)

 

Vil gjøre som anonym over foreslår, å fortelle han hva du virkelig føler og at du er villig til å satse..

Skrevet

Tusen takk for svar!

 

Jeg skrev det også, at jeg liker han veldig godt, og at jeg har veldig lyst til og bli enda bedre kjent med han. Men at jeg jo ikke kan tvinge frem noe, så dette er jo noe han må føle på selv. Men syns det er dumt at han gjør meg så forvirret, gir meg 2 type signaler. Da er det bedre at han bare sier det som det er.

 

For tror man det kan bli noe, så er ikke 2 timer i bil det store greiene? Det er en dårlig unnskyldning..

 

Men jeg har aldri møtt en mann som snakker sånn.. Han virker/virket oppriktig.

 

Ja, det kan være som du siste anonym sier. Håper jeg får snakket med han litt mer ordentlig i morgen.

 

Nei har ikke hørt fra han på mange mange timer.

 

Jeg er bare så lei meg nå.. Og litt såret.. Eller skuffet da..

 

Vil ikke mase på han heller. Jeg har sagt at jeg liker han veldig godt, han har sagt han liker oss veldig godt, begge to. en han virker forvirret eller usikker. Jeg må gi han tid, han vet hva jeg føler..

 

Takk igjen for svar og synspunker!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...