Jeg vil ut av dette forholdet...

[Anonym bruker]

Men jeg vet ikke hvordan. Han er manipulerende, frekk, lat, lite interessert i annet enn dataen sin og en elendig husfar/kjæreste. Han har såret meg så utrolig mange ganger før, jeg kan ikke fatte at jeg har funnet meg i så mye drit fra hans side. Jeg gir og gir, men får bare dritt tilbake. Jeg har en 100% jobb, allikevel faller alt ansvaret for sønnen vår og husarbeidet på meg. Han får faktisk ikke dårlig samvittighet av å sitte på ræva mens jeg sliter meg ut hjemme. Har tatt det opp med han mange ganger og sagt hva jeg tenker og føler, men det blir ikke noe bedre og nå har jeg fått nok.

 

Men jeg er så innmari usikker og jeg vet ikke om jeg har samvittighet til å bare kaste ham ut heller. Dessuten har jeg "ingen ting". Jeg har vært så dum å gå i fella med at han kjøper materielle ting mens jeg kjøper mat, bleier, betaler bhg og telefonregningene, tvregningen osv. Jeg har ikke en gang en seng. Alt av møbler er kjøpt og betalt av ham. Så det er det som skremmer meg. Jeg tjener dårlig og plutselig står jeg der uten så mye som et kjøkkenbord en gang... Hva gjør jeg da?

 

Jeg er nødt til å komme meg ut av dette forholdet før jeg blir fullstendig ødelagt av hans psykiske mishandling og arroganse.

 

Men hva sier jeg?

Hvordan går jeg frem?

 

Hjelp, noen... Jeg føler meg helt fanget :-(

[Anonym bruker]

Fint hvis noen kunne lagt dette ut på skravle for meg... HI

[Patetica fåkksi]

I boks

[Anonym bruker]

så leit å høre at du har hatt det så vanskelig med samboeren din ..... og så godt å høre at du nå i selvrespektens navn vil sette en stopper for det! Gratulerer! :-) Jeg skjønner at du bekymrer deg for det materielle... Du vil vel kanskje bli nødt til å leie deg en leilighet nå i starten? men, det er jo ikke verdens undergang! tenk så deilig du vil kunne få det med noe eget.. Du trenger ikke mye penger for å få tak i en basis av møbler og litt ting og tang... Du kan kjøpe på loppemarked, se gjennom "gis bort" annonsene på finn og alliere deg med en i familie eller blant venner som har tilhenger... da er det bare å kjøre rundt og hente ting og tang som andre vil kaste fra seg...

 

Du sier du tjener dårlig,... da tenker jeg at du kan være berettiget støtte i den første tiden etter bruddet med barnefar... Hvor gammel er barnet ditt? Det kan tenkes at du har mulighet for å få overgangsstønad.. i alle fall vil du skattes i en annen skatteklasse, og du vil få dobbel barnetrygd ... du vil også kunne få støtte til å dekke en andel av barnehageutgiftene dine...

 

Du skal uansett være ganske godt pakket rundt av NAV når du har barn... Det er ikke til å bli fet av mener jeg, men... du skal ikke sulte!!

 

Og - det er 1000 ganger viktigere å være rik på frihet enn å være rik på penger... Ikke sant?

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar, barnet vårt blir to år om noen uker. Og det med materielle ting er jo ikke sååå farlig, men vi kan jo ikke sitte på gulvet og spise heller - takk for tipsene :-)

 

Tror vel egentlig det er Bruddet jeg er mest redd for og gruer meg til. Hva jeg skal si, hva han kommer til å si osv.... Jeg vil ikke såre ham heller... Selv om han er en svær dust, vil jeg ikke falle ned på hans nivå oog slenge dritt.

[Miss Misantrop]

Han kan ikke bare beholde alle de matrielle tingene. Det er nemlig ikke sånn det fungerer. De fleste komuner har fri rettshjelp en gang i uken eller lignende. Ta kontakt og forhør deg om hva du har krav på av felles innbo. Lykke til

[Anonym bruker]

Da har du rett på overgangs stønad siden du da blir alenemor-11 500kr.

Dobbel barne trygd- ca 1900 kr.

Ca 60 % dekt barnepass tror jeg det er.

Og du kan få dekket store deler av husleie.

 

Tenk på deg selv og barnet ditt! Ikke vær sammen med han fordi du føler du må. Å heller ikke fordi dere har barn samen. Barnet vil ikke miste sin far. Men vil få en lykkelig mor.

Min mamma tok mot til seg og gikk fra min stefar etter 20 år sammen.

Dette er bare 4 år siden. De begge har nå nye kjærester på hver sin kant, og er lykkelig som aldri før.

Ingen av barna lider noen nød av dette. De miste barna er 8 og 10 år!

