Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #1 Skrevet 6. august 2009 Hadde dere en følelse på at dere kom til å gifte dere med ham? eller hadde en ordentlig følelse på at det skulle bli dere to i lang stund framover??
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #3 Skrevet 6. august 2009 ja faktisk hadde jeg en veldig god følelse da jeg møtte han.ikke første gangen, men etter et par ganger så merket jeg det var noe veldig spesielt med han,noe sa meg at jeg skulle dumpe kjæresten min på den tiden for å prøve å bli bedre kjent med denne mannen...10 år etter er jeg veldig glad for det!
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #4 Skrevet 6. august 2009 Jeg falt for ham med en gang jeg så ham, selv om han ikke så til min kant. Tenkte på ham i noen måneder og møtte ham tilfeldigvis igjen... Og siden har det vært oss. Giftemål ligger ikke i DNA'et mitt, reproduksjon derimot Jeg visste fort at dette skulle være far til mine barn
Countess Skrevet 6. august 2009 #5 Skrevet 6. august 2009 Haha.. Jeg syntes han var utrolig kjekk, men jeg likte han IKKE. Jeg syntes han var en flørt, og jeg likte rett og slett ikke persoligheten hans. Jeg hadde en venninne som styrte litt med han, og hun likte han veldig godt. Jeg kunne ikke fatte hva hun så i han, og jeg var LITT ydmyk da jeg senere måtte fortelle henne at vi kansje på mystiskt vis hadde begynnt å skrive mld til hverandre! ( hun var da sammen med en annen, og var totalt over denne flørten med han!! ) Så etter mange mld frem og tilbake, spurte han om vi skulle dra å spise middag sammen! Nå har vi en fantastisk nydelig datter, og jeg kan ikke forstå at jeg ikke så det de andre så fra starten av! Fantastiske kjæresten min Men det er vel like greit..det kunne blitt mye ubehagelig av det, og vi ville nok ikke vært sammen nå! Alt skjer for en grunn Han likte forresten ikke meg heller i starten.. han sa han syntes jeg var pen, men personlighetene våre klaffet liksom ikke
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #6 Skrevet 6. august 2009 Haha, nei på ingen måte. Jeg syntes han virker selvopptatt og sur. Tok over 1 år før jeg så han igjen og da var plutselig stemningen en annen, fra oss begge
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #7 Skrevet 6. august 2009 Ja... jeg skjønte med en gang at jeg likte han på en måte som jeg ikke har gjort med noen andre før... I tillegg til forelskelsen, syntes jeg han var .... hmmm... solid og... trygg... vanskelig å forklare... men jeg kjente at det stemte... at det ikke var noe tull dette.... Når sant skal sies tok det han seks år å forstå det da;-)..
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #8 Skrevet 6. august 2009 Det var et eller anna som falt på plass når jeg traff han første gang ja. Det bare føltes bare riktig, og sånn føles det enda, men så har vi bare vært sammen i 4 år.
signe maten Skrevet 6. august 2009 #9 Skrevet 6. august 2009 Vel.. Eh.. Nei.. Vi traff hverandre i 5. klasse Hehe.. Ble sammen da vi var 15/16 og er sammen enda (6 år). Vanskelig og vite om det varer livet ut, men vi håper og vil jo jobbe for det
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå