Hvorfor har godgutten min plutselig blitt sånn en dritunge?!?!?!

[FrøkenSprøken]

Helt ærlig tåler jeg snart ikke trynet på ungen!

 

Fram til han ble tre år var han en drøm å ha med å gjøre. Sjelden problemer av noe slag. Blid og trivelig, smart, veloppdragen, snill og god, alt en mor kan ønske seg.

 

Han er fortsatt slik mot andre, og han er en fryd å ha med seg på besøk, men mot meg er han rett og slett en liten drittunge for tiden.

 

Han har vært sånn i 4 mnd nå, men jeg synes nesten det har blitt værre den siste tiden...

 

 

Jeg kan våkne av at han legger beina rundt halsen på meg, noe han VET at jeg ikke liker. Jeg tar rolig men bestemt bort beina, og sier "ikke gjør sånn, vær så snill. Jeg liker ikke at du gjør sånn."

Tidligere ville han ha hørt på meg med en gang, men nå bare fortsetter, og fortsetter han, helt til jeg rett og slett blir skikkelig sinna, lemper beina hans vekk/holder de fast så han ikke skal få til å gjøre det/står opp og lar ham ligge alene i senga e.l.

 

Og slik går dagene. Han egler seg innpå og skal terge meg. "Koser" på meg så hardt at det gjør vondt, selv om jeg hundre tusen ganger har sagt at jeg ikke liker det. Han pusher grenser og pusher grenser, helt til jeg sprekker! Flere ganger hver dag!

 

Så jeg som hele tiden har vært en mamma som aldri hevet stemmen, aldri knipset fingre, aldri ble sinna o.s.v har nå blitt en real brølemamma, som bare kjefter hele tiden, føler jeg. Nå har jeg også begynt å sende ham på rommet dersom han ikke hører etter, og på den måten klarer jeg å få ham unna meg før han får meg sint, men det hjelper jo ikke... Han kommer ut av rommet når han har bestemt seg for å oppføre seg, men etter nye fem min er det påan igjen...

 

 

Hvorfor gjør han dette?!?!?! Vi har jo klare grenser, og han får masse, masse positiv oppmerksomhet og skryt. Den snille gutten vår, som alltid har vært så god Jeg kjenner ham ikke igjen lengre... Og det gjør meg lei meg...

 

Jeg prøver å snakke rolig, og å ikke bli sint, men det nytter bare ikke, og jeg sprekker ofte flere ganger om dagen...

 

 

 

Hva skal jeg gjøre?!?! Eller er de bare sånn i perioder? Jeg har jo hørt om treårstrassen, men han e jo ikke sånn til andre. Da er han like eksemplarisk som alltid...

[Gjest]

Er nok treårstrassen. Min eldste har alltid vært eksemplarisk hos andre og i bhg, men er til tider helt håpløs hjemme.

 

Syns du skrev for noen dager siden at han alltid var helt eksemplarisk da..? ;-)

[♥tre små hjerter♥]

Velkommen til virkligheten:)hehe..har det samme problemet med jenta mi..det er den av utviklinga..dem skal finne seg selv,og prøve og teste ut grenser...DET ER HELT NORMALT

[OsloMor]

Det er vel sikkert en kombo av trass og at han merker at du er gravid. Våre har alltid også oppført seg bra hos andre, men kan være hemningsløse her hjemme til tider.

Ikke morsomt å ha det sånn at man bare kjefter, og slik blir det jo ofte en ond sirkel av også. Kanskje bare flytte fokus over på noe annet og bryte ut av situasjonen, istedenfor å forvente at han skal høre på deg i de gitte situasjonene. Slik vil han kanskje bli greiere å ha med å gjøre ellers også.

Lykke til iallefall:)!

[Gjest]

Jøss, du er heldig som har sluppet unna trassen helt til han er blitt SÅ gammel da! ;-) Er helt normalt dette her, og sundt. Barna skal teste ut grenser mot foreldrene, og de tester dem ut mot nettopp foreldrene fordi de vet at disse er glad i dem uansett. Ta det som en tilllitserklæring du. Er også helt normalt at de oppfører seg pent mot/ovenfor andre.

 

Ps, jeg ville ikke brukt rommet som et straffested, rommet skal være et sted han vil leke og der han sover, det skal være hyggelig. Finn heller en trapp, gang, bod el som timeout sted om du har mulighet for det.