 

Tenk på deg selv for engangs skyld

Dra iallefall på nav og snakk med noen! Fortell dem situasjonen din, og de vil fortelle deg hva du kan ha krav på. Tror bare det at du får vite at du vil få støtte kan hjelpe deg å komme deg ut av forholdet

 

Hilsen alene mamma som HADDE værdens mest uinteriserte, egoistiske, og lateste kjæreste

[Anonym bruker]

skjønner at du er redd for bruddet... Redd for å såre han, og redd for hvordan han vil reagere... ... det skumle er jo å ta steget... å si det til han at du vil ut!.. det er nok lurt at du forsøker å holde deg rolig... og at du kanskje ikke sier det på en anklagende måte... og heller ikke en unnskyldende måte... Mitt tips er å være saklig.. si at du ikke er lykkelig sammen med han, at du har forsøkt å ta opp med han mange ganger det som bidrar til å gjøre deg ulykkelig, og at han ikke har vist vilje til endring... Så nå ønsker du ikke å leve sammen med han lenger... Det kan være lurt å ha et møte med NAV i forkant, sånn at du virker forberedt og kan svare for deg hvis han forsøker å sette deg til veggs med spørsmål om hvordan du skal greie deg osv...

 

Lykke til... gode tanker fra meg til deg:-)

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine svar, alle sammen

jeg er nldt til å begynne å tenke på meg selv nå. Jeg er ikke lykkelig og kommer heller aldri til å bli det sammen med ham.

 

Men jeg er så redd for at han skal prøve å ta fra meg sønnen vår. Han kommer nok ikke til å flytte nærme oss, han er fra andre siden av byen og vil helst bo der. Det er ingen grunn til at jeg ikke skulle få omsorgen for sønnen vår, men allikevel... Han er av den typen som antakelig ville prøvd på noe sånt - bare fordi han kan. Han synes at det å være pappa er et ork og mas, men jeg kan banne på at han kommer til å lage et he***te bare fordi han KAN.

 

Hvordan er det? Kan han bare ta med seg sønnen vår og dra? Sønnen vår har jo bhgplass her og alt... Må han flytte nærme oss hvis han skal ha 50/50-samvær eller kan han kreve at sønnen vår skal bytte bhg og begynne i en ny bhg der han kommer til å flytte?

[Anonym bruker]

Hvor lenge har dere bodd sammen? dvs. hatt samme registrert adresse på folkeregisteret. Har dere bodd sammen mer enn 4 år så har du samme rettigheter som om dere hadde vært gift. så da har du rett på en del møbler og utstyr!

[Anonym bruker]

Nei, vi har bare vært sammen i 3 år, bodd sammen i 2... Graviditeten kom veldig plutselig på og var absolutt ikke planlagt. Allerede da jeg var 3 måneder på vei merket jeg at han ikke var mannen i mitt liv... Åh, jeg har vært så dum! Jeg burde dratt allerede da, men jeg bet meg i alt han sa og gjorde og nå sitter jeg fint i det.. Vi er forlovet og alt.... :-(

[Anonym bruker]

Fy søren nå ble jeg helt kvalm. Og dårlig av tanken på at det finnes menn der ute som er identiske med min.

 

Jeg misunner deg viljestyrken, jeg klarer nemlig ikke å gå. Jeg er fanget i mitt eget hjem som slave, husmor, mamma og barnevakt...

[Anonym bruker]

2,5 år mente jeg...

[Anonym bruker]

Huff, så leit å høre...

 

Jeg har egentlig ikke viljestyrke jeg heller, men nå har han begynt å prate om at vi skal kjøpe hus sammen og alt, så nå må jeg komme meg vekk før det blir alt for galt og jeg sitter stucked i det :-(

 

føler med deg...

 

HI

[Anonym bruker]

uansett og dere bare har vært sammen i 3 år så ville jeg tatt kontakt med en advokat eller noe for å finne litt ut om rettighetene dine. Du kan jo gjennom kontoutskrifter dokumentere at det er du som har betalt for barnehage, mat osv. Det at du kan bevise at du har bidratt kan ha betydning for hva du har krav på i forhold til de materielle tingene:o)

[Anonym bruker]

I tillegg til de stønadene du får fra NAV kan du sikkert få et lån i banken til å kjøpe det du trenger. Du har jo fast jobb så et lån på 50 000-60 000kr går nok bra. Da kan du kjøpe seng, møbler, tv, hvitevarer osv.

[Anonym bruker]

Har vi samme mann eller. Men jeg er nå separert fra han jeg da. Skal flytte om ikke mange ukene.

[Anonym bruker]

Dere skal dele halvt om halvt. Regner med at dere har bodd sammen over en stund.