Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #1 Skrevet 5. august 2009 Vi er samboere og har vært sammen i maaange år. Enda har vi delt økonomi. Han tjener godt, faktisk 4 ganger mer enn meg for øyeblikket. Jeg er gressenke med to små barn annenhver mnd. Da har jeg 5000,- kr per mnd å bruke på meg og barna etter at regningene mine og bhg er betalt. Har prøvd å ta det opp med ham at det er altfor lite penger, og at klær, leker og barneutstyr koster. Han sier at han også har dårlig råd. Det har han absolutt ikke. Nå måtte jeg spørre han om noen tusenlapper for å kjøpe ting til dåpsselskapet, da ble han sur og svarte på en måte som fikk meg til å føle meg dårlig. Som om jeg spør faren min om penger liksom. Jeg har minus på kontoen hver mnd, heller det enn å spør han om penger. Hvor normalt er det å ha det sånn? Jeg synes han er skikkelig kjip og lurer på hvordan jeg skal få han til å forstå at dette går ikke.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #2 Skrevet 5. august 2009 Si at om han ikke spytter i mer i fellespotten, så flytter du med ungene, for da får du støtte av staten i stedet. Så kan han sitte der å gnukke på pengene sine.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #3 Skrevet 5. august 2009 Ja, og en ting til; så tvinger NAV ham til å betale bidrag, noe som kommer til å koste ham siden han har 4 ganger så mye i inntekt som deg;)
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #4 Skrevet 5. august 2009 Men barna er ikke hans, er det HI? Slik jeg forsto det ut i fra det du skrev: eg er gressenke med to små barn annenhver mnd. Så han har vel ikke pliktig til å betale deg noe som helst, når barna ikke her hans. Men skjønner ikke hvorfor du bor sammen med en gjerrigknark.
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #5 Skrevet 5. august 2009 Beklager...jeg misforstå. Skjønte ikke helt hva gressenka betydde, men gjør det nå. 22.05
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #6 Skrevet 5. august 2009 Min kan også være litt gnien den måneden han er borte, hvis jeg har betalt noen av mine regninger fra hans konto, så kan jeg få kjeft og en lekse om hvor uøkonomisk jeg er.. Men når han tjener så mye bedre enn meg(3-4 ganger mer), så syns jeg det er merkelig at han ikke kan unne oss to som går hjemme mer enn han gjør. Når han er hjemme er han ganske spandabel, og kjøper det meste vi trenger av mat og klær. Vi kommer til å lage en felles konto til alle utgifter vi har, og betale en viss prosent av lønnen vår inn på den hver måned. Men det blir ikke før vi har giftet oss til neste år. Har liksom ingen gode råd å komme med, men nå vet du i alle fall at vi er flere med smågniene menn..
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #7 Skrevet 5. august 2009 Må bare få ta med at da vi skrev samboerkontrakt, skulle han ha med at bilen og de 400000,- han satt igjen med etter å ha solgt leiligheta som vi begge hadde bodd i over 5 år var hans... Når jeg tar det opp med han, får han meg til å høres grisk ut om dere skjønner. At jeg kommer og skal loppe han for noe og at jeg har et altfor høyt forbruk av penger. Vel, det er ikke mye unødvendig jeg kjøper for å si det sånn. HI
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #8 Skrevet 5. august 2009 Kanskje du skal sende han en regning for den tiden du tar deg av barna hans, mens han er borte? Jeg bodde sammen med en sånn mann. Gnierfaktene hans tok knekken på hele forholdet, så jeg tok barna med meg å flyttet fra han. Har det mye bedre nå og han må betale rikelig med bidrag:=)
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #9 Skrevet 5. august 2009 Hørt på maken til gjerrige menn dere har... Vi har felleseie, og det betyr ikke at vi stiller med like mye økonomisk hver mnd. Mannen min tjener vel ca dobbelt av det jeg gjør. Men jeg bidrar da mye mer enn han i huset feks. Det teller det også
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #10 Skrevet 5. august 2009 Vi har delt økonomi, og deler alle inntekter og utgifter, selvom jeg tjener mer enn han. MEN i samboerkontrakten har jeg særeie på en del... Det er vel ikke gnient?? Skal min arv deles med han? - Altså dersom vi går fra hverandre? Det er urimelig, spør du meg...
Anonym bruker Skrevet 5. august 2009 #11 Skrevet 5. august 2009 Når han har tatt deg og dermed ungene til seg så er det en selvfølge at han skal betale for det som trengs.De er jo en familie!!
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #12 Skrevet 6. august 2009 Huff, fikk ondt helt inn i hjerterota... Unnskyld meg, men det skal jo ikke være slik et forhold. Man bryr seg jo om hverandre og vil hverandre det beste... Mannnen min og jeg har hatt felles økonomi fra dag 1, og er glad for det. Hadde ikke hatt hjerte til å la han gå blakk på slutten av mnd, mens jeg skulle hatt penger til det jeg skulle ønske og trenge. Vice versa her. Det er han som tjener penger, jeg har ikke fødselspenger engang. Og han gjør aldri mine eller krav fordi det er han som tjener penger her i husholdet, det er våre penger. Du må ta det opp med han, og spørre deg selv om dette er noe som du vil leve med?
Anonym bruker Skrevet 6. august 2009 #13 Skrevet 6. august 2009 Når det gjelder det en har arvet, vil det følge den som arver uansett kontrakt eller ikke. Så om man går fra hverandre etter at en har fått arv, vil partneren din ikke ha krav på den delen, uansett om pengene er tilstede fremdelses eller invistert etc. Ellers synes jeg det er greit med : Felles familie, felles økonomi . Det er da vel ett fett hvem som tjener mest, bare familien går rundt på best måte???? Sånn gjør vi det hos oss i alleflall. Kunne ikke falle meg inn å kreve at mannen min skulle betale like mye som meg om jeg har større inntekt, ei heller latt mann og barn ha mindre penger enn meg fordi det kom mindre inn på han konto! Er det for noe tull????? De med mer penger har hverken rett på å styre økonomien, mer fritid, mer goder etc enn den av dere som tjener minst.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå