Tre gutter, en jente og spire Skrevet 6. august 2009 #1 Skrevet 6. august 2009 Eller er det meg som bare prøver å finne en løsning på hennes oppførsel og problemer!? Jeg har en mor som til tider er meget vanskelig å ha med å gjøre
Tre gutter, en jente og spire Skrevet 6. august 2009 Forfatter #2 Skrevet 6. august 2009 Hihi. dette ble da bare tull.. Min mor er som sagt innimellom meget vanskelig å ha med å gjøre. Hun er singel, har vært det i mange år, så det er liksom bare vi to døtrene med familie som blir frustrerte. Hun er i perioder utrolig glad og energisk, jobber seg halvt i hjel (er meget flink i jobben) men siden hun gang på gang greier å få i havn utrolig lite gunstige kontrakter for sin egen del (aldri overtidsbetalt) jobber hun jo for slikk og ingenting. Plutselig vil hun slutte på dagen, flytte 60 mil og jobbe på Rema 1000... Dette også i perioder. Startet sitt eget firma i huj og hast, ikke så lurt når man har ingen sparepenger dersom det i perioder ikke er så lett... noe hun oppdaget og klagde sin nød over.. Melder seg på dyyyre kurs. Silva etc. Men rekker aldri å dra. Pengene blir ikke refundert, så hun taper jo stort på dette. Disse kursene vil hun gjerne ta når livet ikke er lett.. Noen ganger er hun overopptatt og meget sjalu på svigermor som ser barnebarna mer enn henne. Riktig så agressiv. Kjefter og smeller. Men stort sett ser vi henne to til tre ganger i året. Bor 1,5 timer unna oss. Kommer sjelden når vi inviterer. Lover å passe barna og trekker seg gjerne dagen før fordi hun alltid er syk (vi bruker ikke henne til sånt lengre, da) Nå har hun (igjen) sprengt grensene på sine kreditkort. Kan si det sånn, at det er ikke snakk om 15 000 liksom. Dette etter at hun lovet å samle all gjeld og kvitte seg med det (sluttpakke på forrige jobb skulel dekke alt) Hun leier leilighet, eier en gammel bil. Eneste lån er kredit tull.. Som hun bruker på gudene vet hva... Sikkert disse kursene, klær (hun shopper alltid når hun er helt blakk) festivaler og konserter. Greit hun er singel! men sånn kan man jo ikke holde på?? Nå ringte hun meg og bad meg si nei til å arve henne om hun dør...!!! I bryllupet vårt var hun hysterisk. Helt blakk, kunne ikke gi gave eller betale hotellet sitt (ble kredit igjen) Hylte og skrek slik at alle gjestene la merke til henne. Flaut... Godt hun er en god taler, sier nå bare jeg. Det reddet dagen hennes. Huff, dette ble laaangt. Og bare toppen av isfjellet. Mye rart og ubehagelig som skjedde i min oppvekst, også, men det orker jeg ikke gå inn på. Uansett, jeg blir utslitt av å ha henne i telefonen til og med. Mye drama. Kan det være en sykdom, eller er hun rett og slett bare hyper?
Patetica fåkksi Skrevet 6. august 2009 #3 Skrevet 6. august 2009 Der var det litt mere info ja! Jeg tror det beste er å ringe legen hennes og snakke med ham/henne. Kanskje hun er deprimert? Har hun plutselig blitt slik?
Tre gutter, en jente og spire Skrevet 6. august 2009 Forfatter #4 Skrevet 6. august 2009 Nei. Hun har alltid vært veldig opp og ned i humøret. Er nok litt lik henne selv.. men mye mer moderat. Sa alltid til meg i oppveksten at vi er sånn vi! Lykkelig om våren og deprimert på vinteren. Greit nok, alle kan føle seg litt trist i mørketiden, men man kan jo ikke gjøre alt mulg uten tanke på konsikvenser. Hun har perioder hun ikke tar telefonen, for noen. Vi er jo vant til det, men ikke alle andre. Har ofte nye kjærester, men de varer kun et par tre måneder, så erde helt håpløse igjen... Trist at det er sånn..
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #5 Skrevet 6. august 2009 Jeg kjenner igjen mye av dette fra søsteren min, som er bi-polar. Pengebruk, og humørsvingninger.
Gjest Gul stjerne Skrevet 6. august 2009 #6 Skrevet 6. august 2009 Det kan godt være du er inne på noe. Men man skal være veldig forsiktig med å sette diagnose på sine kjære. Trenger hun egentlig hjelp? Er du veldig bekymret for henne? Om hun fikser livet sitt greit til tross for sine dårlige (?) og impulsive valg, ville jeg ikke blandet meg så veldig. Men om hun uttrykker at hun trenger hjelp og ikke har det så lett, ville jeg prøvd å snakke forsiktig med henne. Medisinene man får for bipolar lidelse er full av bivirkninger, og det er mulig hun får et bedre liv uten. Men hva vet jeg.
Gjest Gul stjerne Skrevet 6. august 2009 #7 Skrevet 6. august 2009 var litt rask der.. Skulle si; lykke til, det er ikke greit å se sine nære slite, og spesielt ikke når det er foreldre, vil jeg tro.
Tre gutter, en jente og spire Skrevet 6. august 2009 Forfatter #8 Skrevet 6. august 2009 Vil ikke nødvendigvis ha henne medisinert eller gi henne en diagnose på den måten. Hun "plager" vel ingen lengre, siden hun er alene uten barn og mann. Jeg blander meg lite, men forsøkte å hjelpe med disse kreditkortene da hun var helt fortvilt!! Men liten vits, hun rotet det til i løpet av viteren likevel. Penge problemer er det som gjør henne mest stresset, når hun ikke er i topp form. Tørr aldri låne henne penger heller, da vil vi nok ikke se dem mer og vi har nok med vårt også. Uansett skjer alt på nytt igjen
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #9 Skrevet 6. august 2009 Jeg er enig i at man selv ikke skal sette noen diagnose. Men hvis hun er bi-polar, så er det best for henne å få hjelp/bli medisinert. Dette er dessverre ikke noe som går over av seg selv. En bi-polar person kan bruke MASSE penger i den maniske fasen.
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #10 Skrevet 6. august 2009 Bipolar, manisk depresiv, etc. Det kan være flere ting som "feiler" henne, men er vanskelig for de som står utenfor og uten kompetanse på omr. å si noe om hennes tilstand. Høres jo ut som det er Noe som plager henne/feiler henne. Kjenner veldig igjen en del av det du sier, hos min egen mor. Rett og slett slitsomt. Ønsker deg/dere uansett lykke til.
Tre gutter, en jente og spire Skrevet 6. august 2009 Forfatter #11 Skrevet 6. august 2009 Spurte henne faktisk en gang hun var helt rolig og "normal" om hun noen gang hadde tenkt på at hun (og meg selv) har perioder hvor alt er vanskelig osv. Og om hun trodde at det kunne være noe galt.. Da sa hun at man ikke burde ha noen diagnose! Det ble man bare mer deprimert over.. Medisinering er hun selv sterkt i mot, og hun liker ikke leger noe spesielt heller. Har blitt mer og mer "alternativ" med årene og holder seg til det. Ikke at det er noe galt, men de kan kanskje ikke hjelpe henne med akkurat denne pengebruken. Det bekymrer meg mest. Hvilken alderdom skal hun få da, om alt hun har er en enorm gjeld? Vet hun ønsker seg et lite sommerhus i Sverige med egen hage og ro. Har prøvd å snakke med henne om å bruke det som belønning for seg selv, men det "glipper" liksom når det har gått en stund
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå