Det blir en liten KEISERINNE på oss...desverre.

[quack-quack]

 

Blogget dette innlegget på gravid-bloggen min, men enkte jeg kunne dele det med dere her inne også...

 

Etter å ha vært på svangerskapskontroll hos jordor på mandag, sendte hun meg til Ullevål for å dobbeltsjekke leiet på den lille frøkna mi. I følge fastlegen min lå hun rett, men dette fikk ikke jordor til å stemme. så hun ville jeg skulle dra å sjekke det opp for å være sikker.

 

Når vi trappet opp på ultralydavdelingen på Ullevål Sykehus i dag, var jeg egentlig ganske sikker på at det var "bortkasta", og like sikker på at hun lå riktig vei. Så det jeg tenkte mest på, var om de kom til å gidde å regne ut vekten på henne, slik at jeg fikk vite sånn ca hvor mange kilo jeg var nødt til å klare å trykke ut. Hun ble jo estimert til å bli 4,5 kilo om jeg går helt til termin(på 3D ul), så jeg håpet de kanskje kunne sette i gang litt tidligere dersom det fortsatt så ut til at hun ble en stor baby. Jeg er jo passe lei av å drasse rundt på denne magen nå hehe.

 

Og jo da! Hun er stor hun. Ca 4 kilo nå, og det er fortsatt tre uker til termin(27.08). Det vil jo si tre uker hvor de vanligvis vokser ganske mye. Hodet hennes er akkurat slik det skal være, men hun har vist stor mage hehehe. Min lille tjukkebolle!

 

Men dagens nedtur var at fastlegen min hadde tatt feil. Jordmor hadde helt rett i å sende oss til Ullevål. Den lille frøkna ligger i seteleie hun. Hun er som mammaen sin, sta og vil gå sine egne veier allerede nå. Å snu seg som som 95% av andre unger gjør sier du?! Neida! Det gidder ikke jeg liksom!

 

Vi fikk basically tre valg:

 

1: Setefødsel.

 

2. Forsøke å snu babyen fra utsiden av magen.

 

3. Keisersnitt.

 

 

1: Setefødsel skremmer meg, og i de fleste tilfeller ender det opp med å bli et haste-keisersnitt uansett. Når hun i tilegg kommer til å veie godt over 4 kilo var ikke dette noe jordmor anbefallte.

 

2: Å snu babyen fra utsiden av magen kan være risikabelt, og har i noen år nå vært et diskusjonstema blant leger. Flere leger har gått ut og sagt de nekter å utføre dette, da det kan medføre en del trøbbel(som at f eks ungen blir født med navlestrenger rundt halsen) . En annen ting er at ungen i mange av tilfellene snur seg tilbake slik den lå igjen, så man har ingen garanti for at det vil bli noe bedre. I tilegg har en venninne av meg gjort dette, og i følge henne var selve snuingen verre enn selve fødselen! Bare tenk deg.. de tar tak i magen og bender og vrir henne rundt? ahh? høres MAD pain ut! Sønnen hennes lå forøvrig med navlestrenger rundt hodet også, så jeg har ingen gode "erfaringer" med å snu ungen på denne måten.

 

3: Jordmor anbefalte oss å ta keisersnitt. Både på grunn av de overnevnte faktorene, og basert på størrelsen på henne. Opptil 4 kilo var det vosst ikke så stort problem med setefødsel.. men når man bikker 4-4,5 må man vurdere det annerledes.(over 5 kilo blir det keisersnitt uansett i følge jordmor). Så.... da var det ikke så vanskelig avgjørelse å ta da... et blir keisersnitt

 

Jeg skal innrømme at jeg er ganske så skuffa, og selv om jeg klarte å holde meg når jeg satt inne på legekontoret, kom det noen tårer når vi gikk ut derfra. Jeg har forberedt meg på å føde og lest tonnevis av info om det de siste 9 mnd, så å på en måte bli snytt for å føde, syntes jeg er noe skikkelig dritt for å være helt ærlig. Jeg er ei superpingle når det kommer til smerte, og selvfølgelig har jeg gruet meg masse til smerten det er ved å føde, og tenkt alle tanker om å sprekke osv osv. Men pingle eller ikke, så Ville jeg faktisk gå igjennom det, og vite med meg selv i ettertid at jeg faktisk klarte det. Halvparten av verdens befolkning har klart det før meg, så jeg hadde jo bare pent måttet klare det jeg også. Det er noe med det at barnet liksom SKAL komme ut den rette veien som høres rett ut oppe i huet mitt... i tilegg er det jo komplikasjoner med keisersnitt, slik som at ungen blir kastet ut i livet og derfor kan få problemer med å puste, ammingen går tregere, jeg får ikke vært sammen med henne de første timene etc.

