Fra anonym som vil ut av et forhold

[Patetica fåkksi]

Men jeg vet ikke hvordan. Han er manipulerende, frekk, lat, lite interessert i annet enn dataen sin og en elendig husfar/kjæreste. Han har såret meg så utrolig mange ganger før, jeg kan ikke fatte at jeg har funnet meg i så mye drit fra hans side. Jeg gir og gir, men får bare dritt tilbake. Jeg har en 100% jobb, allikevel faller alt ansvaret for sønnen vår og husarbeidet på meg. Han får faktisk ikke dårlig samvittighet av å sitte på ræva mens jeg sliter meg ut hjemme. Har tatt det opp med han mange ganger og sagt hva jeg tenker og føler, men det blir ikke noe bedre og nå har jeg fått nok.

 

Men jeg er så innmari usikker og jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å bare kaste ham ut heller. Dessuten har jeg "ingen ting". Jeg har vært så dum å gå i fella med at han kjøper materielle ting mens jeg kjøper mat, bleier, betaler bhg og telefonregningene, tvregningen osv. Jeg har ikke en gang en seng. Alt av møbler er kjøpt og betalt av ham. Så det er det som skremmer meg. Jeg tjener dårlig og plutselig står jeg der uten så mye som et kjøkkenbord en gang... Hva gjør jeg da?

 

Jeg er nødt til å komme meg ut av dette forholdet før jeg blir fullstendig ødelagt av hans psykiske mishandling og arroganse.

 

Men hva sier jeg?

Hvordan går jeg frem?

 

Hjelp, noen... Jeg føler meg helt fanget :-(

 

 

*anonym*

[Candy girrrl]

Huffda.. Høres ikke kjekt ut.

Alt ser nok svart ut nå. Og et manglende møbel kan virke som et uoverstigelig hindet.

Men ett år ut i ditt nye liv blir dette bagateller.

Gå inn på aleinemordebatten eller noe i den dur. Mange i din situasjon.

Har du ingen venner eller familie du kan søke hjelp hos?

Kanskje du kan få snakke med et familievetnkontor og få råd?

Hva med å planlegge bruddet en stund uten å si noe. Der du legger opp midler, mot og et kontaktnettverk?

Uansett, lykke til!

 

 

[bl0mma]

har man ikke krav på halparten av møblerna når an er saboer?