[Tøysetipp]

Her nytter det kun med konsekvenser. Hun er 5.

 

Hun vet hva som gjelder hjemme,og hun får en advarsel. Overholder hun det ikke da så blir konsekvensen gjenomført. Ofte svært lite populært. Hun blir bært i bilen midt under restaurantbesøk hvor vi kjører hjem, ikke dra på besøk likevel. etc. Jeg er helt rolig og snakker rolig og bestemt til henne. Etter jeg ble mer streng mht det hører hun stort sett på meg. Og vet jeg mener alvor.

 

Hun har en ting med å gå rolig bak meg og snike seg opp mot meg. Lister seg inn på badet om jeg bretter klær etc. og står helt rolig og ser på meg. Mer spennende hvor nærmere hun kommer. Og når jeg lager mat og har på vifta har jeg bestandig et spøkelse ved siden av. Skikkelig uting. Skal ikke væra altså.

[FrøkenSprøken]

Hei, og takk for svar!

 

Nei, jeg har aldri skrevet at han var perfekt. Jeg har skrevet at han uten tvil har sine "feil" og "mangler" men at han aldri med viten og vilje sårer andre. Han sier eller gjør aldri ting for at andre skal bli lei seg.

 

Jeg har heller ikke sagt at han aldri kommer til å gjøre det, men jeg håper jo selvfølgelig at det ikke skjer. Jeg selv har aldri gjort det, selv om jeg i "kampens hete" med både søster og foreldre sikkert har slengt ut av meg mye dritt, men jeg har aldri GÅTT INN for å såre andre folk. Det håper jeg at min sønn heller ikke gjør.

 

 

Ja, jeg har også tenkt på å bryte ut av situasjonen, men så blir jeg så i tvil om det er riktig. Visse typer adferd fortjener konsekvens, mener jeg. Og jeg synes at han er for stor til at vi bare skal "overse" negativ adferd. Tror jeg...

Det er ikke lett dette...

 

Men godt å høre at det gjelder flere, da...

 

Og kanskje kan det også ha noe å gjøre med at jeg ikke er i form for tiden, så jeg er nok litt latere enn ellers, og finner på mindre med ham.

Jeg burde sikkert ha blitt flinkere til det, men det er ikke så lett når man er stuptrøtt og kjempekvalm. Han har ikke vært i barnehagen siden i beg. av juni, så det kan jo være det også.

At han kjeder seg sammen med meg...

 

10 dager igjen nå, så åpner barnehagen, og da blir det kanskje andre boller... Håper jeg...

[Tøysetipp]

Akkurat det er jeg uenig i. Rommet.

 

Jeg tror ikke det er skadelig for barna å bli sendt på rommet. Skal det væra så pedagogisk rett bestandig, det tar jo helt av. Jeg er jo pedagog selv.

 

Jeg setter henne ikke i en trapp eller sender henne i boden. Hun har et rom og heldigvis er det ikke så ofte hun blir vist dit så jeg tror hun slipper unna de store traumene altså.

 

Har vi fått varige mèn av å måtte gå på rommet?

 

Hun kan fremdeles leke og godt sover hun.

[3b@rnsmor-30*]

det er nok en del av uavhengighets-utviklingen.... også kalt trassalderen...

kommer til å å gå i perioder i flere år fremover..

[FrøkenSprøken]

Ja, vi har kanskje vært heldig? Han har selvfølgelig hatt sine episoder, men det har tatt kort tid å få ham på riktig spor igjen.

 

Og nei, vi bruker egentlig ikke soverommet hans, men vi er på ferie nå, og bor i min mors hus mens hun er borteist, så vi bruker hennes soverom som "time out".

[FrøkenSprøken]

Ja, perioder liker vi, men når blir en periode så lang at man kan anta at endringen er varig? Han har vært slik som dette mer eller mindre siden i mars...

[Gjest]

Min eldste var også et lam frem til 3 år, og da begynte han å tulle ganske mye. Han hadde da i tillegg en lillebror på 1 år...

 

Nå er eldste 4,5 år, og det har gått i perioder. Nå i sommer når vi har vært endel hjemme og været har vært dårlig har han hatt en vanskelig periode. Satser på at det går over nå som barnehagen er i gang og hverdagen er tilbake til normalt.

