moralsk dilemma... hva synes dere?

[Anonym bruker]

far kommer i fengsel,skal sone en dom på 5 år,mor blir alene med ett barn på ett år.

har ingen mulighet å klare å beholde huset ,da hun er ferdig med permisjon og ingen jobb å gå tilbake i..

 

staten annser henne som alenemor i forhold til ekstra barnetrygd,men ikke i forhold til overgangsstønad osv...

 

hun vurderer å si det er slutt med samboeren,for å kunne beholde hus og få rettigheter som alenemor...

[KaMa]

Jeg ville gjort det. Men så ville jeg nok vurdert å gjøre det slutt med samboeren uansett, hvis han hadde stelt seg sånn at han forsvant for fem år og lot meg sitte igjen med ansvar for heim og barn.

[Anonym bruker]

Jeg hadde gjort det..

[Anonym bruker]

Har en venninne som var i den situasjonen. Hun ble alene før fødsel, riktig nok, og til barnet var ett og et halvt år..

 

Vet ikke helt hvordan hun ordnet seg, var for det meste i perm den tiden. Men alene var hun jo!!

Ingen andre enn henne måtte hente/levere storesøster og ordne opp i hverdagen. Fikk hjelp til å sette opp budsjett osv slik at alt skulle gå.

 

Å være alene sånn, mens mannen kunne ta utdannelse osv, burde gitt tittelen hverdagshelt!! Hun visste jo han ventet på soning da de møttes, men virkeligheten slo jo ikke ordentlig inn før brevet kom.

Synes hun var veldig tøff. Gikk ut i jobb etter perm og fikk da rimelig barnehage, men OS fikk hun nok ikke..

 

Hadde jeg vært henne, ville jeg nok "vært alene" den tiden. Han kunne jo ikke bidra med noe, uansett. Fikk perm til fødsel og dåp, men utover dette var han jo ikke til stede.. ensomt, på lik linje med en alenemor. Familien burde ikke straffes for en ting far hadde gjort for mange år siden..

 

 

 

 

[Gjest -<<-]

Jeg tror vedkommende kan ha rett på fulle eneforsørgerstønader selv om hun er sammen med far. Vurderingen går så vidt jeg husker på noe a la "ekteskapslignende forhold" og herunder skal ikke kun vurderes hvorvidt de kaller hverandre kjæreste.

 

Svindlet hadde jeg på prinsipp ikke gjort, men jeg har vanskelig for å se for meg at jeg ville ønske å fortsette et forhold med noen som hadde prestert å pådra seg fem års fengsel. Det er en ganske heftig straff etter norske standarder.

[Anonym bruker]

reglene er desverre slik at man har rett på utvidet barnetrygd men ikke andre ytelser...så lenge far fortsatt har adresse på felles hjem..

[Anonym bruker]

Hadde aldri blitt sammen med en som hadde gjort noe som kvalifiserte til 5 år i fenglsel. Og hadde den jeg bor sammen med gjort noe sånt etter at vi ble sammen hadde han forsvunnet ut av livet mitt fortere enn svint.

[Gjest -<<-]

Men han bor der ikke, så han kan helt legalt melde adresseendring til fengslet. Du er på ingen måte pliktig til å ha en fast bopel i tillegg til institusjonen du soner på.

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok gjort det ja... 5 år er ganske så lenge!

 

Han må vel endre adresse i folkeregisteret, men han kan jo kanskje "flytte hjem" til mor og far i en periode?

 

 

[Anonym bruker]

Jeg hadde sagt jeg var alene til Nav, uten tvil.

Man er jo alene. man har jo ikke noe kjæresteforhold igrunn til en som sitter i fengsel. Ikke bidrar han økonomisk. Ikke hjelper til i heimen. Man er alene om utgifter og barnet så da mener ejg man kvalifiserer til OS.

 

[Anonym bruker]

hadde absolutt sagt ifra at jeg var blitt alenemor. skal han i fengsel i 5 år, så er du jo og så alenemor. han kan ikke hjelpe til med barn eller bidra til husholdningen, ergo:alenemor.

[Anonym bruker]

ja det er jo noe galt med systemet når man kvalifiserer som enslig forsørger ii henhold til barnetrygd men ikke os...