Jeg avskyr mannen til min beste venninne. Flere?

[Anonym bruker]

Har aldri likt han, men prøver alt jeg kan for å finne positive sider ved han som gjør han mulig å like. Men det er sannelig ikke lett. Han er lite intelligent, eiesyk ovenfor henne, ingen humor osv. Eneste positive egenskapen jeg kan se han har er at han er flink med barn. Mannen min kommer heller ikke overens med han, så vi fire gjør sjelden noe sammen. Jeg syns det er så trist:( Hun hadde fortjent så mye bedre. De har vært sammen i ti år, og jeg håper ikke lenger det blir slutt siden de nå har barn sammen. Så jeg må bare lære å leve med han, siden vi jo alltid kommer til å ha kontakt.

 

Bare et hjertesukk fra meg...

[Anonym bruker]

Jeg vil heller at venninna mi skal hate mannen min enn å elske han!

[Gjest ✿biss med twins✿]

Den er lei..godt at han er flink med barn i det minste:) Jeg har et par sånne, men noen ganger må man bare bite ting i seg.

 

Heldigvis digger jeg kona til min bestevenninne:-)

[Anonym bruker]

Jeg sitter i den andre enden... Har ei venninne som ikke liker mannen min. Veldig sårt... Du prøver i alle fall, hun legger ikke skjul på at hun ikke liker han og heller gjrene litt bensin på bålet dersom jeg forteller henne om en krangel osv... Har sluttet med det da. Hun har til og med prestert å si at eksen min var MYE hyggeligere å være sammen med. Ja ja, at han rundlurte MEG er mindre viktig da, siden hun og mannen ikke har tilfredsstillende sosial omgang med meg og mannen på lørdagskvelden...

 

Hva med det faktum at mannen min gjør meg lykkelig??

[Anonym bruker]

Huff da. Ikke lett den heller.

 

Venninnen min vet ikke at jeg ikke liker han. Det skjuler jeg så godt jeg kan. Hadde jeg enda vært overbevist om at han gjorde henne lykkelig, men det tror jeg ikke. Hun må alltid dekke over for han da han ikke kan å oppføre seg, og hun kommer alltid i siste rekke (men finner seg i det av en eller annen merkelig grunn). Ikke det at hun er bånn ulykkelig, men hun kunne hatt det så mye bedre. Men nå er det engang blitt sånn, så det er ikke annet å gjøre enn å gjøre det beste ut av det.

 

Hi

[Anonym bruker]

Jeg avskyr også mannen til bestevenninna mi. Dypt og inderlig faktisk. Han er utro, gjerring, kjefter og bruker sjellsord. Kommanderer henne rundt og detaljestyrer alt hun gjør. Det er leit at det er som det er, jeg kan ikke stå å se på dette uten å snakke tilbake til dusten og det går utover henne. Nå møtes vi nesten alltid uten han og det er absolutt ikke det jeg vil. Jeg ønsker å se noe fint i han, og det må jo være mulig for bestevenninna mi må jo nødvendig vis gjøre det. Den dagen hun bestemmer seg for å flytte vil jeg stå klar med flyttebil.

 

Hilsen Lille Nøtt.

[Anonym bruker]

JA!!

 

Mannen til venninna mi var en av mine kamerater...

Men så giftet de seg, og han forandret seg helt!

 

Nå er han utro (mest sannsynlig), og han banker henne fra tid til annen.. Jeg har sagt hva jeg synes om han, og hun og jeg er venner fremdeles, men jeg NEKTER å ha noe med han å gjøre.

Han er verdens største drittsekk og bryr seg ikke om noen andre enn seg selv.

 

Hun er mer enn velkommen til oss, men han får ikke sette fot i huset vårt igjen.

[Anonym bruker]

Jeg liker ikke mannen til venninna mi, vi var bestevenninner men siden hun ikke kan dra noe sted uten han har vi sklidd ganske mye fra hverandre.

 

Nå skal det sies at det ikke er han som forlanger å få være med det er ho som ikke vil dra noe sted om han ikke vil, slik har hun vært i alle forhold hun har hatt.

 

Ikke kom ho på sykehuset når jeg la der under observasjon fordi jeg kunne miste barnet mitt siden jeg ikke ville/orket å ha han der også når jeg sleit så mye følelsemessig.

Ho missa til og med bryllupet mitt fordi han skulle jobbe..................... Og jeg vet han sa til henne at ho måtte da dra selv om han skulle jobbe.

 

Jeg er ganske sikker på at han har masse gode sider, men jeg og han har så dårlig kjemi at det rett og slett er slitsomt å være i samme rom som han og ikke gjør det bedre at de ble sammen mens han hadde samboer som han har barn med.

 

Men jeg sier ingenting , jeg har ikke noe med det, de har ordnet opp seg imellom han er en god far for banret sitt og det virker som om de begge har en god tone med eksen hans.

 

Han gjør venninna mi lykkelig det er jo allt som egentlig spiller noen rolle.

Men det er trist det ble sånn, for jeg savner henne.