Dere som har to barn

[Anonym bruker]

Var det stor overgang å gå fra en til to barn?v Eller er det ikke så stor forskjell? På hvilken måte er det mer slitsomt eller krevednde og på hvilken måte er det evt. lettere?

[Anonym bruker]

Min bestemor hadde 5 barn. Hun sa "Den første tok all min tid. Mer kan ikke de andre gjøre heller:)"

 

Det det egentlig kommer an på er hvilken aldersforskjell det er. De ulike aldersforskjellene byr på ulike utfordringer.

[Tommage♀♂]

Jeg har hørt mange si at den største overgangen er fra 0-1 barn, men jeg må si at fra 1-2 var mye tøffere. Nr. 1 var 16 mnd da mini ble født, hun var et stille og rolig barn, ganske problemfritt egentlig, med unntak av sovingen. Nr. 2 var helt annerledes, et stort problembarn med noen få unntak.

 

Det slitsomme var at nr. 2 krevde så utolig mye, og det gikk på bekostning av nr.1. Og det er mer slitsomt å mate en baby, spise selv OG amme samtidig enn bare å mate en baby når man spiser... 2 bleiebarn er også en utfordring, tar ofte tid å komme seg ut døren.

 

Nå som de er noen år ville jeg ikke valgt annerledes, men der og da skulle jeg nok ønsket å vente til første var blitt eldre, evt hatt henne et par dager i barnehagen

[Djoolia 07+08+12]

Synes det var en veldig stor overgang. Største var 17 mnd når nr 2 kom til,og det var veldig slitsomt å ha 2 som krevde all min oppmerksomhet. De første 6 mnd var verst,nå er alt bare fryd & gammen

[Anonym bruker]

Det som gjør det lettere, og mer slitsomt, er at de kan leke sammen... noen ganger går det jo super-bra...andre ganger ender det i bare hyl og skrik, he he

[Anonym bruker]

Opplevde det helst som mindre slitsomt med to barn enn med ett, men det hadde kanskje med vanen å gjøre.

 

Vel 4 år imellom barna her (vi ønsket kortere, en ikke alltid man får det som man vil...), og vi opplevde ganske fort at 4-åringen opptrådte mye mer ansvarlig og "voksent" da han ble storebror. For ikke å snakke om da lillebror ble såpass stor at han begynte å bli en interessant lekekamerat og ikke en som han bare skulle være "forsiktig" med

 

Og mye av det VI måtte lære/oppdra storebror i, slapp vi å forholde oss til på samme måte når det gjaldt lillebror. For her ordnet storebror ganske mye opp helt på egenhånd. Man er da stor og har ansvar for småbrødre

 

Ingen av guttene var spesielt "slitsomme" som spedbarn, skjønt lillebror hadde kolikk, det var jo slitsomt til kiropraktoren fikk ordnet opp.

[Anonym bruker]

vi har 3år mellom våre barn. å heeeelt ærlig, det er mye tøffere enn jeg hadde trodd.

jeg føler at 1 er som 1 å 2 er som 10.

men jeg angrere ikke,men var ikke forbredt på hvor tøft det kom til å bli

[Anonym bruker]

Det er 11 mnd mellom jenta på 3.5 og gutten vår, så må innrømme at det til tider kan være et levende mareritt.

Størstemann er hjemme ifra b.hagen mens jeg har perm, og er spesielt tungt når jenta er våken om natta og så ta vare på lillegutt når han våkner. Kan fort bli både 15-24 timer før man får sove igjen. Igår var jeg f.eks våken i 30 timer før jeg fikk muligheten til å sove.

Husarbeid og klesvask blir det ikke så mye krefter og energi til bestandig

 

Men de fleste dager er rimelige greie. Man får rutiner, og har forhåpentligvis litt avlastning i en partner eller besteforelde o.l. Blir det flere barn på oss så skal det bli maange år til, men koser meg hjemme med mine små - selv om man er trøtt og sliten.