Jeg trenger virkelig noen råd!

[Anonym bruker]

Jeg er alene med datteren min. Bf er ganske sjeldent på besøk, så jenten vår på 2 mnd har ikke fått sjansen til å bli kjent med ham skikkelig. Men når han er på besøk er han helt frelst i henne! Så han er utrolig glad i henne, men det hjelper jo lite når hun ikke kjenner ham.

Farmoren hennes derimot, er her ganske ofte, og hun har et godt lag med den lille. Noe ikke bf har..

Farmoren får henne til å slutte å skrike, men det gjør ikke bf i det hele tatt! Jeg må alltid ta henne tilslutt og roe henne..

Bf har absolutt ingen erfaring med barn.

Jeg trenger barnevakt om noen uker, men jeg føler absolutt ikke at bf er klar for denne oppgaven. Ikke en hel natt!

Jeg har lyst å spørre farmoren, men føler nesten at det er litt frekt å ikke spørre bf. Han er jo tross alt faren..

 

Hva synes dere? Jeg er så usikker.. Vil ikke sende den lille jenten min med noen jeg føler meg usikker på, selvom det er faren!

[Anonym bruker]

Hva med å nå si fra til faren at du trenger barnevakt, men for at han skal passe henne, så må han klare å roe henne ned, gi mat, skifte bleie ol sånn at han må komme oftere frem til han skal passe henne. Hvis han ikke kommer oftere og lærer seg hvordan han skal gjøre ting, så foreslå at han og farmoren passer babyen sammen. Det er også viktig at du lar han prøve seg frem med ting, husk at du ikke visste hvordan du skulle gjøre ting med en gang du heller, men at du har prøvd deg frem selv får finne ut hva som roer henne ned ol.