Gå til innhold

når kvelden kommer, kommer tankene.. Ble vist langt det her.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vet egentlig ikke hva jeg vill eller hvor jeg vill med å skrive det her, men må få ut noen tanker og frustrasjon.

 

Får ett år siden flyttet min samboers sønn til oss (han er nå straks 5år). Jeg følte i grun at jeg ikke hadde noe annet valg en å svare ja til dette. Gutten hadde det ikke noe serlig bra hos sin mamma, å jeg er jo glad i gutten. (har vært i livet hans siden han var bare noen mnd gammel)

 

Men med mitt ja til dette følgte det også noen krav. Spesielt siden vi da fikk to barn i hjemmet på heltid. (jeg hadde termin i okt, gutten flytta hit i aug) Jeg stilte bla krav om at min samboer måtte stille opp mer og ta mer ansvar hjemme. I form av hus arb. Hjelpe til med ungene, stå opp om morgenene i helgene osv. helt enkle hverdags ting. Det siste var at han MÅTTE bli flinkere til og styre økonomien sin.

Med andre ord, bli voksen og ta ansvar. Noe han sa ja til..

 

Men her sitter jeg da. ett år etter. Har i grunn ikke sett så mye til disse forandringene jeg ble lovet. Kan telle på en hånd de gangene han faktisk har stått opp med ungene det siste året. Å økonomien har i grun ikke blit noe bedre den heller. Så det var vist bare store ord som kom fra han for ett år siden.

 

Jeg begynner å kjenne at jeg i grunn har fått nok av alt og alle. Min samboer, hans familie (svigermor), mamman til min stesønn. Men så er det da denne lille nydelige 5åringen som kommer og sier "jeg er gogutten din jeg". Han har ikke hatt det så greit her i livet. Å har først nå fått ett stabilt liv.

 

Men jeg føler meg som en alene mor til to, der det ene barnet ikke er mitt og i ett forhold som ikke fungerer. Å det er ikke noe go følelse og ha. Sånn ting er nå har ikke jeg det noe bra og jeg føler at jeg ikke klarer og være en go mamma for min lille gutt. For all min energi går til å få dagene til å gå rundt. Har prøvd og snakke med min samboer om dette MANGE ganger, men det er som å snakke til veggen. Han blir sint og går. Det er veldig mye mer også som gjør at jeg føler det som jeg gjør. Føler at jeg ikke har noe mer å gi og at forholdet i grunn går bare en vei. Men så er det denne 5åringen da. Som gjør at alt blir så vanskelig. Når kvelden kommer og alle sover da kommer tankene, frustrasjonen og tårene.

 

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Hei!

Hørtes ikke ut til å være en enkel situasjon, forholdet er ikke så bra som det burde, du blir utslitt av å være alene "2 barns mor". Ikke av å være mor, men av alle di voksne rundt deg som ikke viser deg den respekten du fortjener.

Og hadde sikkert hatt det bedre alene med gutten din, men så var det denne 5åringen da.. Det er han som holder deg igjen forstår eg.

Nå er han så glad i deg, å vandt med å ha deg rundt seg at han vil få et stort savn viss du flytter, men så kunne han jo sikkert komt å besøkt deg av og til?

 

Skrevet

Hei.

Du forstår helt rett. Har rett og slett ikke samvittighet til å påføre min stesønn enda mer sorg (om man kan kalde det for det). Han har vært igjennom så mye fra før at han ikke trenger noe mer liksom. Han er jo min go gutt på så mange måter og jeg vill ikke at han skal lide oppe i alt det her. Men er jo til syvende og sist han det går utover.

 

Jeg har tenkt mye på om jeg skal kontakte fam.vern kontoret. for en samtale med de.

Om noen utenfra kan hjelpe oss med alle problemene vi har oss i mellom og med andre. (samboers x og mamma) Er ganske så komplisert hele saken egentlig. Men det hele ender opp med at jeg føler at min svigermor heller vill ha min samboers x som svigerdatter en meg. Har ikke med sjalusi og gjøre, men med fakta. Ting hun gjør og måten hun oppfører seg på. Bla. så bor x'en hos min svigermor for tiden. Selv om hun har egen familie i nærheten hun kan bo hos.

 

Off, ting er bare vanskelig og komplisert. Å jeg begynner å kjenne at de små hverdags tingene som jeg ikke har bryd meg om før begynner å bli vanskelige og foholde seg til.

 

Takk for svaret ditt. :)

Gjest Antarctica
Skrevet

Kontakt familievernkontoret NÅ. Tenk om dette fører til brudd! Hvem er det da som blir aleine...? Jo, gutten som har to umodne foreldre.

 

Bestill husvask hver uke av en vaskehjelp. Krev at mannens lønn går inn på din konto. Gjør skriftlige avtaler. Berg deg sjøl, så berger du ungene.

Skrevet

så trist at du har det slikt.. men så god og omtenksomt menneske du er.. du har et stort hjerte..hadde det vært noen andre så hadde de tenkt på seg selv og sitt eget, men at du har tatt til deg denne guttungen og behandler han som din egen..det syns jeg er stort!!

du virker som en fornuftig og tålmodig kvinne.. virker som samboeren din ikke er klar over hva han har og er visst utakknemlig og tar deg for gitt.. hadde han satt pris på deg og alt du gjør hadde han bidratt med mer.. han trenger en vekker.. så han innser hva han har..kanskje du skal bare flytte ut for en periode slik at han innser hvordan det er å takle hverdagene, økonomien og alt som følger med?!

ønsker du å bli i forholdet? hvis du gjør det og han ønsker det samme så er det jo håp...

ønsker deg lykke til ihvertfall..

Skrevet

Tusen takk for svarene. :)

 

Skal kontakte fam.vern kontoret. Så jeg i alle fall får snakket med de. Så skal vi ha ett møte med min stesønns mamma, høre om hun har mulighet til å ha han litt mer i en periode. Han savner mamma veldig, noe han viser ved og ikke spise bla. Å det er jo ikke bra for en veldig aktiv gutt på 5år. Jeg prøver så godt jeg kan, men hvem kan erstatte mamma. Ikke jeg i alle fall.

Det med vaske hjelp hadde vært noe, men har liksom ikke pengene til det. desverre.

Jeg ønsker å bli i forholde, men er ikke sikker på hvor lenge jeg orker om det ikke blir forandringer på en del ting.

Men får vi ta en ting om gangen. Fam.vern kontoret først. Så kanskje det skjer noe.

 

  • 4 uker senere...
Skrevet

Hvordan gikk det på fam.vern-kontoret?

Håper ting bedret seg for dere.

Skrevet

Vet du hva!

Jeg blir så glad når jeg leser det du skriver.

Takk for at det finnes slike mennesker som deg.

Andre hadde kynisk tenkt på seg selv og sin egen sønn.

Men du tenker faktisk på den vesle gutten på 5 år som om han skulle vært din egen sønn.

Jeg synes du viser kvaliteter som er sjeldne. =)

 

Håper du får hjelp gjennom familievernkontoret og at din mann innser hvilken skatt han har funnet i deg. Vell verd å ta vare på.

=)=)

Lykke til til deg!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...