proffesjonell hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg har en jente på 4 år som er helt ute av kontroll. Hun hyler og skriker når hun ikke får villjen sin. Kaster ting rundt seg og spytter. Kaller oss dumme hele tiden.

 

Vi syntes vi har ok reglker her hjemme. Vi har bra rutiner som har fungert helt frem til nå og de fungerer for lillebror.

Hun og jeg har egentid en gang i uken som vi gjør noe hun vill.

Hunhar aldrig vært slik før og nå har hun klart å ødelegge hele sydenferien og en uke til vi har hatt nå etterpå med denne oppførselen.

 

Vi skriker aldrig til henne, vi setter oss ned på hennes nivå og forklarer hvordan hun ikke skal gjøre saker og hvordan vi vill att hun oppfører seg. Vi har til og med nå måtte innføre skammekrok som hun får sitte i når det har gåt fo langt og hun ikke vill høre på oss.

 

Finnes det noen proffesjonell hjelp vi kan få for både våres del o gbarnets del når det gjelder oppførsell. Noe i duren Nanny 911.

[Anonym bruker]

DU er den profesjonelle hjelpen! Høres ut som du gjør alt riktig. Fortsett med det. Du beskriver min egen 4-åring ganske så bra! Lykke til videre med den vanskelige oppdragelsen!

[Anonym bruker]

..og som et lite eksempel: 4-åringen min har nettopp hylt hysterisk i 15 minutter fordi hun ikke fikk lov til å ta av seg klærne og tisse i gresset!

[Anonym bruker]

Du kan be om en henvisning til BUP. Der kan de hjelpe dere:)

 

Kanskje dere bør diskutere/forklare litt mindre. Bare kjapt stoppe utbrudd, uten for mye oppmerksomhet på det. For når dere setter dere ned på hennes nivå og forklarer en del rundt det, så får hun jo oppmerksomhet, vet du;)

 

Der er mange teknikker hvor en ikke skriker til barna, men likevel klarer å stoppe negativ oppførsel. En metode er ignorering; da ignorerer du totalt barnet når "anfallene" kommer, ikke se på barnet, men heller se på TV eller vaske opp/rydde. For så å gi vanlig positiv oppmerksomhet i det øyeblikket barnet stopper av seg selv, og da uten å ta opp det som nettopp foregikk. Egentlig som om en hopper over det barnet gjorde, og fortsetter der en var før det begynte. Ta det ut av tiden, på en måte. Det er ikke like gøy for ungen å rase, når ingen gidder å "høre etter";)

 

En har nemlig en tendens(om enn ubevisst) til å vie FOR mye oppmerksomhet på negativ oppførsel. Da sliter en med å stoppe det.

[Anonym bruker]

Hun vet at det hun gjør er galt. Bruk mindre tid på forklaring og ta henne med en gang bort fra situasjonen hvis hun begynner å lage bråk.

Nulltoleranse, raskt og hurtig, ingen bønn pluss masse kjærlighet og positiv oppmerksomhet med en gang det er mulighet for det.

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

hehe, ei frøken som VIRKELIG tester grensene!

 

fortsett å være konsekvent, det tar tid men plutselig en dag er hun sitt gode jeg igjen.

 

er du bestemt i stemmen din?

erfart at foreldre som aldri hever stemmen, eller blir strengerer i stemmen har usikre barn..

de VIL ha reaksjon, derfor de tester sånn.

 

men la henne høre forskjellen på god stemmen deres å streng stemmen, vist du skjønner hva jeg mener?

 

å du? det ER lov å bli sint!

[Himmel og hav]

Dette fungerte godt på mine:

 

Hold fokuset på ditt/andres behov og si f.eks. Når du hyler så høyt så hører jeg ikke radioen/ vi andre får ikke snakket sammen/ jeg får vondt i ørene så du får gå og hyle et annet sted. Så følger du henne vennlig men bestemt til et annet sted eller annet rom (ikke langt men nok til å markere at dette gidder jeg ikke høre på) og ignorerer henne. Når hun ikke gidder å hyle mer, så kan du spørre henne om det var noe hun ville.

 

Det samme fungerer på kasting og slåing. Følg henne konsekvent inn på hennes eget rom og si at om hun skal kaste og ødelegge noe, så får hun gjøre det med sine egne ting. Hun er ikke så stor at hun nødvendigvis skjønner konsekvensen av å kaste ting nå, men om hun ødelegger en av sine egne saker så vil hun forstå det etterpå, og dere kan snakke om det i fredstid.

 

Spytting er en uting - jeg fulgte mine til vasken og sa at her kan du spytte til du er ferdig.

 

Jeg lurer litt på om du er for forklarende og for forstående. Av og til trigger det bare mer rasing for å se hvor langt det er mulig å presse deg før det skjer noe. Forklaring bør skje når hun er rolig, ikke mens hun oppfører seg uakseptabelt. Da må det skje noe som gjør at hun forstår at dette ikke er greit og at du ikke vil bruke tid på henne når hun oppfører seg sånn.

[Anonym bruker]

Jeg er hard og bestemt i stemmen min og hun vet godt forskjellen mellom snill og streng stemme.

 

Når jeg hører at ett utbrudd er på gang så prøver jeg og ta henne med en gang, men det fungerer ikke. Så der er bare og vise henne til plassen sin til hun har roet seg ned og da ber jeg henne om å se på meg når jeg snakker til henne og at hun svarer ordentlig når jeg spør om saker.

Det går vel ca 10 til 20 min fra det begynner til alt er over og hun er snill som et lam. Og ca 2 ganger daglig har vi det slik.

 

Jeg er på bristnings grennsen og kommer snart til å sprekke som en vulkan selv. Det gør så vondt i mamma hjertet å måtte ta henne også, men jeg vet jeg må gjøre det og jeg tørr ikke ta henne med noen steder lengre for jeg vet at hun får ett utbrudd så fort hun ikke får villjen sin.

 

Men jeg får holde ut litt til og prøve og holde meg til den rolige men strenge mamma'n.

Håper jr ikke blir like ille når han blir stor.

[Anonym bruker]

I mange kommuner finnes det pmt-o rådgivere som kan hjelpe dere foreldre med å utvikle et godt samspill med barnet deres

 

Du høres ut som du er i målgruppen. Er pmt-o rådgiver selv

[Anonym bruker]

Skal på helsestasjonen til uken med jr så skal få prate med en da så får vi se om vi gjør noe feil som foreldre.

 

Takk for alle svar jeg har fått.

[Anonym bruker]

dere gjør nok ikke noe feil, men noen barn er bare mer krevende å oppdra enn andre

 

hilsen pmt-o rådgivern