Skuffa over gode venner!

[Anonym bruker]

Vi har et vennepar med en liten "prinsesse". Selv har vi en trassig gutt som egentlig er som gutter flest, bare hakket staere og med litt problemer med å takle sinnet sitt. Reagerer veldig på at våre venner kommer med kommentarer ang gutten vår som: Hadde det vært min unge, hadde jeg sjekka han for ADHD osv... De griper også inn og BRØLER av sinne når gutten vår ikke vil høre etter, enda vi som er foreldre er tilstede og håndterer situasjonen på vår måte. Det hjelper ikke at man brøler til ham, han blir bare sintere av det. Dessuten ønsker vi ikke å få ham til å tro at den som roper høyest "vinner". Er det normalt å overkjøre andre foreldre sånn? Jeg føler det som et overtramp, som at de mangler respekt for oss. Hva sier man til slike??

 

 

[tresøtesmå-torødogenblå]

Jeg ville gitt klar beskjed om at INGEN brøler til mitt barn (utenom meg selv, dessverre, men jeg jober med den saken) og i særdeleshet ikke mens jeg er tilstede.

 

Gi beskjed om at dere er fullt ut kapable til å avgjøre hva slags oppdragelse, reaksjoner og utredninger deres gutt trenger.

 

Å overkjøre foreldres oppdragelse mens foreldrene er tilstede er å undergrave foreldrenes autoritet overfor barnet. Det er helt uakseptabelt av venner.

 

Når vi er med venner kan vi selvsagt si fra til barnet deres at hos oss gjør vi slik og slik, men irettesettelser overlater vi til foreldrene.

[Winterlady]

Det høres da helt merkelig ut..! Får håpe de får en gutt som deres selv som nummer 2, så kan de se forskjellen på barn selv .

 

Her står det i artikkelen fra barnepsykologen at viljesterke, aktive barn ofte blir spennende voksne- og at temperament i stor grad er medfødt- ikke et resultat av oppdragelse alene som enkelte ser ut til å tro..

 

Vis vennene deres artikkelen du, og si at du kjente igjen mye som passet på sønnen din der..

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/utvikling_og_oppdragelse/trass_naar_gullungen_blir_diktator

 

[Winterlady]

Her er et utdrag :

Medfødt temperament

Torgersen har studert temperamentsforskjeller hos barn, og mener at de individuelle forskjellene hos barn viser seg igjen nettopp i forskjellige uttrykk for viljen og hvor viljesterke de er. Noen unger er rolige, milde og gjør alltid som de voksne sier, mens andre viser veldig tidlig en sterk vilje og et voldsomt temperament.

 

- Det er en utbredt, men feilaktig, oppfatning at unger kun er det man gjør de til. Foreldre og andre omgivelsers påvirkning har nok en viss betydning, men styrken og formen på temperamentet er medfødt. Hvis man selv har et såkalt vilt eller vanskelig barn, er det lett å bli ekstra frustrert når foreldre med ”lette” unger overbærende forteller at de kun trenger å si ”nei” en gang, så gjør barnet det de voksne sier.

 

- Jeg råder foreldre med veldig intense eller ville og vanskelige barn til å holde ut, for disse barna kan bli veldig initiativrike og interessante når de blir større. For den sterke viljen er et uttrykk for et stort utforskningsbehov, noe vi i vårt samfunn forbinder med intelligens. Foreldre med slike barn må prøve å ikke ta det så nøye, og heller innstille seg på at de må tåle litt mer. De voksne må i hvert fall ikke forstå denne utforskningstrangen som slemhet. Barna vil ikke foreldrene vondt, selv om det lett kan oppfattes slik når man selv er sliten, sier barnepsykologen, som ikke er enig i den alminnelige oppfatningen at voksne alltid må være konsekvente.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar! Leste artikkelen, både jeg og mannen. Var veldig interessant. Fordi vi har en utfordrende gutt har vi satt oss inn i dette med oppdragelse. Vi har tatt kontakt med foreldreveileder, vi har søkt på nett, lest bøker og diskutert oss i mellom mang en kveld. Jeg føler at jeg har et godt grunnlag for å handle som jeg gjør, derfor svir det så voldsomt når utenforstående overkjører oss og vårt barn på denne måten.