 

Minste er 2,5 år og begynte tidligere med trass. Han trasser også ute blant folk og kan slå seg vrang i bhg f eks.

[Gjest]

Jeg er også pedagog og reagerer overhode ikke pedagogisk korrekt alltid, laaaaangt i fra, hehe...

 

Akkurat det med rommet er ikke noe jeg har funnet på, men lest i flere bøker om barn og sånt, akkurat på det punktet virker det faktisk som de fleste teoretikerene er enige. Rommer bør ikke være et straffested. Så her stoler jeg på at de vet hva de snakker om, og putter ungene i trappen i stede om det er helt nødvendig med en time-out.

[3b@rnsmor-30*]

dessverre kan periodene vare lenge da...

 

tror det er viktig å overse litt og overraske med positive ting og fokusere på positiv adverd for å snu det... men jeg vet det er veldig vanskelig...

[Ronja&Odin]

skjønner man blir frustrert... og du er gravid, og sikker litt ekstra sliten... trassalderen er nok her og da er det lett og gå på veggen... men bruk time out metoder, prøv og ikke vise at du blir sååå sint, men sett han rolig på time out HVER gang... =) lykke til

[3b@rnsmor-30*]

kan det være en reaksjon på at du er gravid? (om jeg fårstår nicket ditt riktig........)

[FrøkenSprøken]

Ja, det er vanskelig, men hvis jeg hadde følt med hele mitt hjerte at det var den riktige tingen å gjøre, så hadde jeg skulle klart det. Det er liksom det som er problemet... Problemet er at jeg ikke vet om jeg synes det blir riktig å bare overse adferden hans. Det var riktig før, men nå er han en så stor gutt, at jeg føler det blir litt feil.

 

Men jeg vet ikke...

 

Jeg liker best barn jeg får betalt for å oppdra, og som jeg vet at jeg blir kvitt klokken 14.30 uansett. De venter i allefall med å terge meg til jeg har fått gnidd søvnen ut av øynene, og fått meg en kopp kaffe. Dessuten terger de meg bare i 45 min om gangen, og så får jeg 10 min fri;)

[Tøysetipp]

Jeg skjønner. Der er nok jeg litt steil. Hun må gå på rommet.

[FrøkenSprøken]

Ja, det kan det sikkert være. Han vet jo at vi skal få baby, og han gleder seg enormt til det, men samtidig vet han jo at det er "babyen" som gjør at jeg er kvalm hele tiden, og derfor ikke klarer å gjøre det samme som ellers. Han føler seg sikkert tilsidesatt på et vis...

 

Samtidig har denne oppførselen holdt på en stund, og det er bare en mnd siden han fikk vite at jeg var gravid. Men oppførselen har kanskje blitt enda værre siden da... Hmm...

Men DET er det ikke så mye jeg kan gjøre med, gitt. Kvalmen vil vel gi seg snart, men enn så lenge gjør jeg mitt beste, selv om det ikke alltid er godt nok...

[3b@rnsmor-30*]

hehe... skjønner deg veldig godt altså!

 

nei det er et dillemma det der... er ikke lett å være mamma...

vet ikke helt hva jeg skal foreslå jeg.... det er veldig anderledes på jobb og hjemme...

jeg har jobbet på SFO og i barnehage i nesten 10 år nå...

[Nummer 3 kom i november :)]

Hehehehe, snakker vi om den eksemplariske gullungen nå???

[lÅktiHaUDe]

Jeg også trodde den store trassalderen var rundt 3 år, det var til jeg oppdaget 5.5 - 6 års alderen DEN slår alle rekorder ihvertfall her i huset er midt inne i den nå og vi vet nesten ikke hva vi skal gjøre. Konsekvenser?? Tja hjelper der og da, men 1 time etterpå så er det på an igjen phu..

[solfrøken-♂♂♂]

Når storebror har sånne trasseperioder bruker vi denne såkalte "time-out" greia mye! Han blir satt i trappa og må sitte der å tenke seg om. Går opp å snakker med han etterhvert og er han ikke klar for å snakke med meg sitter han litt til =)

 

Nå har han ikke vært i trappa på flere mnd...

Vi begynte vel rundt 3 års alderen med dette.