 

Men, men....skal jeg se på de positive sidene, så er det jo tross alt bedre med et planlagt keisersnitt, enn at det skulle endt med et hastekeisersnitt. Ikke bare fordi jeg da vet om det på forhånd, og slipper å gå gjennom masse "unødvendige" rier/smerter først, for å likevel havne under kniven etterpå. I tilegg er det mindre stressende for ungen og mindre sjanser for komplikasjoner siden det er planlagt og da kontrollert bedre.

 

Så...vår lille keiserinne skal komme til verden torsdag 20 AUGUST(det er utrolig rart å vite når hun skal ha bursdag allerede all spenningen er liksom borte nå!).

 

Neste torsdag, den 13, skal vi på infomøte på Ullevål, og få vite litt mer om hvordan det hele skal foregå, og få svar på evt. spørsmål vi har. Vi fikk jo litt info om hendelsesforløpet i dag også, men i løpet av dagen har det jo poppet opp en del andre spørsmål i hodet mitt, så ser frem til å få svar på disse før den store dagen kommer. Heldigvis skal jeg være våken under inngrepet, og samboeren min får vært med.. dèt er det viktigste når alt kommer til alt(og at hun er frisk selvfølgelig).

 

Men.. det KAN jo hende hun snur seg de neste to ukene da. Det har skjedd før, og jeg kan jo håååpe på at hun gjør det, slik at jeg får født vanlig..men det er vel heller tvilsomt siden hun har ligget som hun gjør nå i et par mnd allerede.

 

Så.. 20.08.09 is the magic date... det vil si: hvis hun ikke kommer FØR da! Fødselen kan jo fortsatt sette i gang når som helst frem til den tyvende! Da må vi ringe Ullevål, og bare komme oss dit så fort som F, for å sette i gang keisersnittet i følge jordmor. Men nå får vi i alle fall håpe hun holder seg der inne til den 20 da, slik at det blir et mer rolig og kontrollert inngrep.

 

Så.. nå er det bare å vente i 13 dager til da, så er hun her!! Hvor sprøtt er ikke det!?!?!?!

 

13 dager til jeg skal sove på magen igjen!!(håper jeg?) 13 dager til jeg skal holde DATTEREN min! Shit... jeg kan ikke fatte det egentlig! Det er så wayyy out there for meg.. å bli mamma! Jeg skjønner det bare ikke, uansett hvor mye jeg leser, forbereder meg eller handler barneting... det er bare helt absurd og uvirkelig.

 

Så...skuffet er jeg, men likevel utrolig glad for at vi fant ut av det i dag, og ikke i siste liten på sykehuset.

Og uansett, fødsel eller keisersnitt, så blir hun verdens vakreste prinsesse/dronning/keiserinne/løvinne for oss:)

 

[Vifikkiaugust]

Kjipt at hun har lagt seg i seteleie. Skjønner at du har lyst å føde vaginalt, men som en liten trøst kjenner jeg flere som har tatt planlagt keisersnitt og som har vært veldig fornøyd med det. Såret har grodd helt fint etterpå.

 

Må være rart å vite datoen ja. Men som du sier,- godt dere fant det ut nå og ikke når fødslen er i gang.

 

Uansett,- masse lykke til!!

[Lilli med småtrolla]

Og nå er det bare 3 dager igjen!

Jeg forstår egentlig at du er skuffet. selv om det er verdens mest smertefulle opplevelse er det jo den største opplevelsen og føde vaginalt. Det viktigste er at dere får gullet deres!

Ønsker deg lykke til den 20

[quack-quack]

Ja, bare tre dager igjen nå! Begynner å bli ganske så nervøs... samtifig som jeg ikke helt forstår at hun skal komme ut nå... hjeelp hehe.

[duracellmamma]

Hei quack-quack :-)

 

Jeg er i helt SAMME situasjon som deg, det er jo komplikasjoner med uansett hva man velger... var forberedt på å føde normalt så jeg føler også jeg blir snytt for den men nå er jo ingenting bestemt for jeg skal på vending på onsdag så får se da :-) JEG GRUER MEG!

han har snudd seg fra hode til setelei de siste ukene så jeg vet med sikkerehet at han ikke kommer til å snu seg for det er jo så vidt plass i magen nå men men