smukkeslutt

[Anonym bruker]

Har prøvd lenge å fått barnet mitt til å slutte med smukk. Hun er snart 2 1/2 år. Begynte å snakke så vidt om i dag at kanskje nissen kunne få den når han kom på besøk julaften. Dette sa hun ja til. Men etter en liten stund kom hun å sa at nissen kunne få smukken nå. Så da gjorde vi det. Tenkte etterpå at tidsperspektivet ble litt feil for henne. Og nå angrer hun seg å spør etter den og gråter. Prøver å rose og fortelle så flink hun er og så stor jente hun er blitt, men får så dårlig samvittighet og redd for å lage varige men på henne. Kansjke smukkeslutten kom for brått?? Usikker på om jeg skal gi den til henne..... Noen med gode råd???

[Anonym bruker]

hvis du gir opp nå så har du tapt.... si at de små nissebarna/babyene har fått suttene nå og at de trenger de mye mer enn henne som når er stor jente. tvile sterkt på at hun får varige men.... er de første dagene som er verst der hun vil gråte å trygle om å få smukkene.

[Smarties 06.08.09]

Du må for all del ikke gi deg nå..

Ja det er sårt, men ikke gi deg..

 

En kveld jeg skulle legge dn lille gutten min (da 2,5 år) var smokken sporløst forsvunnet.. Fant den ingen plass..

Sønnen min ble kjempe lei seg, men hadde ingen smokk og butikkene var stengt.

Sa til han at han måtte være flink å legge seg uten smokken, så skulle vi nok finne den i morgen.

Var en del tårer og styr, men han sovnet til slutt.

 

Dagen etter glemte jeg, helt utrolig nok å kjøpe ny smokk.

Så det ble ei ny natt uten smokken.

 

Det var en del sutring den kvelden oxo, men det gikk bra..

 

Bestemte meg så for at siden det var to dager uten smokk, så skulle jeg ikke kjøpe ny. For var jo da på god vei, da de første dagene er værst.

 

Var en del masing om den smokken men han var lett å få på andre tanker..

 

 

Hold ut og lykke til )

[Mogop fikk augustgutt]

Hold ut, og ikke gi henne så fryktelig mye oppmerksomhet på at hun savner smokk. Om et par dager er det over.

 

Hilsen ei som rett og slett kastet sin smokkeavhengige datters smokker på toårsdagen hennes, uten at dette var planlagt på forhånd. To dager etterpå var alt glemt, og nå er hun 5 år (ingen varige men)

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Jeg vet innerst inne at det er dumt å gi seg... hun ligger i senga nå, og skriker ikke, men drar ut tiden med spørring etter leker og smukken av og til... Er spent på hva som skjer om 2 timer når hun er overtøtt og lengter etter smukken... men vi får holde ut... Dette skal vi klare!!!!