Gjest Skrevet 7. august 2009 #1 Skrevet 7. august 2009 Vi er begge syke her, og det har nok lillejenta merket i dag, for hun har virkelig testet grenser og slikt i dag. Ved leggetid la hun seg som normalt og sovnet. Etter en time våknet hun og skreik, dette gjør hun med jevne mellomrom.. Men i dag vil hun ikke roe seg! Vi har prøvd alt, og med feber på 39+ er vi begge nå litt utmattet.. Hun har ikke feber, virker bare ut som hun har skikkelig skrekken for senga si nå! Vi har tatt henne opp, det hjelper av og til, men nå går det ikke. Kjenner at tårene presser på nå, for i den formen jeg/vi er i nå klarer jeg ikke å gi henne det hun trenger, hva enn det må være:( Er fristet til å la henne skrike, men syns det er umenneskelig å gjøre mot ei lita jente:(
Mille** Skrevet 7. august 2009 #2 Skrevet 7. august 2009 Den ene gangen vi begge har vært sengeliggende syke med ei lita ei på 18 mnd måtte vi ringe etter hjelp. Heldigvis kom onkelen å hentet henne. Var tom. på julaften. ( God bedring!
Gjest Skrevet 7. august 2009 #3 Skrevet 7. august 2009 Alle i familiene våre er på ferie så vi har ingen å hjelpe oss:( Takk:)
Gjest Skrevet 7. august 2009 #4 Skrevet 7. august 2009 Det er fint lite glamour i det å være mamma. Nå er du i kjelleren, men hvis du kjenner etter, så finner du ut at du faktisk har litt igjen å gi til din kjære datter. Selv om du ikke tror det er mulig. Mannen din orker sikkert ikke. Men du gjør, for du er mamma. Sett deg rett ned med ungen på fanget, rugge og gråte. Hun sovner til slutt. Når hun vet at alt er bra, og mamma er glad i meg, selv om hun er rar, sliten og syk.
Gjest Skrevet 7. august 2009 #5 Skrevet 7. august 2009 Nå sovnet hun, skrikende.. Prøvde å ha henne i fanget men hun vrengte seg ut av armene mine. Jeg la henne i senga og satte meg på knærne med armene mine gjennom sprinklene i senga og strøyk på henne. Hun skreik likevel helt til hun sovnet:( Føler meg som verdens verste mamme her jeg sitter og griner
du og jeg og vi to Skrevet 7. august 2009 #6 Skrevet 7. august 2009 Du skriver at dere har prøvd alt. At du prøvde å ha henne i fanget, men hun vred seg unna. Sånn er noen dager, enkelt og greit. Selv om hun gråt, visste hun at du var der. Du er ikke verdens verste mamma, du er en kjempegod, men syk mamma - som likevel prøvde det som var mulig. Det var bare en dårlig dag. Det er ikke så uvanlig at barn skriker seg i søvn - ikke noe hyggelig, men jeg tenker at så lenge de vet at de ikke er alene - så går det fint. God bedring!!
Salto&lille flikkflakka Skrevet 7. august 2009 #7 Skrevet 7. august 2009 Signerer du og jet og vi to Du er en kjempegod mamma, som tross sykdom gjør det du kan for jenta deres Vet at det er så tungt og man orker bare ikke gi av seg selv, men på en mirakuløs måte finner man krefter man ikke visste man hadde Håper dere får en god natts søvn og føler dere bedre i morgen God bedringsklem herifra
Libido- Skrevet 7. august 2009 #8 Skrevet 7. august 2009 sorry.. men den må jeg bare kommentere. "Mannen din orker sikkert ikke. Men du gjør, for du er mamma." Det synes jeg faktisk var veldig stygt sagt. Nå fikk jeg vondt på alle gode fedres veine.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå