Utroskap....

[Anonym bruker]

Om en er i et forhold, men liker en annen i tillegg. Og snakker med denne andre om dette, men også at en ikke vil gjøre noe for å ødelegge forholdet. Altså det skjer ingenting fysisk. En bare setter ord på det begge egentlig har visst lenge.

 

Er en da utro? Eller bare ærlig overfor seg selv, og den en liker? Den uvitende part får ikke vite om denne samtalen, rett og slett av hensyn til denne parten.

 

Jeg lurer litt på dette her........

 

Hva er deres tanker om det?

[Anonym bruker]

Det er jo ikke utroskap når du ikke har gjort noe annet enn å snakke da...

 

Men hvis du begynner å utvikle et forhold til denne andre personen, selv om det bare er vennskap, da begynner jeg å tenke at det går litt for langt...

[Anonym bruker]

Ikke utroskap i mine øyne.

[Anonym bruker]

Problemet er at vi ER venner, alle 3....... Så å plutselig kutte det, blir jo rart, eller hva?

 

Nei, jeg tenker at ting har gått greit til nå, så det gjør nok det fremover, også. Det var bare litt godt å bekrefte egne tanker om dette, gjennom å snakke med personen om tanker og følelser......

 

HI

[Anonym bruker]

Hadde du likt det om din partner hadde gjort det samme med en annen enn deg?

[Anonym bruker]

er jo ikke noe problem om dere er venner sånn da... Så lenge dere to ikke finner på mange ting sammen alene, eller har dype lange samtaler o.l. Altså uten at han du er i forhold med er tilstede...

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme "problem" for litt siden. Jeg sleit med følelsene mine for en annen i 2 år. Det har roet seg nå, men siden vi kommer til å omgås igjen nå så blir jeg redd for at det blusser oppigjen.

 

Vi har ikke snakket om det face 2 face, men på facebok, msn osv. Satt oppe til langt på natt og prata med han på msn og sånn for en liten tid tilbake. Det var helt forferdelig. Og han sa det var opp til meg, siden jeg var i et forhodl.

 

Selvfølgelig kunne jeg tenkt meg å hatt meg med han. Men jeg vil jo ikke det fordi jeg vil jo ikke ha noen andre en mannen min. Altså hadde jeg gjort noe med "flørten" vår, så ville jeg jo ødelagt familien min. (ville jeg følt ihvertfall)

 

Og i dag som følelsene mine har roet seg, er jeg sååå glad for at jeg ikke gjorde noe med det.

 

Og jeg har tenkt på det flere ganger at hadde jeg fått vite at mannen min hadde holdt på sånn. Så hadde jeg faktisk blitt sut, for det hadde jeg ikke likt.

 

Jeg har holdt på å fortelle han det flere ganger, men har ikke gjort det. Og nå føler jeg det er litt "sent" å si det. Samtidig så er det vel ingen vits i å si det heller. Lage bråk og oppstyr for noe som ikke skjedde liksom. Det ble med praten på pc`n.

 

Og jeg tipper det har lett for å bli litt sånn. Når man har vært i et forhold lenge også kommer det plutselig en som gir litt annerledes oppmerksomhet.